Kategori: Hønefoss

Vei, mat og Monkey Island

Da var det en nye uke folkens! I dag skal jeg skrive litt om omveltningene på veiene i sentrum av hovedstaden, og jeg skal med det avlive en del myter bønda trur om dette. Deretter skal jeg skrive om en ting jeg testa her en natt på matfronten, for så å skrive litt om Tales of Monkey Island.. Variert og spennende!

Dagens låt: Stephen Lynch – Superhero

Omkjøringer i hovedstaden
Nå kan jeg jo faktisk sitte på min høye hest her ute i periferien, jeg kjører tross alt nesten aldri bil i byen lenger, men som oslopatriot så følger jeg jo med spenning med på det som skjer i byen, og nå er vi inne i en gigantisk omstrukturering som blant annet fører til at man bytter ut en motorvei i sentrum med avenyer, trær, boliger og med det en splitter ny bydel. Omstruktureringer som dette krever selvfølgelig en del av trafikken i byen, og det er her klagerne kommer inn. Disse klagerne er stort sett mennesker som ikke bor i byen, betaler skatt til andre kommuner, som har et hat mot hovedstaden og har insett nederlaget med at det ikke finnes noen arbeidsplasser hverken i Ski, Ytre Enebakk eller Drøbak og derfor ser seg nødt til å jobbe der de gjør.

For dere det gjelder skal jeg nå avlive en del myter:

– Det kommer aldri til å bli bedre.
Jo, det gjør det. Det kommer faktisk til å bli litt bedre allerede neste uke, når folk er vant til nytt kjøremønster.

– I andre land hadde de løst dette bedre.
Det finnes ingen grunner til å tro at dette hadde blitt løst bedre i andre land. Den delen av Oslo det nå bygges er enormt trangt og er preget av enten fjelle eller sjø. Biler har hverken vinger eller kan kjøre på vannet.

– Endringen kommer bare elitisitiske osloensere til gode.
Det er faktisk mulig at dette er en sannhet med modifikasjoner. Sannheten er at  trafikken fløt relativt bra før operatunelen ble åpnet. Men det var jo forferdelig stygt. Klart at når man kun bruker hovedstaden til å hente ut personlig kapital, så er det ikke så spennende med forandringer. Men for alle oss andre, så er dette helt konge. Byen trenger klart en ansiktsløftning. Og nå kan faktisk området nedenfor Grønland bli bebolig. Dette er meget positivt både for folk som bor der, og for byens omdømme, og dermed turismen.

– Kollektivtilbudet inn og ut av hovedstaden er for dårlig, og dette er NSB og Jernbaneverket sin skyld.
Ja! Det stemmer. Togene er dritdårlige, og det må komme en transportplan på bordet asap.

Husmorkudos
Jeg baker som kjent stort sett brød selv, og denne helga testa jeg noe helt nytt; kaldgjæring. Det går på å bruke kalde ingredienser og halvparten så mye gjær når man baker. Hevingen skjer ved at man putter deigen i kjøleskapet over natta, og lar den gjære kaldt. Og det funker! Laget dog bare nok deig til et par rundstykker fordi det var en test. Men noe for deg som vil ha nystekt brød om morgenen? Sjekk ut mammablogger på nett for tips, eller ring meg.

Tales of Monkey Island

Som alle vet var det «snakk som en pirat»-dagen i går, og i den anledning hadde Telltale games et tilbud på alle episodene av første sesong av ToMI. Hele pakka kosta $4.95, noe som i norske penger er rundt
30 kroner. De som ikke fikk med seg tilbudet kan sitte å angre. Til og med med så møkkaøkonomi jeg har for tiden, så er dette en helt ok pris. Jeg benyttet meg selvfølgelig av tilbudet. (Hadde dog spilt episode 1 før).
Jeg har tidligere skrevet om SoMI, MI:2LR og MI:3CMI 

Guybrush er tilbake etter 10 år på sjøen med sin utvalgte Elaine Marley. Hva som har skjedd i mellomtiden kommer litt uklart ut, men det har som vanlig skjedd en hel del piratting. Blant annet har Guybrush sprengt båten til svigermor med kanon, og har derfor fått inndratt all kanonammo av Elaine. Elaine og Guybrush er ute og seiler, LeCuck dukker opp, båten sprenges, Guybrush lander på en øy, og vi er i gang igjen. Med andre ord en klassisk MI-fortelling, der førstepri er å skaffe seg en ny båt. Spillet er som alle andre MI-spill veldig morsomt, krevende og utrolig finurlig. Jeg vil kanskje sammenligne det litt med Pixar når det kommer til kule løsninger på krevede ting, med lite teknologi. Bugs Life særlig. Dominic Aramato er som vanlig kjempebra i rollen som Treepwood og bærer spillet meget bra med antiheltstemmen sin. De andre VA-ene er heller ikke å kimse av. Good stuff! Men det er noe som ikke stemmer.

