Kategori: Uncategorized

«Sivilisasjon kommer fra det latinske ordet civitas, som referer til det å være borger i en by.» -Wikipedia.

Jeg postet en faksimile fra Hamar Arbeiderblad på Facebook for et par dager siden der stortingsrepresentant Tor André Johnsen uttalte at jeg bodde i et usivilisert nabolag. Dette nabolaget heter «østkanten» og omfatter rundt 350 000 beboere fordelt på åtte bydeler øst for Uelands gate.

Først avfeide jeg det som tullete og urimelig vås fra en innavla bonde fra en ubetydelig kommune langt inne i skogen på Hedmarken; men etter at osloby.no tok tak i saken har jeg grubla litt mer og kommet frem til at jeg faktisk blir litt provosert.

En av grunnene til at jeg blir provosert er at her kommer det en fyr som helt tydelig ikke vet hva han prater om, fra et sted jeg forbinder med nedbrenning av innvandrerrestauranter og pubslosskamper, og forteller meg at jeg er usivilisert. Når fyren i tillegg representerer et regjeringsparti og innehar stemmerett i Stortinget føler jeg også en viss grad av maktesløshet fordi med sånne holdninger blir ting neppe noe bedre.

Hvordan kan man få til noe når stortingspolitikere ikke engang forsøker å respektere de som bor der?

Når det kommer til ordet sivilisasjon på Wikipedia er det jo klarere enn en vinterdag vednokså tynt befolkede Mjøsa, at jeg er mer sivilisert. Derfor velger heller å tro at stortingsrepresentant Johnsen mener ordbokas definisjon av sivilisasjon:

«kultur, oftest brukt om den hvite rases kultur i motsetning til naturfolks og med særlig tanke på den tekniske og materielle utvikling»

Der kommer det bedre frem hva han mener.

Jeg registrerer at AP-mann og østkantbeboer Andreas Halse vil ta Johnsen på en guidet tur på østkanten ved å tråkke den kilometeren fra Vålerenga til Grønland. Jeg ønsker å være med på det. Da skal vi gå fra Bøler.

Ikke det at jeg tror Johnsen vil endre synet sitt, men fordi det er en veldig fin gåtur i en veldig hyggelig del av byen.

I dag fant jeg noe jeg har lett etter i 20 år.

De som kjenner meg best vet at jeg har hatt en bestemt sang på hjernen lenge, men de færreste vet hvor lenge. Jeg kan i dag avsløre at det er i minst 20 år.

Jeg trodde på et tidspunkt at jeg hadde funnet den opp selv da jeg kludra litt med piano som kid.

Først vil jeg ta dere med tilbake til tiden jeg først hørte denne låta. Året var 1990 og det var sommer. Jeg husker selvsagt ikke første gangen jeg hørte den, men jeg liker å tro at det var ett eller annet sted mellom Grong og Majavatn en sen sommerkveld. Hele familien satt i den gamle Passaten med lufteluker til hunder pappa hadde plukket opp på billigsalg fra Securitas. På den tiden hadde man ikke mange riksdekkende radiokanaler, men jeg velger å tro at det var på Radio 1. Det var på den tiden mine foreldres førstevalg og stort sett der jeg fikk min musikk fra. Radio 1 og naboen min Terje.

Så ble den glemt.

Etter et par år hadde jeg helt glemt teksten på den og det eneste jeg hadde å jobbe ut i fra var nynningen på det fordømt catchy refrenget denne sangen har. Jeg husker at i begynnelsen så var det ikke så viktig. Jeg var fan av rock’n roll og hadde lite til overs for å mimre tilbake til dritlange bilturer mellom Oslo og Mosjøen. Den var ikke glemt, men jeg var heller ikke på søken etter den.

Årene gikk og jeg kunne rett og slett ikke legge fra meg det jeg hadde hørt. Jeg husker jeg på ett tidspunkt hørte gjennom alle 80-tallsamlinger jeg kom over for å kanskje få et glimt av låta. Men dengang ei. CDer var dyre og rådene var få.

Vi befinner oss i en kjeller ca 1999. Dialup-modemet går varmt og MP3er tikker sakte inn i nedlastingsfolderen min via Napster. Jeg hadde en misjon. Nå var det alvor. Sangen skulle finnes og høres og glemmes. Alt for mye tid hadde til nå gått med på håpløse prosjekter. Ringe P3 og nynne var nytteløst og internett var kommet for å bli. Det skulle tas i bruk ny teknologi for å løse problemet mitt.

Ingen fremskritt.

I et loftrom ca 2001. Pål Erik hadde på den tiden en tendens til å spille SOAP – Soap is in the air på vorspiel og jeg trodde jeg hadde hørt refrenget på låta i en reklamefilm for skiva deres. Håpet var stort og Pål var innehaver av det nevnte albumet. Jeg er ikke så fan av Soap og har aldri vært det heller. Jeg kan dog si at jeg har hørt hele albumet deres. Det har ikke låta.

Blink ca 2003. Før alle brukte Facebook brukte de Nettby. Før det brukte de Dagbladets sosiale nettversside Blink. Jeg var ganske aktiv der. Det fine med blink var at man kunne være relativt anonym og dermed var det litt lettere å lire av seg flaue strofer. Her, som på facebook var det grupper der man kunne diskutere alt mulig fra politikk til puling og den 21 år gamle ladaux var av typen som diskuterte politikk. Og musikk. På kanalen «Hva heter den sangen/låta/filmen» kunne man poste ting i forum å håpe på at noen svarte. Jeg fikk inn for fullt og lærte meg låta på piano for å kunne skrive akkordene og tonene. «C C C D D D E E E…»

Ingen svar.

