Kategori: Monkey Island

Vei, mat og Monkey Island

Da var det en nye uke folkens! I dag skal jeg skrive litt om omveltningene på veiene i sentrum av hovedstaden, og jeg skal med det avlive en del myter bønda trur om dette. Deretter skal jeg skrive om en ting jeg testa her en natt på matfronten, for så å skrive litt om Tales of Monkey Island.. Variert og spennende!

Dagens låt: Stephen Lynch – Superhero

Omkjøringer i hovedstaden
Nå kan jeg jo faktisk sitte på min høye hest her ute i periferien, jeg kjører tross alt nesten aldri bil i byen lenger, men som oslopatriot så følger jeg jo med spenning med på det som skjer i byen, og nå er vi inne i en gigantisk omstrukturering som blant annet fører til at man bytter ut en motorvei i sentrum med avenyer, trær, boliger og med det en splitter ny bydel. Omstruktureringer som dette krever selvfølgelig en del av trafikken i byen, og det er her klagerne kommer inn. Disse klagerne er stort sett mennesker som ikke bor i byen, betaler skatt til andre kommuner, som har et hat mot hovedstaden og har insett nederlaget med at det ikke finnes noen arbeidsplasser hverken i Ski, Ytre Enebakk eller Drøbak og derfor ser seg nødt til å jobbe der de gjør.

For dere det gjelder skal jeg nå avlive en del myter:

– Det kommer aldri til å bli bedre.
Jo, det gjør det. Det kommer faktisk til å bli litt bedre allerede neste uke, når folk er vant til nytt kjøremønster.

– I andre land hadde de løst dette bedre.
Det finnes ingen grunner til å tro at dette hadde blitt løst bedre i andre land. Den delen av Oslo det nå bygges er enormt trangt og er preget av enten fjelle eller sjø. Biler har hverken vinger eller kan kjøre på vannet.

– Endringen kommer bare elitisitiske osloensere til gode.
Det er faktisk mulig at dette er en sannhet med modifikasjoner. Sannheten er at  trafikken fløt relativt bra før operatunelen ble åpnet. Men det var jo forferdelig stygt. Klart at når man kun bruker hovedstaden til å hente ut personlig kapital, så er det ikke så spennende med forandringer. Men for alle oss andre, så er dette helt konge. Byen trenger klart en ansiktsløftning. Og nå kan faktisk området nedenfor Grønland bli bebolig. Dette er meget positivt både for folk som bor der, og for byens omdømme, og dermed turismen.

– Kollektivtilbudet inn og ut av hovedstaden er for dårlig, og dette er NSB og Jernbaneverket sin skyld.
Ja! Det stemmer. Togene er dritdårlige, og det må komme en transportplan på bordet asap.

Husmorkudos
Jeg baker som kjent stort sett brød selv, og denne helga testa jeg noe helt nytt; kaldgjæring. Det går på å bruke kalde ingredienser og halvparten så mye gjær når man baker. Hevingen skjer ved at man putter deigen i kjøleskapet over natta, og lar den gjære kaldt. Og det funker! Laget dog bare nok deig til et par rundstykker fordi det var en test. Men noe for deg som vil ha nystekt brød om morgenen? Sjekk ut mammablogger på nett for tips, eller ring meg.

Tales of Monkey Island

Som alle vet var det «snakk som en pirat»-dagen i går, og i den anledning hadde Telltale games et tilbud på alle episodene av første sesong av ToMI. Hele pakka kosta $4.95, noe som i norske penger er rundt
30 kroner. De som ikke fikk med seg tilbudet kan sitte å angre. Til og med med så møkkaøkonomi jeg har for tiden, så er dette en helt ok pris. Jeg benyttet meg selvfølgelig av tilbudet. (Hadde dog spilt episode 1 før).
Jeg har tidligere skrevet om SoMI, MI:2LR og MI:3CMI 

