Fredrik Ladings blogg

De aller fleste som bor på Ensjø-området har før eller siden gått over Ensjø torg.

Det er fint, det er nytt og det er en viktig del av det som er og videre kommer til å bli Ensjøbyen.

Folk er stort sett enige om at det er en fin oppgradering av den gamle Narvesenkiosken og parkeringsplassen som lå der tidligere. Men under oppføringen har det blitt gjort noen store designfeil, som gjør det frustrerende for fotgjengere.

Dette gjelder særlig fotgjengerovergangen over Ensjøveien og den smale gangveien mot t-banen/Kampen på vestsiden av torget.

Sammen med trafikklysene som er montert relativt nylig, fører denne løsningen til opphoping og kø av fotgjengere, barnevogner, syklister og sparkesyklister som skal over Ensjøveien, og bort til t-banen

Problemer
1. Den kombinerte gang- og sykkeltrasseen på vestsiden av Ensjø torg er alt for smal

 

 

 

 

 

 

 

2.  Fotgjengerovergangen ligger ikke plassert rett mot gangveien mot t-banen

Fotgjengere som krysser over Ensjøveien må gå gjennom to «90-graders vinkler» dersom det er mer enn et knippe fotgjengere som kommer om gangen. Særlig gjelder dette om de møter fotgjengere som skal andre veien. Korteste vei på kryss blir for smalt.

 

3. Syklister som kommer i sykkelfeltet må inn samme sted som fotgjengere.

4. Det hoper seg opp mellom gangveien og fotgjengeroverganen

Fotgjengere som ikke skal inn til t-banen, men fortsette videre langs Ensjøveien, må vente på at andre fotgjengere skal gå ut og inn den smale gangveien over torget.

Viktig å ta til betraktning

Selv om det finnes en bredere passasje på østsiden av torget er den tynne stien på vestsiden den desidert mest brukte. Hovedgrunnen til dette er at hovedgangveien ned Gladengveien ligger på denne siden.

Dette betyr at stien brukes av de aller, aller fleste som bor i Ensjø-, Valle-, Tiedemanannsjordet-området som kommer ned Gladengveien.

Forslag til endring

1. Utvide gangvei og legge inn eget sykkelfelt mot rampa til brua over t-baneskinnene mot Kampen

2. Utvide fortauet i Ensjøveien som kan ta unna flere fotgjengere

3. Øke intervallet på grønt lys for fotgjengere som krysser Ensjøveien

Kronikkgenerator

Dagen i dag er dagen da fremtidsdrømmere over hele kloden går inn i et kollektivt sukk når de oppdager at deres barndomsdrømmer om flyvebrett og selvsnørede sko ikke ble en realitet.

Jeg husker selv hvordan det var for min del, og samtalen jeg hadde med mamma om temaet. Jeg var 10 år gammel, gikk i tredjeklasse på Mortensrud skole, hadde nylig sett «Tilbake til fremtiden 2» på video, og 21. oktober 2015 var en dato som var uendelig langt unna.
Mamma forklarte meg konseptet. «Fredrik, i 2015 er du 33 år gammel». Tankene mine løp løpsk!

For det første ville jeg oppleve flyvende biler og hologramreklame, noe som i seg selv vippa 10 år gamle meg selv av pinnen.

For det andre visste jeg at jeg ville være i tredveårene og trolig ikke forstå hvor fantastisk flygende rullebrett faktisk var. Jeg var nærmere Marty fra 2015 enn Marty fra 1985. Gørrgammel. Jeg hadde ut i fra mine egne tanker; barn i skolealder, jeg bodde i hus på Oppsal og jobbet som filmregissør. Ikke at det var noe galt med å ha unger og bo i hus, men bekymringen min lå der:

Kom jeg i 2015 til å være i stand til å leke og sette pris på kule ting? Hadde jeg fremdeles en nysgjerrighet om fremtiden? Svaret er ja – ja, det er jeg. Og det kommer jeg aldri til å slippe. Mitt 10 år gamle selv hadde vært overrasket, men noen ting er heldigvis bedre enn man drømmer om.

