Kategori: Lyn

Lyn konk og fredspris til president Obama

Da er det torsdag og det skjer ting i hovedstaden. Lyn har nok en gang fått en utvida tidsfrist for å ikke dundre direkte ned i andredivisjon og jeg blir mer og mer sikker på at de laget der må ta seg sammen og starte på nytt for å igjen kanskje mulig klatre opp igjen. Jeg ser at dette er vanskelig med dagens tilskuere, men man får det man ber om. Mens konkurenten på østkanten kaller seg klubben for alle og har bidratt til å bli et slags Rosenborg på Østlandet. Folk reiser store avstander for å se favorittlaget sitt, mens på Lyns side så tusler de bare gjennom nabolaget og ned på Ullevaal. Noe som rett og slett ikke holder hvis man skal spille tippeligafotball. Men jeg lar dem leve i troa en liten stund til.

Dagens låt: Infinite Mass – Bullet rett og slett fordi den er kul!

Så over til Obama:

Det er jo ikke å stikke under en stol at presidenten i De forente stater befinner seg på et hotellrom i Oslo sentrum mens jeg skriver denne bloggen, og han er der fordi han har vunnet Nobels fredspris og det har vært mye støy rundt denne utdelingen. Og mitt syn på saken er følgende: Jeg syntes det er spesielt, men har også troen på at det faktisk vil bidra til noe godt i verden, ikke minst fordi Obama måtte stille seg foran hele verden og forsvare prisen. I talen nevte han at hvis man skal oppnå fred så må det desverre noen ganger tys til våpen, og her er jeg faktisk enig med han og støtter. Selvfølgelig ikke uten utstrakte diplomatiske forsøk. I talen fikk han også frem et godt poeng og det er at militærmakt faktisk har bidratt i utstrakt grad til å bevare en viss verdensfred. Når vi tenker på amerikansk krigføring så er det fort gjort å dra linjer til de pågående krigene som Obama faktisk arvet av George Bush og nederlag som Vietnamkrigen på 60/70-tallet. Men det folk glemmer er at amerikanerne reddet hele verden fra et naziregime på 40-tallet og bidro til å skape fred på Balkan på 90-tallet nettop gjennom bruk av våpen og krigføring. Det er vanskelig for en sittende president å holde en tale for både sin egen befolkning og resten av verdens samtidig. To poler som ikke nødvendigvis tiltrekker hverandre på en god måte. Saken var god og jeg syntes nå at det ikke var helt på trynet å gi han prisen og ønsker at følgene av prisutdelingen vil åpne for hardere bud både innad i USA og mot konflinkter i land som Israel.

Eksamenstider

Nå er det eksamenstider og der var derfor jeg ikke fikk skrevet en skikkelig blogg på mandag. Jeg hadde planer om det, men dagen utviklet seg og jeg gadd ikke starte på noe stort prosjekt den dagen og heller ikke dagen etter da virkningene fra mandagen fremdeles satt relativt sterkt i kroppen. I går på onsdag så var det heller ikke noe å skrive om så da ventet jeg heller til nobelutdelingen i dag for å sprite opp bloggen med noen sårt savnede politiske innspill. Ellers bruker jeg dagene frem mot jul på å smålese til neste eksamen. En eksamen som kan gå mange veier. Enten så får jeg en middelskarakter, eller så scorer jeg full pott. Dette spørs rett og slett hvordan utformingen av selve eksamen er. Noe som kanskje gjelder de fleste egentlig.

Ukens anmeldelse skrev jeg vel mer eller mindre lenger opp i bloggen. Obamas tale. Terningkast 5.
Ikke helt på høyde mer Mohammed ElBaradei som skinte som ingen andre og leverte den beste talen jeg personlig har sett gjennom min tid som fredspris-observatør. Retorikken til Obama ble mye bedre og sterkere mot slutten og jeg tror det var åleit for fyren å snakke med en mer akademisk stemme enn det han pleier å gjøre når han adresserer sine egne innbyggere. God tale, men når ikke helt opp til de aller største.

Til slutt så vil jeg gi kudos til Siv Jensen for å sparke SV så fort hun får sjans. Det er faktisk hysterisk moro til tider.

Eksamensnerver? WTF?!

Halvannen uke til eksamen og jeg har litt nerver. Noe jeg har hatt kun er par ganger tidligere. Har jeg blitt mer skvetten med alderen, eller tar jeg plutselig ting litt mer seriøst?