Grünerløkka studenthus. Ca 2006.
VG-lista hadde ligget lenge ute på nett, men de hadde med tiden også innført historiske vg-lister. Det vil si at man kan søke tilbake til en bestemt uke i et bestemt år fra VG-listas spede start på 50-tallet(?) og frem til i dag. Jeg hadde de tidligere årene brukt noe tid på dette og har frem til nå gitt den en titt nå og da uten å komme noe nærmere. Jeg husker jeg satt en hel kveld og hørte gjennom låter fra de litt mer obskure bandene på lista fra 1985-1989. Dere vet de som ikke har kjente nok one-hit-wonders til å bli husket i ettertiden.

Lite å finne.

Hønefoss 2010. Midomi. Aner ikke hvor mange timer jeg har brukt på å nynne inn i mikrofonen på webkameraet.

Mye obskurt, inget resultat.

Hønefoss vinteren 2012. En eller annen luring legger ut samtlige Postens sommerkassetter på pbay. Jeg begynner å se lyset i tunnelen. Jeg hadde hele tiden visst at låta ligger på en av postens sommerkassetter. Noe som frem til nå har vært relativt vanskelig å få tak i. Jeg har selvsagt under hele denne tiden sjekket de jeg har kommet over, men det har ikke vært så mange. Og som regel så har det vært de samme. Nemlig den med vaktmesteren, de med KLM og den med Harald Heide Steen Jr. Jeg la inn postens sommerkassetter 1985 – 1989 på telefonen min og har spolt (ja, de er selvsagt i én fil) frem og tilbake på leting.

Mister håpet.

15. juni 2012 klokken 23:38, Eikli studentboliger, sittende i sofaen. I det som nå viser seg å være siste forsøk, spolte jeg meg gjennom Postens sommerkasset 1990 (Den med raymond). Sang #2.

Etter 20 år med leting.

Aldri før har flashbacks til sommerferie, sjølukt, myggstikk, netter i baksetet med lyset fra Oslo i det fjerne og varme sommerkvelder kommet så fort. Låta er fremdeles ikke knallbra, men den er catchy. Og det er utrolig herlig, etter så mange år, å endelig høre den igjen.

Troll – Jimmy Dean.

<p>&amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;gt; &amp;amp;lt;br&amp;amp;gt;</p>

Nå slipper jeg å gå hvileløst rundt når jeg dør.

God natt!

/ladaux

Det ble i dag offentlig kjent at den lille dvergen (@WillFerrell) fra Canada kommer til Norge for å spille en gratiskonsert i landets eneste by, og med den nyheten kom også raseriet. Flere skrek ut i sosiale medier om at nå har djevlen kommet til østbanehallen og antimusikken har funnet frem til det lille landet vårt. På den andre siden står småjenter på 13 år og skriker seg hese nede på Grand i håp om at helten deres skal stikke den lyse luggen sin ut av vinduet og danne et hjerte med hendene sine, som han har gjort så mange, mange ganger før.

Dette får meg til å undre litt. Hvorfor skaper dette så store reaksjoner? Særlig blant voksne folk som befinner seg årevis unna Justing Biebers målgruppe. Å reagere så sterkt på en 18-årig trommis fra Stratford er meg et mysterium.

Som den ekte forskeren jeg er satt jeg meg tidligere i dag ned og så gjennom «dokumentarfilmen» Justin Bieber: Never Say Never. Her er min oppriktige mening om den filmen og Justin Bieber som artist.

Filmen er laget som en slags konsertfilm der vi følger Justin og vennene hans i dagene før han skal spille på verdens mest kjente arena; Madison Square Garden. Samtidig som dette blir vi også fortalt hvordan Bieber ble den stjernen han var og blir kjent med familien hans og ikke minst støtteapparatet rundt han. Vi får også underveis se noen konsertopptredner fra konserten som kommer.

Det er mulig dette virker litt forvirrende, men det er det faktisk ikke. Regien og historien i filmen er god og dette er en av de få dokumentarfilmene jeg har sett som faktisk på en måte klarer å holde hollywoodkurven hele veien. Andre eksempler er mesterverket King of Kong  (2007). Vi blir elegant dratt gjennom historien og blir presentert med glansbildet av det som kommer til å bli artisten Justin Bieber.

Her skurrer filmen litt. Glansbildet blir litt for tydelig. Justin Bieber ble født 1 mars 1994 (på en tirsdag) av den 18 år gamle Pattie Mallette og vokste opp mer eller mindre sammen med besteforeldrene sine. Han blir omtalt som en energisk gutt som hadde mye for seg. Jeg tipper at energisk nok her betyr relativt angrepet av folkesykdommen ADHD og at han hadde mye for seg gikk nok litt mer på nervene til besteforeldrene enn de skulle ønske. Heldigvis var han født inn i en kjærlig åpen veldig kristen familie som tok han imot med åpne armer uansett hva slags ugang han fant på. Det relativt tunge fokuset på kristendom var også ganske tungt å svelge for meg. Jeg går ut i fra at dette nok ble lagt inn for å temme det amerikanske publikumet og få fokuset vekk fra tenåringsgraviditet og økonomiske problemer.

Uansett. Kidden hadde talent og den smått rufsete naboen hans oppdaget at han var et naturtalent på trommer og tok han med i bandet sitt som øvde på den lokale kirken. Jeg kjenner til bandøvelser på lokale kirker fra ungdomstiden min på Mortensrud og vet at det ikke trenger å være noe gud innvolvert for å rocke ut. Bieber spilte sin første jazz-konsert med disse folka da han var 8.