Ha en fantastisk fremtidsdag, ta vare på drømmene, og husk at det bare er fire år til Blade Runner.

1. Shabby chic

Harry og glorete interiørtrend som hadde sin storhetstid for 15 år siden.

2. SOL.no

Nettside voksne nybegynnere på internett satt som default hjemmeside da de anskaffet modem på 90-tallet, og av gammel vane ikke har endret.

Det er ikke alltid jeg har tid til å skrive mine Grand Prix-meninger. Men hvis jeg har det, gjør jeg det. Her er mine terningkast for dagens semifinale.

1. Malta: Firelight – «Coming Home»
Kassegitardrevet powerballade med skurrete og masete lyd. Godt forsøk, men det er liksom ingenting som er veldig bra med den. Terningkast 2

2. Israel: Mei Finegold – «Same Heart»
Masete europoplåt, med brekk og det hele. Dyp kvinnestemme. Det er ikke noe spesielt med denne heller egentlig. Ikke noe direkte stygt å si, og heller ikke noe pent. Kjedelig og generisk. Terningkast 2.

3. Norge: Carl Espen – «Silent Storm»
Usikker om det er fordi jeg er partisk fordi låta er norsk, eller fordi det er en god låt. Jeg liker den såre og melakolske tonen og veldig gode vokalen. Dette er en skikkelig deppelåt det er verdt å ta frem om man er 17 år gammel og har kjærlighetssorg og jeg kjenner det i hele kroppen. Terningkast 5.

Georgia: The Shin and Mariko – «Three Minutes to Earth»
Det finnes deler av denne låten jeg syns er kjempebra og en del jeg ikke aner hva er og en del som er rett frem masete. Jeg liker 70-tallsprogdelen, den etniske gitaren er kul, men jodlinga blir for mye. Alt i alt et underholdende bidrag jeg vil høre en mer polert studiovariant av. Terningkast 4.

Polen: Donotan & Cleo – «My Slovanie – We Are Slavic»
Er dette en feil, eller er har polen sendt en låt som handler om å være slovensk? Låta er ikke spesielt kul og jeg likte den ikke. Ikke noe mer å si der. Terningkast: 2

Østerrike: Conchita Wurst – «Rise Like A Phoenix»
Se her ja! En fyr med skjegg i gallakjole. Jeg liker denne pakka! Liberalt og fint osv, men låta er jo begredelig kjedelig. Høres ut som en Bond-låt som ikke kom helt frem. God stemme som med letthet kunne blitt brukt til teatralsk rock fremfor teatralsk gørr. Terningkast: 3

Litauen: Vilija Matačiūnaitė – «Attention»
Det høres veldig amerikansk ut og kunne lett vært laget at Miley Cyrus. Låta kan lett spilles på de litt kjedeligere radiokanalene, men det går ikke helt hjem hos meg. Masete med mye lyd og en typisk låt som tar seg bedre ut på skive. Terningkast: 3

Finland: Softengine – «Something Better»
Powerplåt fra våre finske venner denne gangen. Jeg liker Killers, Ash og Travis og dette er rett ned den linja. God snekra stadionpop som er drivende radiovennlig. Jeg blir kjempeglad av å høre på dette, moro og spennende og samtidig sårt. Terningkast: 5

Irland: Can-Lin (featuring Kasey Smith) – «Heartbeat»
Som kommentatoren sa, det høres ut som en irsk låt, men man hører det skurrer. Svenskene har vært bortpå og lagt på en umiskjennelig svensk sound på den. Denne er som skapt for Grand Prix og det blir derfor hakket for generisk. Modulering, brekk og hoing. Det er dette showet handlet om på 90-tallet, men har vi ikke kommet videre? Catchy er den jo.. Terningkast: 4

