Dagen i dag er dagen da fremtidsdrømmere over hele kloden går inn i et kollektivt sukk når de oppdager at deres barndomsdrømmer om flyvebrett og selvsnørede sko ikke ble en realitet.
Jeg husker selv hvordan det var for min del, og samtalen jeg hadde med mamma om temaet. Jeg var 10 år gammel, gikk i tredjeklasse på Mortensrud skole, hadde nylig sett «Tilbake til fremtiden 2» på video, og 21. oktober 2015 var en dato som var uendelig langt unna.
Mamma forklarte meg konseptet. «Fredrik, i 2015 er du 33 år gammel». Tankene mine løp løpsk!
For det første ville jeg oppleve flyvende biler og hologramreklame, noe som i seg selv vippa 10 år gamle meg selv av pinnen.
For det andre visste jeg at jeg ville være i tredveårene og trolig ikke forstå hvor fantastisk flygende rullebrett faktisk var. Jeg var nærmere Marty fra 2015 enn Marty fra 1985. Gørrgammel. Jeg hadde ut i fra mine egne tanker; barn i skolealder, jeg bodde i hus på Oppsal og jobbet som filmregissør. Ikke at det var noe galt med å ha unger og bo i hus, men bekymringen min lå der:
Kom jeg i 2015 til å være i stand til å leke og sette pris på kule ting? Hadde jeg fremdeles en nysgjerrighet om fremtiden? Svaret er ja – ja, det er jeg. Og det kommer jeg aldri til å slippe. Mitt 10 år gamle selv hadde vært overrasket, men noen ting er heldigvis bedre enn man drømmer om.
Ha en fantastisk fremtidsdag, ta vare på drømmene, og husk at det bare er fire år til Blade Runner.