Videre vet vi ca alle hva som skjedde. Mora hans lasta opp noen filmer på Youtube og resten er historie.

Så tilbake til artisten Justin Bieber.
Det er viktig å vite at Bieber ikke er en dude som står alene på en scene og har funnet på alt selv. Han har et enormt støtteapparat bak seg av masse folk som har skikkelig peiling. Han er et produkt som skal selges, men er også en god artist. Selv om jeg syntes musikken hans stort sett er popavføring av verste sort, må jeg innrømme at han har talent. Det er ikke bare å piske en unge til å gjøre de tingene han gjør.

Så, hva er så spesielt med han som får unge jenter (og noen gutter) til å skrike og hyle? Vel, ikke noe egentlig. Ikke noe som er så annerledes enn Backstreet Boys og Avril Lavigne. Catchy poplåter markedsført til et gitt publikum. Den eneste forskjellen jeg kan se er at han er en del yngre.

En annen forskjell er at Bieber trakterer en haug med instrumenter på egenhånd inkludert piano, trommer og gitar. Dette gjør han også bra. Om Bieber er en barnestjerne eller om han kommer til å utvikle seg, det vet jeg ikke. Men om han gjør det er jeg åpen for at jeg en dag også kan like musikken hans. Særlig hvis han begynner å tukle litt med narkotika for å finne seg selv. Si hva du vil om narkotika; det produseres fetere musikk med det.

Hva som får menn og kvinner på 30 år til å bli så forbanna sure på dette her forstår jeg rett og slett ikke. La han være. Han har tross alderen sikkert ligget med fler enn deg.

Terningkast: 3

/ladaux

Link til trommesoloer: http://www.youtube.com/watch?v=OCIERHR61oM

Jada! Jeg kommer selvsagt til å dekke finalen av ESC også. Jeg skrev ikke side opp og ned om den norske finalen for å utelukke den internasjonale. Jeg hadde en plan, men den virket dersverre ikke. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å se på ESC før i går, og har dermed bare fått med meg andre semifinale live.

I morgen er jeg også opptatt med «viktigere» ting enn ESC-finalen, (ja, det finnes mennesker der ute uten evne til å planlegge) og med tanke på at det er utdrikningslag så jår jeg neppe mast meg til at vi dropper to timer av festen for å se euroglitter på idiotkassa.

SÅ! Det jeg nå gjør er å se gjennom tirsdagens 18 semifinale-bidrag, skriver ned min mening om det, for å så publisere det på interwebben. Etter det så ser jeg gjennom gårsdagens program igjen for å friske opp minnet. Alt dette gjøres selvsagt i god eurovisionstil; foran en PC-skjerm iført boksershorts sugende ettertenksomt på en snus. Det vil ta ca fire timer for min del, men dere vil selvsagt ikke legge merke til det fordi jeg skriver ikke denne bloggen live.

Montenegro:  Rambo Amadeus – Euro Neuro
Min første tanke her er at dette multigeniet fra ministaten på Balkan har noe å komme med. Låta svinger med en utrolig sær jazz-bunn, det er frisk bruk av Balkan-engelsk og jeg vet ikke helt hva han mener, men det er et klart spark til den pågående eurokrisen. Morsom, men den har også noen avant-garde-tendenser og til tider fikk jeg litt Frank Zappa-vibber. Terningkast: 5

Island: Greta Salóme & Jónsi – Never forget
Siden Norge vant  i 1995 med blond jente med fiolin så har det vært minst ett bidrag i året. Dette er årets bidrag. Kjedelig, svulstig og litt passé. Låta er direkte umoderne og kjedelig. PS! Jónsi må ikke forveksles med Jónsi i Sigur Ros. Terningkast: 3

Hellas: Eleftheria Eleftheriou – Aphrodisiac
Bakgrunnshistorien til denne låta er klart kulere enn selve låta. Litt standard eurovision-pop. Årets finale i Hellas ble holdt på et kjøpesenter og var sponset av et plateselskap som krevde at flere at dets deltakere skulle bli med i finalen. Heia Balkan! Terningkast: 2

Latvia: Anmary – Beautyful Song
Liker det! Retrohyllest til Grand Prix og poplåter. Ingen hemmelighet at jeg er fan av dette. Låta er en grei radiohit med stort P4-potensiale. Catchy refreng og pen dame. Latvia har tidligere vært en av mine favoritter. Det er de i år også. Terningkast: 5


Albania: Rona Nishilu – Suus
Årets første ballade! Jeg vrenger meg i stolen hver gang jeg hører generiske ballader. Denne er ikke bare generisk, den er dritdøv. Stemmerunking vi ikke har sett siden Celine på 90-tallet. Pluss for bruk av morsmål! Terningkast: 1

Romania: Madinga – Zaleilah
Alpepop/sydenmusikk. Fælt barn har mange navn. Sikkert stor hit på de lugubre stedene ved svartehavet. Romania har en tendens til å lage disse låtene, og gjør det bra til sjangeren å være. Terningkast 3.