Jeg er ikke skuffa, men det er ikke slik Monkey Island en gang var. Dette er i 3D, og selv om det er 10 år siden sist de laget et MI-spill i 3D, er det lite som er endret på. Det er samme grafikken, men kanskje litt mer håpløs styremekanisme. Og denne vil jeg snakke om. Fullstendig håpløs! Å flytte på seg sitter ikke skikkelig før man har knota i et par timer, og det kan til tider være et helvete å plukke opp og studere ting fordi man krever såkalt pixle perfection. Noe som er helt feil i et eventyrspill, og i beste fall småirriterende i en 8-bits platformer. Her feiler Telltale og Lucas Arts hardt, og derfor kaster jeg en lav terning på spillet.

Historie, humor og skapergleden står til en sekser. Dave Grossman viser hva som fremdeles ligger i han, og klarer seg fremdeles ok uten Ron Gilbert og Tim Schafer. Michael Land står for musikken, og den er som vanlig perfekt. (Dog ikke like bra som The Dig, som er i en klasse for seg selv).

Det som ikke står til en sekser er lite intuitiv styremekaninsme, og litt kjedelig grafikk. Særlig på karakterene. Denne kunne vært bedre! Se tilbake på MI:3!

Alt i alt så lander spillet på en sterk firer. Sorry! Det er godt det ikke er så mye fanboys som leser dette..

Og ellers?
Ny uke! Nye nederlag.. Ser frem til Ladingloppet på fredag. Hønefoss – Oslo. Det er meldt knallvær! Håper å se så mange som mulig denne dagen! Nå skal jeg dusje og stikke på skolen!

Rest in peace!
/Ladaux

En lang blogg! Elsk eller hat det!

Ja. Jeg glemte faktisk å skrive blogg på torsdag, og jeg vet ikke riktig hvordan jeg klarte det.. Kom ikke på at jeg skulle ha skrevet før dagen etter og da balla det på seg. Men i dag er det mandag og sånn jeg har planlagt det i dag så kommer den til å være litt lenger enn den pleier å være. Så fest sikkerhetsbeltene og gjør dere klare til maraton!

Dagens låt: The Housemartins – Caravan Of Love

Superbowl!
New Orleans Saints vant i en superspennende kamp der de for første gang i Super Bowl-historien klarte å ta inn en 10-pengs ledelse. Godt gjort og bra underholdning! Har sett at det er noen på nett som syntes det er lame at NRK velger å vise Super Bowl fordi det ikke har noe i norge å gjøre. Det er omtrent like kulturkonservativt som Ayatollastyret i Iran og med mindre noen kommer med en god forklaring på hvorfor NRK ikke skal bruke penger på dette arrangementet, som jeg gjetter er ganske billig her i Norge, så velger jeg å overse disse kommentarene. Kaste ut meningsløse utsagn fordi det er «kult» kan brenne i helvete, mens gode argumenter sendes til mail alfakrøll ladaux dott enno. Argumenter blir selvsagt postet på bloggen førstkommende torsdag. Og denne gangen skal jeg prøve å huske det.. Igjen. Sorry! Fått kjefta nå!