Guybrush er tilbake etter 10 år på sjøen med sin utvalgte Elaine Marley. Hva som har skjedd i mellomtiden kommer litt uklart ut, men det har som vanlig skjedd en hel del piratting. Blant annet har Guybrush sprengt båten til svigermor med kanon, og har derfor fått inndratt all kanonammo av Elaine. Elaine og Guybrush er ute og seiler, LeCuck dukker opp, båten sprenges, Guybrush lander på en øy, og vi er i gang igjen. Med andre ord en klassisk MI-fortelling, der førstepri er å skaffe seg en ny båt. Spillet er som alle andre MI-spill veldig morsomt, krevende og utrolig finurlig. Jeg vil kanskje sammenligne det litt med Pixar når det kommer til kule løsninger på krevede ting, med lite teknologi. Bugs Life særlig. Dominic Aramato er som vanlig kjempebra i rollen som Treepwood og bærer spillet meget bra med antiheltstemmen sin. De andre VA-ene er heller ikke å kimse av. Good stuff! Men det er noe som ikke stemmer.

Jeg er ikke skuffa, men det er ikke slik Monkey Island en gang var. Dette er i 3D, og selv om det er 10 år siden sist de laget et MI-spill i 3D, er det lite som er endret på. Det er samme grafikken, men kanskje litt mer håpløs styremekanisme. Og denne vil jeg snakke om. Fullstendig håpløs! Å flytte på seg sitter ikke skikkelig før man har knota i et par timer, og det kan til tider være et helvete å plukke opp og studere ting fordi man krever såkalt pixle perfection. Noe som er helt feil i et eventyrspill, og i beste fall småirriterende i en 8-bits platformer. Her feiler Telltale og Lucas Arts hardt, og derfor kaster jeg en lav terning på spillet.

Historie, humor og skapergleden står til en sekser. Dave Grossman viser hva som fremdeles ligger i han, og klarer seg fremdeles ok uten Ron Gilbert og Tim Schafer. Michael Land står for musikken, og den er som vanlig perfekt. (Dog ikke like bra som The Dig, som er i en klasse for seg selv).

Det som ikke står til en sekser er lite intuitiv styremekaninsme, og litt kjedelig grafikk. Særlig på karakterene. Denne kunne vært bedre! Se tilbake på MI:3!

Alt i alt så lander spillet på en sterk firer. Sorry! Det er godt det ikke er så mye fanboys som leser dette..

Og ellers?
Ny uke! Nye nederlag.. Ser frem til Ladingloppet på fredag. Hønefoss – Oslo. Det er meldt knallvær! Håper å se så mange som mulig denne dagen! Nå skal jeg dusje og stikke på skolen!

Rest in peace!
/Ladaux

Monkey Island 3 – The Curse of Monkey Island

Nå som det endelig er bekreftet at Monkey Island-serien fortsetter så ligger jeg littegranne bak på denne serien om Monkey Island-spillene. Planen min var å skrive om alle de fire første spillene, for deretter å skrive en lang artikkel om hvorfor man bør spille Tales of Monkey Island etterpå. Men nå er det litt for sent om det. Derfor skal jeg i dag skrive om MI:3, så kommer Monkey Island 4 til uka. Jeg skan nemlig en tur på sørlandet og som alle vet er det ikke noen internettforbindelse før for Larvik. Så selv om jeg har planer om å ta med meg laptopen nedover er det liten til ingen sjans for at jeg får oppdatert bloggen min. Mulig jeg tar med meg Monkey Island 4 nedover for å spille hvis været holder seg lite dårlig som det er meldt.

Mine damer og herrer: Monkey 3 – The curse of Monkey Island!