Sveits: Sinplus – Unbreakable
Dette var ikke det kuleste jeg har hørt, men heller ikke det dårligste. Det er synd at den dårlige engelsken skal dra ned denne låta. Klart potensiale som p3-låt med et annet band. Terningkast: 3

Belgia: Iris – Would you?
Nei jeg ville ikke. Belgia viser seg igjen som en av de mest mediokre musikklandene i Europa. Her er det ikke noe som svinger. Ballader er kjedelig. Det er ikke noe gøy. Når var sist en ballade vant ESC? Jeg kan ikke huske (det er mulig det ikke er SÅ lenge siden) Terningkast: 2

Finland: Pernilla – När jag blundar
Plusspoeng på bruk av morsmål. Svensk-finsk er et kult språk å synge på, men det skinner ikke gjennom på denne her. Terningkast: 2




Israel: Izabo – Time
Platters på dårlig engelsk? Dans på lokalet? Israel kjører på med retroaction. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive om det her. Det er gøyalt, men ikke nok til å være bra eller originalt. Terningkast er ikke overraskende: 3

San Marino: Valentina Monetta – The Social Network Song
I ministaten San Marino tager man hvad man haver. Denne gangen har man tatt en 66 år gammel manns sang om internett og slengt på noen poprytmer. Sosiale nettverk er i vinden, og disse prøver å slenge seg på den bølgen. Helt ok generisk poplåt. Terningkast: 3

Kypros: Ivi Adamou – La La Love
Denne låta var likt noe jeg har hørt før i konkurransen. Ikke spesielt spennende, men et catchy refreng. Supert var det ikke, men herre. Gi ferieøya litt slack. Terningkast: 4

Danmark: Soluna Samay . Should’ve Known Better
Brigader Samay synger om en drittfyr som har dumpa henne eller noe i den duren. Du vet, samme temaet som alle andre låter i sjangeren jentegitarpop. Ikke helt Linda Perry, men klart radiovennlig fra pølsemakerne denne runden. Terningkast: 4

Russland: Buranovskiye Babushki – Party For Everybody
Hva i helvete? Seks bestemødre som synger om fest med kakefat og gammeldans iført tradisjonelle russiske kjoler. Etter hva jeg forstår av russisk betyr det bestemødre fra landsbygda eller noe. Sper også på tjukt av hockeymusikk(?!). Jeg er fan! Terningkast: 5

Ungarn: Compact Disco . Sound Of Our Hearts
Kåret til Ungarns beste band i fjor. Hvis dette er det beste det landet har å by på så er jeg glad jeg bor i musikkfrontlandet Norge. Ballade-ting. Terningkast: 2

 
Trackshittaz – Woki Mit Deim Popo
Det er tysk og betyr rist på rumpa. Rumpe er nøkkelordet her. Dette er ræva. Kommer ikke engang opp i sjangeren alpepop. Østerrike er et musikalsk u-land og det virker som de aldri kommer ut av det. Litt som europas Sogn og Fjordane. Det er pent, men det skjer ikke så mye der og det har ikke blitt produsert noe nevneverdig kultur der de siste 150 årene. Terningkast: 2

Moldova: Pasha Parfeny – Lãutar
Moldova har levert mye rart i ESC gjennom tidene. Dette er ikke så rart. Jeg er svak for balkanpop og dette er et godt eksempel. Jeg savner litt mer kick i utførelsen og litt mer bråk. Litt for strømlinjeforma for min smak, dog ikke en dålig sang. Terningkast: 4

Irland: Jedward – Waterline
Irland er det mestvinnende landet i historien og de viser nok en gang at de klarer å produsere catchy poplåter. Fra dette lille fattige landet har det kommet utrolig mange artister med internasjonal suksess. Det kommer neppe Jedward til å få i like stor skala. Jeg tror, og håper ikke for deres egen økonomi at vinner, men jeg ser ikke bort i fra det. Terningkast: 5

Andre runde med Eurolåter nå. I andre runde var etter min mening bedre enn det første. Norge kom videre og det er alltd moro. At vi vinner er også moro, men misforså meg rett når jeg sier at jeg ikke vil ha finalen på norsk jord.

Serbia: Zeljko Joksimovic . Nije Ljubav Stvar

Makedonia: Kaliopi  – Crno I Belo 

Jeg digger denne sangen. Det enese som er synd er at vokalisten ikke klarer å bære den like bra som hun hadde kunnet. Gode tunge gitarriff og en kul solo samt en kraftfull vokal på en sår bunnlinje er god steming i mitt hode. Terningkast: 5

Nederland: Joan Franka – You and me
Iført tradisjonell rasistisk påkledning (Se: Zwarte Piet) synger Joan Franka som Dolores O’Riordan fra Cranberries. Sommerlåt på P3? Hipstercountry eller Urban twang. Terningkast: 4

Malta: Curt Calleja – This is the Night
Malta er europas Hamar. Ting kommer litt seinere til Malta. Det er få om ingen som bryr seg om dem og de færreste kan peke på hvor det ligger (Liten øy sør for Italia). Offisielt språk på Malta er engelsk og derfor har Malta vært nære på å vinne flere ganger. Låta er dårlig, gammeldags og kjedelig. Terningkast: 2

Hvitrussland: Litesound – We Are The Heroes
President Lukashenkos personlige favoritt og dermed nasjonal vinner av ESC. De gutta i de landa får ting unnagjort ganske greit. Låta er en radharry guttepoplåt med ord som hero og winners. Ikke rart det smelter et kaldt diktatorhjerte. Jeg liker ikke låta. Terningkast: 2

Portugal: Filipa Sousa – Cida Minha
Fadolåt fra fadoland, en låt om kjærlighet. Dette er dystre greier, ikke ulikt den lokale økonomien. Jeg er litt svak for etnolåter, men ett sted går grensen. Dette her er rett og slett for trist. Terningkast: 2

Ukraina: Gaitana – Be My Guest
Bordtennisspiller fra Ukraina med det som nok kommer til å bli en stor fotballslager utover sommeren. Når det kommer til fotballsanger så er colalåta og Shakira mye bedre alternativer, samt vår egen Stella Mwangi. Masete og hylete låt med lite potensiale hjemme hos ladaux. Terningkast: 2