Mer kjeft til ladaux:
Snakka med Tom her om dagen og han skulle ønske at jeg gikk tilbake til det jeg skrev før, da jeg hadde tre lesere og skrev om dataspill. Dette begynner å bli en stund siden, så de som ikke vet hva jeg snakker om kan sjekke innleggene mine fra januar til juni i fjor. Da hadde jeg en periode jeg spilte gjennom spill og skrev om dem etterpå. Greit med innsigelser på hva dere syntes om dette og om jeg skal fortsette med det. Det er mulig jeg gjennomfører noe greier om jeg klarer å få filmkameraet mitt til å funke med PCen en dag. Føler at det er litt bedre med visuelle spillanmeldelser. Eller om noen er med på prosjektet og i tillegg har et kamera. Lars? Er du med å lager vlogg?
Tom mente også at jeg skulle skrive mer om han og her kommer det:
Tom eller Tomislav som han egentlig heter er født i Norge av kroatiske foreldre. Etter en oppvekst i et middelklassehjem på Brenna, et lite høl øst for E6 rett nedenfor Mortensrudåsen. Stedet der sola bare skinner to timer om dagen fra mai til juli, og samtlige innbyggere snakker som hockeyspillere, bestemte Tom seg å prøve lykken på Norges største utdanningsinstitujon der han har historie som sitt felt. Tom avtjente millitærtjenesten sin som sjåfør i Brüssel og jobber per i dag hos Utenriksdepartementet som førstekonsulent, mens han skriver en masteroppgave om Arbeiderbladets syn på Italiensk fasisme i mellomkrigstiden. Tom er også en aktiv fyr som trener jevnlig, liker turer i skog og mark samt en flaske billig vodka i ny og ne. Tom er for tiden singel, så det er bare å ringe han jenter!
SiBu café vs. Elexia:
I dag så kjørte vi en markedsundersøkelse etter endt trening på det lokale treningstudioet og vi kan avsløre at prisen på vann, litago og juice er ca 25% billigere på Elexia. Så min anbefaling til folk som liker Litago: Plukk den opp på ditt lokale treningsenter fremfor i kantina på skolen. Sparetips fra Ladaux i dag!
Så kommer det alle lurer på. Nemlig hvilken film skal vi snakke om i dag.
Valgmulighetene er store, men jeg har kommet frem til å skrive om Superbad. Ja jeg vet at dette ikke er så originalt, ettersom det ikke er noen kult- eller nerdefilm. Men Superbad er sinnsykt morsom! Og det er det flere grunner til.
Først så vil jeg trekke frem den fantastiske kjemien mellom to av hovedrolleinnehaverene; Michael Cera (en av mine yndlingskuespillere og kjent for den latterlig gode, men underurderte serien Arrested Develompent. For de som ikke har sett denne filmen enda inviterer jeg på maraton en dag/natt hjemme hos meg) og Jonah Hill. Disse to fant hverandre i Superbad, men spiller en rekke filmer sammen. Eller fant og fant. De fant hverandre ikke, men Judd Apatow presenterte dem vel for hverandre. Samma det.
De er kompiser, ikke rompiser og de sjekker damer. Lover å kjøpe.. Vet dere hva. Tror ikke jeg gidder å skrive om denne filmen. Jeg har mer lyst til å nevne to serier som nå er kansellert, men som alle burde sjekke ut, og det er Arrested Develompent og Freaks and Geeks.
Hvorfor Arrested Development?
Denne serien, som den andre som kommer seinere slo ikke helt gjennom hos letthodede amerikanske tv-tittere, men fikk masser av god cred av anmeldere og et samlet pressekorps. Serien bygger på en idé av Mitchell Hurwitz som tidligere har jobbet med get this: Golden Girls og The Ellen Show. Jeg vet! Dette er 90-tallsdrit på sitt aller verste. Men la dere for all del ikke lure. Arrested Development er ikke en sitcom slik vi kjenner den med en sofa plassert i midten av et rom, masse smelling med dører og døll bokselatter. Arrested Development er filmet som en dramaserie, men bærer alle elementene til en sitcom. Uten latter selvsagt. Kan kanskje sammenlignes med den mer kjente serien Malcom in the Middle(som jeg faktisk likte litt).
Handlingen i serien er lagt til en styrtrik familie som får alle pengene sine fryst på grunn av noen litt shady business og skatteundragelser i det familiedrevede selskapet. Den særdeles dysfunksjonelle familien rakner og Michael (Jason Bateman) gjør alt han kan for å holde dem sammen. Samtidig som han må være en god far for sin sønn George-Michael(Michael Cera).
Andre kjente ansikter i serien er: Portia di Rossi, David Cross, Will Arnett og Ron Howard der sistevnte gjør det han burde gjøre og passer best som, fortellerstemme og ikke skuespiller eller regissør. Hører du det Ron? Hold deg til noe du er flink til.
Arrested Development er en ren sekser for min del og IMDb rater den 9,7. Sånn for å nevne det.
Den gikk i tre sesonger og kan fåes kjøpt på DVD stort sett over alt.
Hvorfor Freaks and Geeks?
Hvorfor ikke Freaks and Geeks. Det har jeg lurt på. F&G led samme sjebne som Arrested Development. Folk likte den ikke, men fansen elska den og et samlet pressekorps var igjen enige om at dette er kvalitet. Men det er massen som bestemmer og F&G ble kansellert etter bare en sesong.
Handlingen i dette mesterverket av en tv-serie er lagt til tidlig 80-tall og vi følger en gjeng Freaker og geeker/nerder gjennom et skoleår på High School. Settingen er velkjent. Handlingen likeså. Men det som skiller denne serien fra mye annet drit i denne sjangeren er at den virker plausibel. Her er det med andre ord ingen overtydelige karakterer, ingen overspill og når til og med comic relief i en serie er noe man kjenner seg igjen i, så vet man det er bra. Og det er det. Veldig bra. Dette er et prosjekt Judd Apatow hadde sammen med Paul Feig på begynnelsen av 2000-tallet, det vil si før han var med på «40 Year Old Virgin», «Superbad» og «Funny People», men mye av det samme kan man kjenne igjen. Ikke minst skuespilleren Seth Rogen som vel viser seg i stort sett alt Apatow senere har produsert senere.
Med andre ord en feelgoodserie med varme og prestasjoner om hverandre. En serie jeg klart anbefaler alle å se. En serie du vil se på og si at ‘sånn er det!’ og nikke relaterende til. En serie du kommer til å elske og samtidig gråte til. Hvis noe kan kalles en perfekt dramaserie, så er dette damn nærme.
Kjente fjes er Seth Rogen (annenhver film de siste to åra), James Franco (Spiderman), Jason Segel (How I met..) og Samm Levine. Det kule med sistnevnte er at han gjør kanskje den beste rollen i serien, og du har garantert sett han før. Men aldri i noen viktig rolle. Synd. Fyren er veldig begavet!
Igjen en klar sekser fra meg og en respektabel 9,5 på IMDb
Ellers?
Ikek så mye. Lagt merke til at jeg har skrevet en veldig lang blogg denne dagen og det var ikke helt meninga. Men ta det som en kompansasjon på at jeg ikke skrev noe på torsdag. Jeg har det fint, har trent og ny maskin kommer på torsdag. Er fremdeles drittlei vinter og kulde og ønsker alle en god uke!
PS! Om du har lest deg helt ned hit så si ifra til meg så er det valgfri high-five eller en god klem 🙂