Siden sist vi så Guybrush har det gått 5 lange år og på den tiden har internettet dukket opp, Norge har hatt OL, Drillo har vært sjef en stund, Ladaux har starta på ungdomskolen og pentiumprosessoren har kommet på markedet. De tre første faktaene der har kanskje ikke hatt så enorm innflytelse på hvorfor Monkey Island 3 er som det er, men den siste er bidrar garantert med på at spillet har endret seg drastisk i form og farge. CD-ROMen har kommet for fullt og Monkey Island ble gitt ut på 2 av dem, fulgte til og med med en soundtrack-skive hvis man bestillte en samleboks på spillet (tror jeg). Med ny teknologi kommer nyvinninger og Monkey 3 er absolutt med på denne. Mens vi i de to første spillene opplevde VGA-oppløsning, krevde Mokey 3 DirectX. Der man i de første spillene fikk totally interacive reggae music mon i MIDI-format, var det i Monkey 3 et helt orkester, med sangtekster og det hele, dette økte kanskje ikke spillbarheten så enormt, men det bidrar til at spillet er vanvittig stilig selv med dagens standard. Spillet fyller 12 år i år og har definitivt tålt tidens tann. Og etter det jeg har sett av remaken av det første spillet, var grafikken bedre i 1997 enn den er i dag. Noe som jeg syntes er litt synd. Jeg hadde forventa mer av remaken av Secret of Monkey Island enn den jeg har blitt presentert med nå. Nok om det, jeg kommer sikkert til å skrive flotte ting om det når jeg får tak i det!

Monkey Island bygger på samme SCUMM-versjon som det glitrende spillet «Full Throttle», og dette kommer trolig av at de har byttet ut Ron Gilbert men produsentene av FT-spillet, men selv om de byttet ut denne geniale mannen, er det fremdeles slik at man føler at man spiller et MI-spill. Man skal være litt forsiktig med å videreføre prosjektet til store legender innen spill. Bare se hva dem gjorde med Leisure Suit Larry-serien. Cum Laude er skrekkeksemplet på hvor til helvete det kan gå. Grøss! Shame on Sierra!

Vi møter Guybrush flytende rundt i en radiobil mitt ute på den åpne sjøen. Guybrush viser seg å være en ettertenksom fyr som gir inntrykk av at han har levd lenge og opplevd mye på sine eventyr. Og han forteller oss i korthet handlingen i de to første spillene. Og med fortelle så mener jeg at han snakker! Ja dere, Guybrush kan snakke! Teknologien har nemlig gjort slik at dette spillet har en cast! Og om de gjør det bra! Dominic Armato er genial som antihelten Guybrush og har en stemme som passer vanvittig godt til karakteren. Jeg husker jeg fryda meg hardt første gang jeg spillte dette spillet. Guybrush ender med å flyte rett inn i et sjøslag der han blir tatt til fange og her starer eventyret. Etter å ha senka båten til LeChuck og latt piraten synke til bunns i de sju hav, plukker han opp en ring og frir til Elaine Marley. På grunn av en ond forbannelse, blir Elaine til gull når hun får på ringen. Gullelaine blir stjålet og Guybrush is at it again!

På sin ferd gjennom karibia for å finne en kur for denne forbannelsen samt å få tilbake Elaine må guybrush som i det første spillet skaffe seg en båt, et crew og løse vanvittige oppgaver som lener mot det bisarre, der anskaffelsen av kartet til Blood Island kan brukes som et godt eksempel. I dette eventyret måter vi gamle kjenninger av Guy; den litt nervøse og forvirra Wally, voodookvinnen, hodeskallen Murray, kanibalene og selvfølgelig den onde spøkelsespiraten LeChuck. Og vi får kjennskap til nye steder som Blood Island og Scull Island og nye karakterer som Goodsoupfamilien der alle er oppkalt etter suppe, cabana boy og den unge saft- og våpengründeren Kenny Falmouth i Puerto Pollo med stemme av selveste Gary Coleman! Alle karakter spillt av usedvanlig gode skuespillere, særlig tidspunktet på utgivelsen av spillet tatt i betraktning.

Jeg kunne gjerne skrevet at dette spillet er det beste i Monkey Island-serien, men jeg føler det blir rått parti med tanke på at spillet mye nyere og dermed kan ga grafikk, stemmer og musikk man ikke fikk til i de første to. La man heller si at dette spillet er like bra som de andre spillene og at det estetiske bidrar på en meget positiv måte til å resultere i et mesterverk!

Sist jeg så dette spillet i butikken er ikke så veldig lenge siden, og etter det jeg kjenner til så er det fremdeles mulig å få tak i hvis man leter litt på nettet etter klassiske spill! Løp og kjøp!

Til slutt så legger jeg med et youtubeklipp av «A pirate I was meant to be» Enjoy!