Bulgaria: Sofi Marinova – Loive unlimited
Jeg sa det vel i fjor og sier det igjen: 90-tallet har kommet til Øst-Europa. Jeg har ikke hørt rytmer som dette på sikkert 12 år. Sash? Dårlig sangstemme og kjedelig sceneshow. Pluss for morsmål. Terningkast:2

Slovenia: Eva Boto – Verjamem
Årets yngste deltaker er 16 år gammel og fra Slovenia. Hun synger sanger og hater å gå tur. Terningkast: 2

Kroatia: Nina Badric – Nebo
Nok ballader eller? Nå er jeg lei. Terningkast: 1 (selv med morsmål)

Sverige: Loreen – Euphoria
Det er mulig det er fordi denne låta dukker opp etter noen dørgende kjedelige forestillinger, eller fordi den allede er på tung rotasjon på norske radiostasjoner at jeg liker denne låta. Det er den beste i konkurransen, og det er det lenge siden svenskene har hatt. Sterk catchy elektropoplåt. Loreen viser at hun shower fletta av de fleste andre deltakerne og om Europa ikke lar den her vinne så vitner det om mye galskap i musikksmakrekkene der ute. Terningkast: 5

Georgia: Anri Jokhadze – I’m a Joker
Dette er en av de rare i ESC. Jeg liker låta. Det er en showtune der den Georgiske tullebukken synger om alle damene han nedlegger. Låta er kul og hadde passet i et Vegas-show, mens sveisen vitner om en fyr som hat tryna inn i 90-tallet med geiteskjegget først. Terningkast: 4

Tyrkia:  Can Bonomo – Love Me Back
Jeg vet det ikke er hverken halal eller kosher å sammenligne tyrkere og jøder, men her så må jeg faktisk det. Dette høres ut som deler av soudtracket til Snatch og gir meg tunge jiddish- vibber. Fint fyrverkeri av veldig positive tyrkere og selv om de synger på engelsk aner jeg ikke hva de snakker om. Terningkast: 4

Estland: Ott Lepland – Kuula
Next! Terningkast: 1

Slovakia: Max Jason May – Don’t Close Your Eyes
Power metal-låt fra Slovakia. På begynnelsen så tenker man at hey, dette ligner litt på Coheed and Cambria før man går over i nei, det høres ut som amerikansk collegerock. Litt plusspoeng for å være en av få låter i konkurransen som tør å ta noen progressive grep. Alt i alt en catchy låt jeg ikke er fullt så negativ til som NRKs panel. Terningkast: 4

Norge: Tooji – Stay
Som jeg skrev sist:

Låten er en blanding av latinopop og tradrock fra midt-østen. Med andre ord relativt etniske greier. Jeg fikk fra første stund en følelse av at dette er en låt som burde synges av en dame da hele greia minner meg litt om gammel Robin. Men forskjellen er at gammel Robin er god popmusikk, det er ikke det her. Ikke noe å sende videre, snakkes i baren.

Jeg har vent meg litt mer til låta nå og nå må jeg også sammenligne den med mye dårlig. Går fra en 2 til terningkast: 3

Bosnia og Herzegovina: Maya Sar – Korake Ti Znam
Hvofor sender land låter som det her? Dette er så kjeeeeeedelig. Terningkast: 1

Litauen: Donny Mondell – Love Is Blind
Det begynner som den døveste låta i konkurransen og går videre til å bli den nest døveste. Billig med bind for øya. Terningkast: 2

Som de fleste vet er det noen land som alltid er med i denne konkurransen og det er:

Storbritannia:  Engelbert Humperdinck
Storbritannia er mest kjent for å kødde med ESC og det gjør de i år også. De sender en fyr som har det morsomste navnet av alle på hele øya. Engelbert Humberdinck er en kjent smørsanger i det traktene og leverer her en litt overepisk visesang. Hadde han kutta brekka så hadde det vært fint. Terningkast: 3

Spania:  Pastora Soler – Quédate Conmingo
Ballader blir ikke noe bedre på spansk. Ikke noen stor fan av dette her. Det er absolutt ingenting å si om disse låtene. Terningkast: 1

Frankrike: Anggun – Echo
Et tegn på undergang i 2012 er at Frankrike stiller med en låt de synger delvis på engelsk. Dette er noe som henger igjen fra tidligere tider da låtskriverne måtte finne på euroord fordi man måtte synge på morsmål. Franskmenna har enda ikke sluppet helt, så størstedelen er fremdeles på fransk. Helt grei låt er det jaggu også. Moderne eurodans i Guetta-stil. Terningkast: 4

Tyskland: Roman Lob – Standing still
Kjekk fyr fra tyskera denne runden. Regner med at noen fjortisjenter glir av stolen og stemmer og man skal ikke se bort i fra at det genererer noen stemmer. Hos meg så er det lite som hjelper. Jeg er en heterofil mann i min verste alder og har lite til overs for denne typen pop. Ser dog for meg at denne kan ende opp i rotasjon på P4. Terningkast: 2

Italia: Nina Zilli – Out of Love
Italia kliner til med en moderne poplåt. Den er catchy og har noen soul/jazz-trekk som drar den godt fremover. Litt 40-talls og mye awesome. Stort lydbilde og god vokal. Kvalitetslåt fra Italia denne runden. En av mine personlige favoritter: Terningkast: 5

Dett var dett. Fire timer seinere! Nå har jeg hørt gjennom alle låtene og sagt min mening. Satser på at det blir litt lettere neste år når man slipper å tenke på eksamen og bachelor osv.

Lykke til Tooji!

/ladaux

Husleien til SiBu har gått bretraktelig opp de siste to årene, og jeg sendte derfor en mail til SiBu og spurte om 20% økning i denne tidsperioden kanskje var litt i overkant.