Kort blogg. Mass Effect 2 er i hus!

Jeg hadde egentlig ikke råd til å kjøpe meg noe spill nå, men når det kommer til Mass Effect så har man liksom ikke råd til å la være å kjøpe det. Egentlig hadde jeg tenkt til å skrive en politisk blogg i dag, men det utgår. Jeg sitter nemlig å tripper mens jeg skriver ned dette. Glerder meg enormt til å sette meg ned med spillet etter at jeg har laget noe mat, ryddet opp, vaska opp, satt på klesvask og skrevet blogg.. Grunnen til at jeg gjør dette er selvfølgelig for å få konsentrasjon når jeg spiller. Og hvis noen skal ha tak i meg de neste timene så er det telefonen som gjelder. Jeg står oppført i telefonkatalogen!

Dagens låt: Jack Wall – Myst Medley

Hvorfor Mass Effect? 
For dere som ikke har spillt denne perlen av et spill, anbefaler jeg dere virkelig å ta en titt. Biowares mesterverk fra 2007 er i alle høyeste grad til stede når det kommer til ladaux’ 10 på topp-liste over videospill. Gidder ikke å skrive så mye om handlingen, men i bunnen ligger det en handling om at menneskene nylig er tatt opp blant de store gutta i galaksen og strever med å finne sin plass og maktposisjon blant alle de andre rasene. Vi følger spillets protaginost Commander Shepheard i sin søken etter den syntetiske livsformen Geth, samtidig som det er et politisk spill mellom menneskene og de andre i galaksen. Jeg kunne selvfølgelig gått i dybden her, men da måtte jeg skrevet side opp og ned om de forskjellige karakterene, underplottene og bakgrunnshistoriene. Det akter jeg ikke å gjøre i denne omgang, da det blir omtrent som å forklare plottet i Star Trek, Babylon 5 og Battlestar Galactia uten spoilere. Det lar seg selvfølgelig ikke å gjøre og derfor er min oppforring heller å ta en prat med nerd du kjenner eller lese de enormt mange artiklene som er skrevet om temaet. Eventuelt så kan du jo kjøpe spillet!

Hvorfor er det så bra?
Vel! Mye av skylda kommer av den komplekse historien som ligger her, og som jeg allerede har nevnt. Den andre tingen er at skuespillet i spillet er i en egen klasse. Jeg har enda til overs å spille et spill som er i nærheten av det vi har her. Noen vil kanskje være uenig i meg når jeg skriver dette, og si at for eksempel Tim Shaefer-spillene er av høy kvalitet og at Monkey Island også kan dras inn. Ja, og det er korrekt. Men! Det er en viktig forskjell mellom Mass Effect og disse spillene. Og det går på at Mass Effect ikke er noe tegneseriespill, men et seriøst spill der historien er alt. Her er det ikke noe flås, ingen overdrevne karakterer og absolutt ikke egna for barn, dermed så blir det noe helt annet.

En tredje ting er grafikken. Mass Effect har fått en del kjeft av kritikerene, (i den grad noen er kritiske til dette spillet) om at teksturen ligger litt bakpå fordi renderinga er litt treg. Dette er noe man legger merke til når man spiller, men det er ikke på noen måte et forstyrrende element. Det jeg velger å legge vekt på et detaljene i spillet. Hvor levende alt ser ut (aliens seff bedre enn mennesker på dette, men det har noe med hjernen vår å gjøre(gjenkjennelse av ting som ikke er levende(sjekk det)) tror jeg. Designet på alt i hele spillet er nøye gjennomtenkt og er i særklasse det beste jeg har sett av scifi-spill.