Hviterussland: Teo – «Cheesecake»
Kjedelig poplåt. Terningkast: 2

Makedonia: Tijana – «To The Sky»
Dette er det låta fra Irland ikke er. Ligner litt drivmessig, men den er mye mer spennende. Jeg er en rev etter chiptune-musikk og det hjelper på å legge på det. Det er ett eller annet med denne låta som oser sommerkvelder kjørende i bil. Litt russelåtaktig på en positiv måte som får frem en god følelse i meg. Terningkast: 4

Sveits: Sebalter – «Hunter of Stars»
Der kom fela! Terningkast: 3

Hellas: Freaky Fortune feat. RiskyKidd – «Rise Up»
Meh. Terningkast: 2

Slovenia: Tinkara Kovač – «Round And Round»
Her har vi begge til felles at Ian Anderson er en av våre store helter. Synd dette ikke kommer frem i musikken hun spiller. Dette høres mer ut som E-Type enn Jethro Tull. Jeg vet hvor hun vil, men dit kommer man ikke med dette. Terningkast: 3

Romania: Paula Seling & OVI – «Miracle»
Når man tenker på rumensk musikk er det lett å tenke rare Øst-Europeiske toner og hva enn det oppgulpet O-Zone var, men dette er jo ganske åleit. Kommer aldri til å vinne, men det er godt å høre at Romania kan lage god teknopop om de vil. Jeg ønsker denne her velkommen på en av radiostasjonene jeg hører på. Terningkast: 4

NRK viser i år at Eurovision har utviklet seg. Med er mer indieuttrykk enn tidlige er det endelig hevet over en hver tvil at Grand Prix har blitt kult. Dette virker litt som en forlengelse av By:Larm, og jeg er hundre prosent med på leken. Det blir hippere og mer seriøst.

Melodi 1: Hilda og Thea Leora – Best Friend’s Boyfriend
Fengende tverrskandinavisk samarbeid, melodien er god, men desverre låter det litt surt. Noe det desverre ofte gjør når uerfarne artister går på scenen i Grand Prix. Jeg velger å tro at det sjuler seg noe bra under nervene. Men, har du hørt den før? Det tror jeg, jeg har gjort. Det låter litt Robyn og ser ut som Bobbysocks. Terningkast 3

Melodi 2: Mo – Heal
Never give up! Kanskje den mest standarde frasen å komme med i eurovisionsammenheng. Her skal det spilles på følelser! Syns kanskje det blir mye av det til tider. Michael Jackson-inspirert danse- og syngenummer. Jeg liker det, men det blir litt mye power-pop for at jeg skal elske det. Stilmessig vil jeg trekke paraleller til Culture Club og Boy Georges androgyne selvsikre utstråling. Det kan jeg like! Dommerne sier smakfullt, jeg sier meg enig.
Terningkast: 5

Melodi 3: Dina Misund – Needs
Singer/songwriter uten å ha skrevet låta selv. Ren countryplate i moderne countryform slik vi har lært å like det på hitlistene de siste årene. Dame mer eller mindre alene på scenen med gitaren er kanskje litt Skavlan, men jeg ser jo at det ikke er mulig å gjøre så mye av dette. Det er stilrent, tradisjonelt og vakkert. Jeg har en softspot for countrysjangeren og dette varmer et steinhardt bygutthjerte.
Terningkast: 5

Melodi 4: Linnea Dale – High Hopes
Ikke en stor overraskelse at hipsterprinsessa Linnea kom til å gjøre en elektropoplåt med tunge lyder. Låta er åleit den, men jeg føler litt at jeg befinner meg i 2009. Mangler noe originalitet og «it». Dale er så helt klart talentfull og kreativ. Skulle ønske at hun var litt mer kreativ på denne her. Hun safer og det straffer seg.
Terningkast: 4