Her er hele korespondansen:

Fra meg:

Hei

Jeg leser at dere har satt opp prisen på den leiligheten jeg leier i Hønefoss fra 4600,- i 2009 til 5450,- i 2011.

Slik jeg forstår det, og slik Norsk studentorganisasjon skriver på sine nettsider skal husleien reguleres etter konsumprisindeksen.

Konsumprisindeksen i Norge har vært på  4,5% i nevnte tidsperiode, og fra da jeg startet mitt leieforhold, frem til i dag, skal dette utgjøre 205.48 kroner.

Det jeg da lurer på er hvorfor husleien nå har økt til 5450,-?

Fra SiBu:

Hei,

Ja, det stemmer at husleien bare kan reguleres etter konsumprisindeksen i en kontraktsperiode. Det vil si at hvis vi vil øke husleien 1. januar 2012 så er det konsumprisindeksen fra 1. august 2011 til 31. desember 2011 som styrer økningen.

Når du signerer ny kontrakt så starter du på ny kontraktsperiode, og da kan man justere prisen uten å måtte forholde seg til konsumprisindeksen. Men hadde kontrakten din gått fra for eksempel 1. august 2009 til 31. juli 2012 så kunne vi altså bare økt leien i hht. konsumprisindeksen i den perioden.

Med hilsen

Studentsamskipnaden i Buskerud

Fra meg:

Hei

Hvorfor lar dere da ikke studentene skrive kontrakter over mer enn ett år? Jeg forstår at dere med med loven i hånd kan gjøre dette, men jeg på min side syntes dette er kynisk i forhold til studentene, som skal bo billigere enn andre.

Per i dag i Hønefoss så er studentleilighetene minst like dyre som de private. Med langt lavere standard.

Hønefoss er en liten «by», og her er det et lite leiemarked og SiBu har mer eller mindre monopol på leiligheter til studenter (små leiligheter og hybler), og tydeligvis også en viktig del av det private markedet. Jeg har fler naboer som helt tydelig ikke er studenter ved Høgskolen i Buskerud.

Ved å øke husleien med nesten 20% på to år så takler SiBu denne situasjonen i beste fall dårlig.

Kan du svare meg på dette uten den vanlige «liker du det ikke så kan du flytte»-retorikken som råder blant de ansatte i SiBu hadde det vært strålende.

Fra SiBu:

Hei,

Grunnen til at kontrakter kun blir skrevet for ett år er at det er mye enklere å administrere det på den måten. Det blir veldig rotete hvis noen kontrakter utløper 31. juli 2011, noen 2012, osv. Da har vi heller en standardprosedyre om at alle får muligheten til å fornye kontrakten sin hver sommer. Prisjusteringer vil også være vanskelig å foreta når kontraktene heller ikke er like. En tredje ting er at da har vi muligheten til å ikke fornye med studenter som ikke har fulgt reglementet eller lignende, i stedet for å måtte engasjere namsmann for utkastelse. Jeg tror alle studentsamskipnadene har denne praksisen.

Vi kontrollerer våre beboere opp mot HiBus lister et par ganger i året. Boligene skal først og fremst leies ut til studenter, men er det noe ledig og vi ikke har studenter på venteliste, så kan vi tilby disse til andre personer. De får da bare kontrakt til 31. juli og får ikke mulighet til å fornye kontrakten sin. Jeg skal få Lisbeth til å se på dette, for hvis jeg forstår det rett så skal det være en del av disse på Eikli? Det hender at noen slutter på skolen uten at vi finner ut av det før lenge etterpå, eller at rutinene svikter, men som sagt så skal jeg få Lisbeth til å sjekke dette.

Med hilsen

Studentsamskipnaden i Buskerud

Fra meg:

Hei

Du har fremdeles ikke svart på spørsmålet mitt på hvorfor det nå er 20% dyrere å leie boligen enn i 2009.

Fra SiBu:

Hei,

Hovedgrunnen er at det er dyrere å drifte studentboligene nå enn det var tidligere. De totale kostnadene fra 2008 til 2010 har økt ca. 17-18 %, hvor blant annet renovasjon og kommunale avgifter har steget med 16 %, noe som utgjør en stor del av den totale kostnaden.

Med hilsen

Studentsamskipnaden i Buskerud

Med andre ord skylder SiBu på kommunale avgifter og dyrere drift av studentboligene. Hvorfor denne enorme økningen på få år har kommet, regner jeg med at har med både inkompitente politikere i Ringerike, Drammen og Kongsberg kommune, men også det at SiBu har bygget nye boliger i Drammen.

Så der har dere det! Grunnen til at husleien har blitt latterlig mye dyrere. Kan forresten informere om at hybler i den falleferdige rønne oppe i Arnegårdsbakken nå er dyrere enn en hybel i en ny studentblokk i hovedstaden.

Jeg for min del, betaler fremdeles mindre enn Oslo-priser. Men det skulle bare mangle.

/Ladaux

Først må jeg være ærlig å si at da jeg var liten sneip, var jeg en Nintendoperson, og jeg vil si at jeg fremdeles foretrekker NES fremfor Master System når det kommer til 8-bitkonsoll. Hvis det kommer med noen feilopplysninger om MSen, så foretrekker jeg at fanboysa ikke får fullstendig nerd-rage og skriker ting de vil angre på.