Den fjerde og siste tingen er musikken til Jack Wall som er tilstede under nesten hele spillet på den måten at den naturlig er med på det som skjer rundt. Det er rett og slett herlig å høre på, men kommer aldri i veien for selve handlingen. Hvis jeg skulle sammenligne den med noe så må det være en blanding av musikken til Anarchy Online og Vangelis’ vanvittige musikk til Blade Runner. Helt klart vært å få med seg!

Sånn! Det var det. Terningkastet på spillet er selvfølgelig en sekser og der håper jeg nummer to i rekka også ligger.

Ellers:
Det har vært action på Hønefoss. Kirka brant ned til grunnen her om dagen, og unge herr var selvfølgelig tilstede på begivenheten! Det er egentlig en trist sak, da kirka var kjempefin og en av få kulturbygg fra Hønefoss’ tidlige liv..

Mer er det ikke å skrive! Nå skal jeg gjøre nevne ting og hive meg i sofaen med Mass Effect! Mer blogg på mandag!

/Ladaux

Ladaux raporterer:

«Stjålet» fra Eggelue


Mørkelagte måneder

Jeg er så lei av mørket! Jeg er så uendelig lei nå! Jeg blir demotivert, apatisk, kjedelig og har ingen inspirasjon til å skrive en blogg i dag. Greia med Norge er at det er verdens beste sted å bo, selv om jeg for tiden ikke bor på det mest pulserende stedet i landet er jeg fremdeles sjeleglad for at jeg bor i her. Men det har også sine nedsider. Og det er dette forbanna mørket. Vinteren i seg selv er ikke så blodille, det er kaldt, men det er også lett å kle på seg og komme seg ut. Man har med dette en viss makt over naturen. Men en ting man overhodet ikke har noen sjans til å gjøre noe med er dette infernalske mørket som har senka seg over oss. Og det varer så lenge. Det virker per nå evigheter til det blir noen forbedring på denne siden. Vi er jo ikke engang ferdig med januar. Den kjipeste av alle månedene. Ånei! Sier sikkert mange. Der tar du feil. Men jeg gjør ikke det. Mange mener at februar er langt verre, men fordelen med den måneden er at den er kortere enn alle andre vintermåneder og dermed litt som en dum lillebror til de onde storebrødrene Desember og Januar. Mars kan bikke to veier. Men det er vårmåned så jeg velger å holde meg positiv. Dessuten så er det langt lysere! Og det er tross alt der problemet med vinteren ligger.

Dagens låt: John Olav Nilsen & Gjengen – Hull I Himmelen

I dag var en av de dagene jeg virkelig vurderte å mekke en vlog og ikke gidde å skrive noe, men det ble raskt stoppet av at kameraet mitt av uant grunn ikke vil synkronisere seg med pcen min, og da er det relativt liten vits å lage noe film av det.. Hvis noen har et firewire PCI-kort de ikke bruker så tar jeg gjerne i mot dette. De vil da få magi i retur i form av levende bilder av undertegnede på internett. Og hadde ikke det vært staselig? det syntes nå hvertfall jeg!

Vedrørende vintersport:

Men en ting er det som er fint denne vinteren kom jeg på nå! Og det er OL. Det er jaggu ikke lenge til Norge skal gjøre sin vante maktdemonstrasjon i hvordan man bedriver vinteridrett. Ja mine damer og herrer, om et par uker så starter kjøret om hvorfor Norge er så vanvittig mye bedre land å være i enn Sverige, vi har verdens beste supportere innenfor vinteridrett og kubjeller.  Hva faen er greia med disse kubjellene? Håndballspilleren Mia Hundvin var den første idrettspersonligheten som uttalte noe om dette fenomenet og det var ikke noe positivt å hente. Og det er jeg faen så enig i. Kubjeller burde bli der de kommer fra og det er hengende på kuer. Makan! Hvis jeg skulle sitte dritings i en klappstol og kikke på femmila så hadde jeg ikke blitt videre imponert om en eller annen bjelle-Anton hadde stått med det fårete gliset sitt og ropt heia Norge og OL-floka. Ja dere. Der er enda en skamplett i norsk idrettshistorie. Påtenkt av en ondsinnet grisebonde på Øyer i 1993 og videreført at satans avkom og smuglet inn i NRKs studier på Marienlyst. Og noen ganger, når ting virkelig går veien under OL så tar en av ildsjelene frem denne låta og spiller til sin egen og resten av nissegjengen i sportsredaksjonens store fornøyelse.