Melodi 5: TIMBRE & Frikk Heide-Steen feat. Ida Stein – Frozen By Your Love
Er det noe galt med lyden? Vokalen høres så mye høyere ut enn beaten. Standard danselåt man kan høre hundrevis av ute på byen i Oslo for tiden. ikke noe som vekker iveren i meg, men jeg kan godta det. Jeg er fan av taktskifter og progressiv gli i låter, men det blir litt mye. Mjeh..
Terningkast: 3

Generelt utsagn i kommentarfeltet: «Jeg skal aldri se på NRK fordi #Mammon er slakta på twitter og Dagbladet har kastet en ener til Berrum & Beyer. Kanalen burde legges ned og lisensen bør oppheves».

Håpløst utsagn basert på hva én avis mener om et program. Selv skal jeg se på det og sette meg en egen mening. Minner også om at samme avis ga ett av norges lengstlevende show; Nytt på nytt, samme eneren. (Ja, dette var det Moslet som gjorde og han står som ansvarlig redaktør bak Berrum & Beyer, jeg vet, jeg vet).

Er ønsket at det blir mer Allsang på grensen, Bonderomantikk, Senkveld, Fangene på fortet og hva nå de andre sylfolkelige, lavpanna, innholdskløse, altomfavnende, intetsigende programmene heter?

NRK har i det minste baller nok til å prøve noe nytt, mens de andre kanalene bare rehasher ting de vet virker. Så om Berrum og Beyer ikke er noe bra? Det har hvertfall blitt gjort et forsøk på å gjøre noe annet.

NRK er allmennkringkaster. Det betyr at de må lage tv som omfatter alle selv de smaleste gruppene. Et kremeksempel på dette er «Der ingen skulle tru..» som mer eller mindre starta med at Oddgeir Bruaset hadde en idé for et program for folk som var interressert i litt smale historier fra landet. 1 million seere per program senere ble det telefonstorm til NRK da de skulle legge det ned etter 10(?) sesonger.

Andre ting som kan nevnes er «Ikke gjør dette hjemme» som er et produkt av at Schrødingers katt-redaksjonen kjeda seg. Senere solgt til hele verden for noen millioner.

De viser også samiske nyheter, nyheter på tegnspråk, nyheter for barn og nyheter og reportasjer for minoritetene som bor i landet vårt.

Dette er så smalt at tv2 neppe har finansiering til å gjennomføre dem.

NRKs lisens bidrar altså til en bredde som ikke kan eksistere i et rent kommersielt marked. Og når det kommer til sporten er «reklame» det vil si de 10 sekundene med logoer som er før hver sportsending er dette helt nødvendig å ha med grunnet sponsorer til idretten. NRK kunne rett og slett ikke vist idrett uten. Noe som er synd også fordi det er vedtatt at sport som er av allmenn interresse skal vises på almennt tilgjengelige kanaler.

Og hvorfor lisens og ikke betalt over statsbudsjettet? Jo, fordi det gjør at NRK har en fast inntekt og i mindre grad påvirkes av de som sitter på tinget. Noe som gjør at de kan ha en journalistikk og en stil som de selv velger. Uten styring fra toppen.

Chop suey er kinesisk og betyr «det vil du ikke vite».  Jeg liker det, unga liker det og du liker det garantert du også. Også så enkelt å lage!

Du trenger:

Kjøtt: Det er ikke så vkitig hva det er. Jeg brukte kylling denne gangen, men du kan strengt talt bruke hva som helst. I god kinesisk ånd skal det vel helst være utryddingstrua.

Grønnsaker: Her kan du ha i hva du vil, men siden vi prøver å være litt orientalske her så er det selvsagt ikke å unngå at det skal være ingredienser relatert til den delen av verden. Er du usikker så kan du spørre Chau nede i første. Han veit det.

Mine forslag er:

• Gulrot
• Løk
• Hvitløk
• Chili
• Stangselleri
• Bønner
• Paprika
• Bambusskudd
• Minimais
• Brokoli
• Svartsopp
• Ingefær

Ikke glem ingefær.