Så Alex Kidd.
Det første Alex Kidd-spillet kom i 1986 og ble en gigantisk hit allerede før v2-varianten av Master System kom  med innebygget AK-ROM og fungerte lenge som Segas uoffiselle maskot og det ble, som med Mario, produsert massevis av merch. Det ble i alt produsert seks Alex Kidd-spill mellom 1986 og 1990, noe som i dagens marked er sett på som en haug, men som ikke var uvanlig på 80-tallet. Bare se på Dragon Warrior-serien feks. Men som med Dragon Warrior så hadde spillene varierende kvalitet, og jeg skal se på noen av dem.

Alex Kidd in Miracle World (1986)
Det første, og etter min mening det beste i serien. Her blir vi kjent med den lille prinsen med de store årene og den enorme neven som kjemper seg gjennom forskjellige levels på planeten Aries for å få fjerna Janken, en fyr med lite edle tanker om å ta over verden. Her spoiler jeg villt fordi man får ikke vite at Alex er den rette prinsen før senere i spillet, men ettersom vi snakker om en 25 år gammel platformer, så er det ikke historien man bryr seg noe om. Spillet skal dog ha for at det har en historie som kommer sterkere og sterkere frem underveis. Det kan man ikke si om han soppspisende rørleggeren.

Store hender, laggende styring, umulige bosser og rare levels. Alt i alt et bra spill. Nå gidder jeg ikke skrive mer. Er E3 for faen.

Og ellers?
Ser på E3.

Etter massivt press fra fansen så har jeg besluttet å ta opp blogging igjen. Det har blitt litt mindre kniving om populariteten blant bloggere «fra» Hønefoss, og med det så ser jeg mitt snitt til å øke egen popularitet! Vekk med rosablogging –  nå er det bleikfeite nerder rett under tredve det skal handle om fra denne kommunen.

Siden sist
Sist jeg skrev skrev noen velvalgte ord om vestlandskost, var det vinter, snø og VM på ski i Oslo. Nå skal jeg være dønn ærlig å si at jeg kosa meg bra på tremila på lørdagen der, men ellers så har jeg ikke mye til overs for vinteren som årstid, som jeg mulig har nevnt i forbifarten tidligere.

Det er som dere ser, lukter, føler og sanser med hele kroppen nå en del av fortiden. Fremfor oss ligger nå sommeren. Det stemmer folkens! Sommeren starta allerde i går, og vi er nå inne i tiden der kvinner vil ha småtroll, menn vil ha damer, mens ingen vil har forhold, som en av de lokale heltene fra SN sa på en plate for en del år tilbake. Og hva er planen? Ingenting. Jeg har ikke fått meg noen sommerjobb enda. Det suger litt, så hvis noen har en jobb der ute, så er det bare å slå på tråden. Jeg gjør alle jobber, så lenge det ikke;

– Er noe organisk
– Innvolverer barn
– Innvolverer gamle mennesker
– Innvolverer mat

Med andre ord er matbutikker, dyrepass og helse og omsorgsyrker ikke aktuelt.

Se opp for mer moro fra meg på mandag. Da skal vi nemlig ta en titt på en gammel klassikker fra Sega. Hvis jeg sier Alex, hva sier du da?

Og ellers?
Sol, sommer og PHP. Skal selvsagt til Oslo i helga for å stikke på musikkens dag. Heng med da vel!

/ladaux

Når jeg blogger på søndager er det som oftest fordi jeg matblogger. Først og fremst vil jeg si at matblogging er en litt billig måte å holde liv i en blogg jeg til tider føler at dør litt. Det er enkelt og greit. Man lager en annen middag enn Grandiosa og husker å ta noen bilder av det, og voila! Matblogg!

Dagens låt: Kvelertak – Blodtørst

Som tidligere så har jeg ikke hatt noen fast oppskrift, men skal innrømme at jeg sjekka innholdet i komlene før jeg satte dem sammen. Mål brukte jeg ikke, så bær med meg på denne.

I dag skal vi som overskriften viser; vestover til surfebølger, bedehus og sandstrender.

Og til det trenger vi:
– Poteter
– Byggmel
– Hvetemel
– Salt
– Pepper

Tilbehør:
– Bacon
– Kålrot
– Sirup
– Rørte tyttebær

Saus:
– Smør
– Fløte
– Brunost

Raspeballer:
1.1 – Skrell alle potetene.
1.2 – 50% av potetene kokes.
1.2 – 50% av potetene rives.

Når potetene er ferdig kokt blandes de kokte og de revete(?!) potetene sammen.

1.3 – Tilsett en blanding av ca 80/20 byggmel og hvetemel. Husk å være litt forsiktig her ettersom det er litt kjedelig om blandingsforholdet blir feil pga mangel på poteter. Men om man tryner skikkelig her, så kan man alltids rive opp fler poteter eller tilsette vann. Siste er litt pysete og ikke anbefalt.

Infinite – Salt og pepper etter smak.

Man vet man har gjort riktig når det blir en deig man kan lage til boller, men som ikke har samme konsistens som boller. Dvs at det skal sitte sammen, men ikke kunne formes av små barnehender og tilsettes rosiner.

Form komlene i passe størrelse.

1.4 – Varm opp saltet vann eller buljong.

Her folkens. Her kommer gullet. Greia med komle eller raspeballer som det heter her på Østlandet er at det kan tilsettes stort sett det det skal være. Bruker man kokekjøtt så er det naturlig at man koker komlene i kraften fra kjøttet. Men jeg lager enkelvarianten så jeg bruker bare saltet vann.

1.5 Tilsett komlene og skru ned varmen til rett under kokepunktet. Ca 30 min.

Jeg fant dette enklest fordi jeg har en teori om at hvis vannet koker for mye, så rives ballene fra hverandre. Og det vil vi ikke ha noe av. På kokkespråket så heter vel dette «å trekke».