1. Låta er 16 år gammal
2. Den er for min del det kleineste man kan høre på. Kanskje sammen med Støveldæns og Rosa Helikopter.

Jeg har én ting jeg må be om dette året her.

Kjære NRK:
Ikke under noen omstendigheter, hvis det om så snør i helvete, griser flyr og svenskene finner olje spill OL-floka. Jeg ber som lisensbetaler og sportsfantast om at dere respekterer dette! Det er grusomt! Spill heller timesvis med «Verdens beste damer», eller den nyeste til Erik og Chriss! Nok en gang en shoutout til mine homies der i Oslo. Nei nei nei!

Sånn! Det var det. Litt usammenhengende i dag! Klager rettes til post (at) ladaux.no eller sjekk meg opp i telefonkatalogen.

Eller enda bedre: Bruk kommentarfeltet under denne bloggen! Det er supersweet og jeg lover å svare!

Nå er det snart helg! Ring om det skjer noe!

/Ladaux

Haiti og klima.. Leser du ikke om her!

Hey hey bunchies. Nok en helg i Hønefoss overstått og det var moro det! Jeg føler at Gold Strike er gjenoppdaget og man skal ikke kimse av sprit med gull i flaska! Kan også nevne at det var en blast også på lørdagen uten Golden. Eggelue hadde bursdag og vi feira!

Ok litt Haiti:
Det er kjipe greier, ikke misforstå meg, men jeg føler ikke at det passer til det jeg skriver om. Det er bare det. Støtt Haiti osv. Ta en cruice! Båtene går fremdeles og paraplydrinkene sitter løst.

Dagens låt: Gluecifer – Desolate City

Som jeg har skrevet hundre ganger før så er det ikke alltid man bare kan sette seg ned å skrive noe gøy om noe man har opplevd, og i dag er det nok en slik dag. Men så kom jeg på: Det er jo mandag! Og da skal jeg jo skrive litt om filmer jeg har sett og kommer til å se en dag det regner ute. Slik det ser ut nå så kommer det ikke til å regne på noen måneder, så da skriver jeg om en film jeg nylig så. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvorfor dere burde se «Planet 51» og det kommer jeg  til å gjøre. Ha den i bakhodet neste gang dere ser at den er satt opp på kino eller er i DVD-sjappa. Plukk den opp og se nøye på den. Selv om filmen er spansk, så kaprer den amerikansk kultur og referanser til denne på en nesten genial måte. Også er den morsom! Den er faktisk så morsom at jeg flere ganger lo høyt av de sprø småtingene de har klart å dytte inn. Herlig stemning med andre ord.

Here goes:
Vi befinner oss på en planet langt ute i solsystemet der en rase av små grønne menn med antenner bor. Nå har det seg slik at rent kulturellt så befinner disse folka seg på samme stadiet i den teknologiske utvilklingen amerikanerene hadde på 50-tallet. Nå må vi ikke glemme at på denne tiden var den amerikanske og den norske kulturen evigheter fra hverandre. Der amerikanerene bodde i store hus, hadde store biler, kjøleskap, kino, supermarkeder og diners. Var det fremdeles istid her i landet. Olav Trygvasson hadde nettopp tatt statsmakten, Henrik Ibsen var akkurat ferdig med Jeppe på bjærget og en aldrene Wenche Foss var å finne på nasjonalteaterets scene sammen med Leif Juster og Sossen Krogh. Det er hvertfall omtrent slik jeg har fått beskrevet senmiddelalderen i norsk historie. Husk alle gutter og jenter. Olja dukka ikke opp før lille julaften 1969. Før det så spiste man stein og drømte om kommunisme. Snakk med bestefar!

Uansett – nok om juratiden. Her i denne verdenen møter vi det unge hannkjønnet «Lem» (no pun intended), som bor sammen med familien sin, bestevennen hans Skiff eller Piff eller noe. Han lese tegneserier og trro at aliens skal komme å suge ut hjernen deres. Lem er keen på nabodama, hun henger med en hippie som liker å protestere. Komplikasjoner oppstår, Lem får dama og dere veit denne greia her. Jeg gidder ikke sitte å skrive masse om hvordan historien i filmen er i bunn. Samma driten i alle Hollywoodfilmer. Selv om denne er laget i Spania da.. Det er faktisk den dyreste filmen arven fra Franco har klart å produsere noen sinne og den er uten tvil mynta på det amerikanske markedet. Der! Sexyfact for dere!

Ting går sin vante gang på Planet 51. Helt til det en dag da NASA lander i hagen..