Også må du jo ha noe mer:

• Kjøttkraft/buljong
• Soyasaus

Og selve rosinen i pølsa når det kommer til chop suey:

• Østerssaus

OK! Der har vi det. Alt sammen. Hvertfall cirka. Nå, hvordan går man så fram?

Skjær opp kjøttet i strimler, løken i biter, kutt opp chili, hvitløk, stangselleri, ingefær og paprika og brun dette sammen. Ikke vær redd for å bruke litt olje eller smør.

Når dette er sånn tålelig brunt og lukta av digg har lagt seg i rommet, er det på tide å tilsette resten av grønsakene, og buljongen. Det skal ikke bade i væske, men skal være en del slik at det faktisk koker. Her må du nesten finne ut hvor mye du skal tilsette sjøl.

Deretter heller du på soyasaus og østerssaus. Jeg kan hjelpe deg litt her: Beregn i underkant av en spiseskje østerssaus per desiliter vann. Soyasausen ca kvartparten av det. Da blir det åleit.

Etter noen minutter koking vil du antagelig vis oppdage at dette er ganske tyntflytende greier, og det har du rett i. Her må det tilsettes en jevner! Du bruke noe av hvetemelet unga stjal nede i kolonialen til Farhad de de skulle mekke vafler etter skolen. Bland det ut med litt vann sånn at du har en grei masse, og tilsett resten av suppa. Du kan forresten bruke maizena eller potetmel osv også, så lenge det blir tjukkere.

Og der har du det! Mat til hele familien. Invitér gjerne fru Gregersen over gangen også. Hu kommer seg så sjeldent ut.

Vel bekomme!

Som alle vet er jeg tung motstander av halvfabrikata med mindre det dreier seg om frossenpizza, men jeg som alle andre hender at har lyst på tomatsuppe. Desverre har det seg sånn at folk flest forbinder tomatsuppe med den døve saltposen med macaroni fra Toro. Derfor velger jeg å dele min oppskrift med verden. En oppskrift som overhodet ikke er fast og kommer i mange forskjellige varianter der de viktigste ingrediensene er tomater og ting man stort sett har liggende i kjøkkenskapet.

I går hadde jeg følgende ingredienser:

9 ferske tomater
4 gulrøtter
1 pakke knuste tomater
1 liten fenikel
1 løk
1 paprika
1 pakke oksefond
1/2 ss chipotle
1/4 hvitløk
1/2 chili
1 ss Worchester-sauce
1 ss tomatpuré
1 Hot Amigo ølpølse
250 g storférygg

Begynn med å skrelle og dele opp gulrøttene i skiver, kutte løken og paprikaen i terninger, knuse hvitløken og dele opp chilien. Dette puttes så i en gryte og freses til det lukter digg på hele kjøkkenet og løken blir brunere.

Tilsett litt vann og oksefond og la det koke litt for å få opp stemingen.

Når du føler det er nok etter noen minutter tilsetter du tomater. Disse har du selvsagt delt opp i terninger!

Mens dette koker kan du kutte opp kjøttet i strimler og brune det i panna, men husk at før du putter det sammen med de andre tingene kan det være lurt å gå gjennom suppa med stavmikser for å få den mer flytende. Evt ikke. Det er valgfritt. Men med tanke på at du ikke har skolda tomatene først kan det være greit.

Så tilsetter du en spiseskje worchestersaus og litt chipotle. Lar det koke en times tid og vips så har du åleit arbeiderklassemat til hele familien.

Her står du åpen til å trikse og fikse selv. Du trenger ikke britisk ansjossaus og kan fint droppe chipotlen og ølpølsene. Til og med løken og fenikelen kan fjernes. Hver sin smak! Prøv deg frem! Tomatsuppe er nesten umulig å feile på.

Vel bekomme

.