Tilbehør:
2.1 – Kutt opp kålrot i grei størrelse for koking.
2.2 – Kok opp kålrot.
2.3 – Når de er ok myke, ta av platen, hell ut vann, mos og tilsett smør. (melk om du er gira).

Infinite – Salt og pepper etter smak.

2.4 – Skjær opp bacon sånn du vil ha det og stek.

Saus:
3.1 – Lag en jevning av smør og hvetemel.
3.2 – Tilsett vann og fløte og melk eller hva det skal være
3.3 – Tllsett brunost.

Kokes opp til en saus. Jo mer brunost, jo mer digg. Kan sukres etter behov.

Omtrent nå skal du ha ferdige raspeballer, kålrotstappe, bacon (eller annet kjøtt) og saus. Dandér på tallerken, kast på masse saus og ikke glem tyttebær og sirup!

Dette er ikke helsekost folkens, men et glimrende helgemåltid. Det kan også spises uten kjøtt til dere som ikke spiser slike ting.

Vel bekomme!

Og ellers?
Venter på våren. I dag er det faktisk brukbart vær ute også. Også er det snart tremila. Det må vi få med oss!

Hadde nesten glemt at jeg faktisk hadde en blogg. Jeg har snudd lista denne gangen. Beste på topp. Mest fordi jeg ikke stror at folk gidder å lese hele og se hva som er øverst.

Dagens låt: Ingrid Olava – Les Mondes Engloutis

Nummer 1. Where the Hell is Matt? part 2.
Historien går som følger:
Den drittleie programutvikleren Matt skrapa sammen de pengene han hadde og dro verden rundt i mange månender. Sammen seg på turen hadde han kjæresten sin som filmet han mens han danset den småkleine signaturdansen. Da de kom hjem la de ut filmen på internett og den havnet på ett eller annet tidspunkt på skrivebordet til et eller annet firma, som bestemte seg for å sende Matt ut på tur igjen. Videoen i seg selv representerer to ting. Det ene er en eller annen verdensfredgreie jeg har vanskelig for å forklare. Det er ett eller annet underliggende «vi lever på samme kloden»-temaet jeg faller pladask for. Markedsføringsmessig er dette gull. Og det sender meg over på det andre den representerer. Den viser at selv om man blir sponset av store selskaper, trenger det ikke å virke som et reklamestunt eller være preget av hard produktplassering. All ære til folka bak dette her. Strålende oppvisning i hvordan man kan berøre temaer, som ikke er politiske, men som likevel viser en positiv side av globalisering. Tommel opp for #1.

Nummer 2. Rick Astley – Never Gonna Give You Up
Det lå vel litt i korta at denne skulle ligge langt opp på denne lista. Den ikke helt ukjente Rick Rollens far. Denne bekmørke videoen er direkte pinlig. Rick kan ikke danse for faen, låta er skamløs 80-tallsdisco, regien er enormt teit og det hele lyser internettmobbing og 4chan-madness. Herlig! Den representerer alt jeg elsker med det populærkulturelle internett. Det skal være cheezy, klamt og ærlig. All ære til denne mannen og skaperne bak faden.

Nummer 3. Taking the Hobbits to Isengard
 Dette er en tullete video med en tullete sang. Elsker det. Kanskje ikke verdt en topp tre, men jeg har just vært innom et LotR-maraton. Da må den med.

Og ellers?
Det er vinter, hoster en del, føles som jeg har sovet hele uka. Drikker cola og venter på bedre tider.

/ladaux

Ting tar litt tid om dagen. Har hatt en del annet å gjøre den siste uka, men her er del 2 av det jeg ser som de beste virale videoene på nett.

Dagens låt: Avenue Q – The Internet is for porn

Ok. Kanskje ikke de beste, og kanskje ikke de mest kjente fra 6 til 4, men det er klassikker. Og det som er viktig å tenke på med disse videoene er at de kom før Youtube. Så om de ikke er de mest populære som har vært, så har de alle bidratt til å starte fenomenet. Se på dette som internettvideoenes «The Jazz Singer».

Nummer 6: Dancing baby.
Mange kilder hevder at dette var den første virale videoen. Mange kjenner den sikkert igjen fra Ally McBeal og promovideoene til TV2 fra 1997. Den har sitt opphav i 3D Max og var på sin tid et slags symbol på hva man faktisk kunne utrette innenfor CGI hjemme på gutterommet.

Nummer 5: Warriors of the Net.
Informativ film som viser sånn ca hvordan et nett funker. Vist i utallige IT-klasser gjennom tidene, og en stor hit på The Gathering.

Nummer 4: All Your Base (AYB).
Håhå. Dette er en godbit. Med sitt opphav i Sega-spillet Zero Wing har denne videoen apellert til millioner av nerder der ute, og blir fremdeles brukt som referanse og forskjellige easter eggs i programmer og nettsider. Referanser til denne videoen og bruken av «All your base are belong to us» har ført til flere politiaksjoner og gjort mange folk meget redde. Jeg sakser fra Wikipedia:

On April 1, 2003, in Sturgis, Michigan, seven people aged 17 to 20 placed signs all over town that read, «All your base are belong to us. You have no chance to survive make your time.» They claimed to be playing an April Fool’s joke but most people who saw the signs were unfamiliar with the phrase. Many residents were upset that the signs appeared while the U.S. was at war with Iraq and police chief Eugene Alli said the signs could be «a borderline terrorist threat depending on what someone interprets it to mean

Sånne ting fortjener selvsagt plass på denne listen!

Og ellers?
Det er fredag! Tenkte jeg skulle ta en pils i kveld. Noen med?

/Ladaux