Vei, mat og Monkey Island

Da var det en nye uke folkens! I dag skal jeg skrive litt om omveltningene på veiene i sentrum av hovedstaden, og jeg skal med det avlive en del myter bønda trur om dette. Deretter skal jeg skrive om en ting jeg testa her en natt på matfronten, for så å skrive litt om Tales of Monkey Island.. Variert og spennende!

Dagens låt: Stephen Lynch – Superhero

Omkjøringer i hovedstaden
Nå kan jeg jo faktisk sitte på min høye hest her ute i periferien, jeg kjører tross alt nesten aldri bil i byen lenger, men som oslopatriot så følger jeg jo med spenning med på det som skjer i byen, og nå er vi inne i en gigantisk omstrukturering som blant annet fører til at man bytter ut en motorvei i sentrum med avenyer, trær, boliger og med det en splitter ny bydel. Omstruktureringer som dette krever selvfølgelig en del av trafikken i byen, og det er her klagerne kommer inn. Disse klagerne er stort sett mennesker som ikke bor i byen, betaler skatt til andre kommuner, som har et hat mot hovedstaden og har insett nederlaget med at det ikke finnes noen arbeidsplasser hverken i Ski, Ytre Enebakk eller Drøbak og derfor ser seg nødt til å jobbe der de gjør.

For dere det gjelder skal jeg nå avlive en del myter:

– Det kommer aldri til å bli bedre.
Jo, det gjør det. Det kommer faktisk til å bli litt bedre allerede neste uke, når folk er vant til nytt kjøremønster.

– I andre land hadde de løst dette bedre.
Det finnes ingen grunner til å tro at dette hadde blitt løst bedre i andre land. Den delen av Oslo det nå bygges er enormt trangt og er preget av enten fjelle eller sjø. Biler har hverken vinger eller kan kjøre på vannet.

– Endringen kommer bare elitisitiske osloensere til gode.
Det er faktisk mulig at dette er en sannhet med modifikasjoner. Sannheten er at  trafikken fløt relativt bra før operatunelen ble åpnet. Men det var jo forferdelig stygt. Klart at når man kun bruker hovedstaden til å hente ut personlig kapital, så er det ikke så spennende med forandringer. Men for alle oss andre, så er dette helt konge. Byen trenger klart en ansiktsløftning. Og nå kan faktisk området nedenfor Grønland bli bebolig. Dette er meget positivt både for folk som bor der, og for byens omdømme, og dermed turismen.

– Kollektivtilbudet inn og ut av hovedstaden er for dårlig, og dette er NSB og Jernbaneverket sin skyld.
Ja! Det stemmer. Togene er dritdårlige, og det må komme en transportplan på bordet asap.

Husmorkudos
Jeg baker som kjent stort sett brød selv, og denne helga testa jeg noe helt nytt; kaldgjæring. Det går på å bruke kalde ingredienser og halvparten så mye gjær når man baker. Hevingen skjer ved at man putter deigen i kjøleskapet over natta, og lar den gjære kaldt. Og det funker! Laget dog bare nok deig til et par rundstykker fordi det var en test. Men noe for deg som vil ha nystekt brød om morgenen? Sjekk ut mammablogger på nett for tips, eller ring meg.

Tales of Monkey Island

Som alle vet var det «snakk som en pirat»-dagen i går, og i den anledning hadde Telltale games et tilbud på alle episodene av første sesong av ToMI. Hele pakka kosta $4.95, noe som i norske penger er rundt
30 kroner. De som ikke fikk med seg tilbudet kan sitte å angre. Til og med med så møkkaøkonomi jeg har for tiden, så er dette en helt ok pris. Jeg benyttet meg selvfølgelig av tilbudet. (Hadde dog spilt episode 1 før).
Jeg har tidligere skrevet om SoMI, MI:2LR og MI:3CMI 

Guybrush er tilbake etter 10 år på sjøen med sin utvalgte Elaine Marley. Hva som har skjedd i mellomtiden kommer litt uklart ut, men det har som vanlig skjedd en hel del piratting. Blant annet har Guybrush sprengt båten til svigermor med kanon, og har derfor fått inndratt all kanonammo av Elaine. Elaine og Guybrush er ute og seiler, LeCuck dukker opp, båten sprenges, Guybrush lander på en øy, og vi er i gang igjen. Med andre ord en klassisk MI-fortelling, der førstepri er å skaffe seg en ny båt. Spillet er som alle andre MI-spill veldig morsomt, krevende og utrolig finurlig. Jeg vil kanskje sammenligne det litt med Pixar når det kommer til kule løsninger på krevede ting, med lite teknologi. Bugs Life særlig. Dominic Aramato er som vanlig kjempebra i rollen som Treepwood og bærer spillet meget bra med antiheltstemmen sin. De andre VA-ene er heller ikke å kimse av. Good stuff! Men det er noe som ikke stemmer.

Jeg er ikke skuffa, men det er ikke slik Monkey Island en gang var. Dette er i 3D, og selv om det er 10 år siden sist de laget et MI-spill i 3D, er det lite som er endret på. Det er samme grafikken, men kanskje litt mer håpløs styremekanisme. Og denne vil jeg snakke om. Fullstendig håpløs! Å flytte på seg sitter ikke skikkelig før man har knota i et par timer, og det kan til tider være et helvete å plukke opp og studere ting fordi man krever såkalt pixle perfection. Noe som er helt feil i et eventyrspill, og i beste fall småirriterende i en 8-bits platformer. Her feiler Telltale og Lucas Arts hardt, og derfor kaster jeg en lav terning på spillet.

Historie, humor og skapergleden står til en sekser. Dave Grossman viser hva som fremdeles ligger i han, og klarer seg fremdeles ok uten Ron Gilbert og Tim Schafer. Michael Land står for musikken, og den er som vanlig perfekt. (Dog ikke like bra som The Dig, som er i en klasse for seg selv).

Det som ikke står til en sekser er lite intuitiv styremekaninsme, og litt kjedelig grafikk. Særlig på karakterene. Denne kunne vært bedre! Se tilbake på MI:3!

Alt i alt så lander spillet på en sterk firer. Sorry! Det er godt det ikke er så mye fanboys som leser dette..

Og ellers?
Ny uke! Nye nederlag.. Ser frem til Ladingloppet på fredag. Hønefoss – Oslo. Det er meldt knallvær! Håper å se så mange som mulig denne dagen! Nå skal jeg dusje og stikke på skolen!

Rest in peace!
/Ladaux