Dagens låt: Di Derre – Vårt korps

I dag hadde jeg planer om å sitte lenge å bare terpe kode og programere vannet av meg selv, og jeg kommer nok til å gjøre dette utover kvelden. Men som alle vet er det hundre andre ting man må gjøre for å slappe av. Rydde, vaske opp og vaske klær er er noen av de tingene som plutelig blir mye mer interresant enn det normalt er. Hvorfor det er slik, det aner jeg ikke! Vanligvis så har jeg ikke så mye å utsette på det å sitte noen timer foran skjermen og produsere nye freshe programmer. Selv om jeg selvfølgelig hadde sett at vi skrev dem i en annen kode enn Visual Basic. Men sånn er det her på Ringerike. Ting skal være litt annerledes og man må bare aksepter dette. Jeg har nå armert meg med cola og noe lett snaks og setter opp farta mot eksamen. En ting er å progge, men en annen ting er denne metodelæren vår. Mattematikk. De som kjenner meg vet at dette faget er mitt nemesis og at jeg aldri har vært noe god på det.. Så slik jeg ser det nå må jeg bruke til over helga å lære meg programering flawless. For deretter å legge om til metodegiret den resterende uka før den store dagen. Hvis noen føler at de er veldig gode på dette så er jeg enormt åpen på at noen skal komme hjem til meg å lære meg det! Jeg er desperat. Middag får dem også!

De siste to dagene har jeg jeg også lest en del krim! Ja folkens, jeg har kommet ned på fotgjengernivået til resten av befolkningen og dette er første gang på mange, mange år jeg har starta å lese en krimroman. Jeg tror den siste boka jeg leste i denne sjangeren var Partick Süskinds storslagne verk; Parfymen. Og det begynner å bli noen år siden. Og jeg er også litt usikker på om dette faktisk er krim i den forstand. En ting er sikkert og det er at parfymen er mye kortere enn «Frelseren» av Jo Nesbø. Har sovna alt for sent de siste nettene pga denne saken og jeg anbefaler den til alle som liker å lese. Ikke at Di Derre er noe drittband, men jeg vil vel si at Nesbø er en bedre forfatter enn det han er som musiker. Selv om tekstene er kjempebra!

Litt om Di Derre for de som ikke vet noe særlig om dem:
Di Derre ble startet en gang på tidlig nittitall av tidligere Molde-spillere og lager catchy låter om det å vokse opp, like jenter eller å reise i tyskland. En ting de skal ha for er at de er ett av de få kommersielle bandene i Norge som lager konseptalbum, og relativt gode sådanne. Det er kanskje ikke den mest komplekse sånn rent musikalsk, men jeg ser på meg som relativt fan av det de laget.

Om Google Wave:
Jeg fikk meg Google Wave-konto i dag. Hva jeg skal bruke den til aner jeg ikke, men om det er flere som bruker det så er det bare å legge meg til lading (at) googlewave.com. Prøvde det litt i sta og det er et ok konsept og slik jeg ser på det er det best brukt til «seriøse» ting fremfor moro. Kudos for at innleggene man kan skrive er brede nok til å paste kode.

Kan med en gang fortelle at jeg har skaffet meg nytt sim-kort til mobilen og at jeg er på nett igjen. Mobilen jeg har er litt kjipere enn den jeg pleide, og den mangler bakdeksel. Men den er frydelig rosa og fremhever det maskuliniteten min ganske bra. Jeg er litt glad i den egentlig. Den er enkel og grei og gjør det en mobil skal gjøre. Det eneste er at lyden på den er litt sprakete etter at jeg hadde den med i ørkenen og den fyllte seg med sand.. Shit happens, og jeg kommer ikke til å kjøpe noen ny mobil før på nyåret. Og da skal jeg ha en übersjef en som pwner alt som er av andre telefoner. Og med mindre apple klarer å lage noe man kan mulitaske med så blir det hvertfall ikke en gay-phone. Fremtiden er her folkens. Får håpe at Nokia slipper noe med holografimuligheter! Det hadde vært relativt awesome! Frem til det: Ye Ole Pinky skjer.

Og helt til slutt:
FC Lyn Tåsen kan gå konk i dag. Med andre ord er det muligheter for at lyn-skjerfet mitt bli en relikvie fra en svunnen tid. Noe jeg ikke håper at skjer, men det hadde jo vært moro også!