Og her tar det virkelig av! Skal ikke si noe om historien, men en serie elegante puns, popkulturelle referanser og ganske godt skuespill redder denne filmen fra å ende opp som en medioker Pixar-klone og heiser den langt over mye av den driten jeg har sett innenfor CGI-sjangeren de siste åra. Istid 3, Shrek 3, Chicken Little og Bolt – Ja jeg snakker om dere! Hører dere? Møkkafilmer..

PS! Planet 51 er en referanse til Area 51! Area 51 blir i filmen omtalt som Area 9. Plan 9 from Outer Space er fra 50-tallet og omhandler det som i filmen blir beskrevet som normal aliensoppførsel.. Kanskje ikke så enormt subtilt, men det å kjenne nerdekverna jobbe under animasjonsfilmer er en herlig følelse!

Se også opp for Star Wars, War of The Worlds, Volkswagen, Aliens, Logitech Webcams og masse masse masse 50-talls scifi-nostalgi.

Sånn. Det var det! Klarte jaggu å skrible ned noe greier denne gangen også! Til neste gang skal jeg se kultfilmen «Press Start». Gleder meg allerede til nullbudsjettsaction fra den amerikanske forstaden! Fanmovies anyone?

Når vi er inne på fans: Les om trekkies-opplevelsen til Karro!

Og ellers?

SQL fortetter å imponere meg, det snør ute og hvis noen er interressert i en god oppskrift på wraps uten wraps så er det bare å ta kontakt. Jeg er her for å svare!

PS2! Hemmeligheten ligger i å droppe wrapen 😉

Til neste gang: Kjør forsiktig, vi har ingen å miste. Nerd power!

– Ladaux

Tid for ettertanke.. HAH!

I dag skal jeg nok en gang ta for meg åpningstider og så skal jeg skrive litt om det fanatiske spillet Eternal Sonata. Hang on!

Dagens låt: Chopin – Butterfly

Noen ganger er det å skrive blogg og ha skrivesperre noe skikkelig dritt. Men grunnen til at jeg ikke skrev noe i går var rett og slett fordi jeg fremdeles ikke var helt tilbake etter lørdagens utskeielser, men nå er jeg det. Hvertfall nesten! Så hva skal jeg skrive om i dag? Jo! Jeg kan begynne med at det er en kjent sak at jeg ikke har noen mobiltelefon for tiden. Og selv om jeg husker å ha mistet den på fredag da jeg var på studentkroa, så sjekket jeg altså i dag. Og der var den ikke. Med andre ord er det noen som enten har stjålet den, eller at noen har funnet den og lagt den et lurt sted. Jeg håper mest på den andre av de to, fordi hvis det viser seg at jeg har forsikring på denne saken så må jeg politianmelde, og det er ikke noe koselig. Spesielt ikke hvis de finner den noe sted. Vel vel, den er borte og da må jeg få meg et nytt SIM-kort. Og der kommer problemet – eller det er ikke noe problem i morgen, men det er et problem i dag! Det viser seg nemlig at Hønefoss er ett av de få stedene i Norge at Elkjøp stormarked ikke stenger 20 eller 22 som alle andre steder. Nei her på Ringerike så skal dem være litt annerledes og dermed stenge klokken 19:00. Dette er vel ikke første gang jeg skriver at jeg blir matt av åpningstidene på dette stedet, men det er virkelig på jordet til tider. Men frykt ikke! Plantasjoen er seff åpent, til og med på søndager! Ny dag og nye muligheter i morgen!

Ukens anmeldelse: Eternal Sonata på Xbox 360:
Plottet er enkelt nok i seg selv: Frederic Chopin ligger på dødssenga si og drømmer om en verden ulik fra vår egen. Og MAN dette spillet er japansk! Hvis man tar shushi, Tokyo, Miss Kitty og blander det en halvtimes tid for å presse det ned i en brukt jentetruse-dispenser og frakte det til Europa i en Toyota Corolla så får man et produkt som er mindre japansk enn denne saken! Jeg visste ikke at Chopin var animéfanatiker til det nesten religiøse, men Namco beviser at det var han. Jeg har erlig talt ikke giddi å spille det så veldig lenge, men jeg pressa ned to timer av det før jeg la meg i går. Og er det morsomt? Nei! Er det avhengighetskapende? Ja. Det er det. Som alle andre japanske RPG så føler man hele tiden trangen til å spille det videre. Jeg er litt usikker på om dette er fordi man ønsker å se om spillet faktisk blir bedre, eller fordi historien er så fengende, og det lurer jeg fremdeles på. Jeg er tross alt mannen som har spillt seg gjennom både Final Fantasy VII, tidenes kanskje mest oppskrytte spill, med tidenes kanskje feteste bad guy; Sephiroth. Og den absure oppfølgeren FFVIII, som for ordens skyld ikke hadde en dritt med den første å gjøre. Det er kanskje derfor japanerene har blitt så ansette her i vesten for sin vanvittige og ikke minst utspekulerte markedsføring. Det eneste dette spillet mangler er små lommemonstere man kan løpe hjem til foreldrene sine for å fortelle at man ikke klarer seg uten. Skal skrive en oppsummering av Pokémon etter slik jeg forstår det ved en annen anledning! Blir omtrent som da jeg fortalte om påsken.. Jeg hadde ikke peiling da, og kommer ikke til å ha noe peiling denne gangen heller!

En ting jeg har lurt litt på er å lage en kort videoblogg der jeg forteller om filmer eller spill jeg syntes er fine greier. Jeg gidder ikke å lage sånne sinnavideoer man finner på nettet. Det er ikke hyggelig, og det er heller ikke noe som appelerer til meg. Hvis man skal lage dårlige kopier av amerikanske satirikere på norsk, man man lage det koselig syntes jeg. Hvis noen syntes at dette er en god eller dårlig idé. Si ifra! Input plz!

Jeg har også planer om å lage pinnekjøtt en dag før jeg bailer på juleferie, og er du keen på å være med å smake Ladaux’ første pinnekjøtt så er det bare å melde. Bring akevitt og Øl. Jeg står for saltinga!

Vel det var alt folkens! Takk til broder’n for å hive en fantastisk fest på lørdag. Jeg er fremdeles ikke klar for å kjøre bil tror jeg. Evt så har jeg bare fått omgangsjuke eller.no

Take care!
– Ladaux

Internett er tilbake, og verden smiler litt ekstra.

Da har jeg vel endelig klart å roe med ned på det nye hjemstedet mitt, og det er fremdeles et ganske ok sted å være. Det er fremdeles slik at SiBu og enda ikke har klart å levere sofaen min, men de har klart å levere linje hjem til meg igjen! Og det er veldig riktig. Og hastigheten på den er det heller ikke noe å si noe på. Stabilt og fint er det også. Herlig!

Soundtrack: Eddie Vedder & Ben Harper – Throw your arms around me
(ligger ikke på spotify, så linker i bunn av bloggen..)

Siden sist jeg skrev noe på denne bloggen har jeg slutta på jobben! Det stemmer boys og kvins! Ladaux jobber ikke lenger på kundesenteret – og det betyr at man ikke lenger kan ringe han og klage fordi nettet er nede, man er feilfakturert, eller andre feil som skulle dukke opp! Det betyr mye for meg, jeg har fått en frihet i livet jeg ikke har opplevd på lenge, nemlig friheten til å velge min egen hverdag, uansett! Og det betyr også at jeg kan bruke mye mer tid enn det jeg kunne tidligere på skolearbeid. Noe som frem til nå har blitt litt nedprioritert pga jobb.. Kanskje karakterene kommer denne høsten? C er godkjent. B er forventet! A er ønsketenking.. Den som venter får se! 🙂

Vi hadde innlevering av prosjektet vårt i dag, og jeg er da ferdig med den første tredjedelen av dette semesteret. Det er ikke dårlig, selv om det er en sannhet med modifikasjoner ettersom vi fremdeles har en innlevering å tenke på. Som er neste mandag.

Link til dette prosjektet: www.microsetta.com

Neste på agendaen, sånn utenom skole er å finne ut hvordan i alle dager varmekablene mine funker. Så hvis det er noen som leser dette som har god peiling på varmekabler av typen «NOBO Gemini 512», så er det bare å ta kontakt! Jeg fryser, og bruker tven min, med en peisvideo som varmeovn for tiden. Noe som er mer spektakulært enn effektivt!

Dette blogginnlegget er litt kjedelig, men det er ikke så mye som skjer for tiden, sånn egentlig. Kan si mye fint om denne byen, men action er det lite av. Jeg abonerer på den lokale avisen; Ringerikes Blad. I dag er hovedoppslaget «Spillet rundt Follum» der partiene bruker Follum som en brikke i valgkampen. For de som ikke vet hva Follum er, så er det grunnen til at det bor folk på Hønefoss. Hjørnesteinsbedrift kaller dem det, jeg kaller det skogbruk. Jeg tror hvertfall at det er skogbruk dem sysler med..

Sånn, det var det! Tilbake med oppdateringer hvis det skulle skje noe.. Eventuelt så skriver jeg bare en ny innholdsløs blog om noen dager, når jeg kjeder meg..

Takk til Marie og litt Silje som gjorde siste arbeidsdagen min hos kundesenteret enda bedre da de kom med mat!

Kos dere med Ben Harper og Eddie Vedder, de er på youtube!