Kategori: Uncategorized

Først en enkel forklaring på hva en viral video er:
En viral video (viral videos) er er først og fremst et internettfenomen som går på det at en video brer seg som en farsott mellom brukere, ofte uten at det er noe spesielt budskap den kommer med. De kjennetegnes ofte med humor, og har opp gjennom årene fostret en hel gjeng internettkjendiser, fostret store rockeband,  skapt nye trender og uttrykk, skapt debatt om privatsfærer, mobbing på internett, og opphavsrettigheter og selvsagt underholdt flere millioner seere over hele verden.

Dagens låt: Jon Pruett – Fucking viral videos

Det er sikkert mange som ser for seg at denne typen videoer kom da man lanserte flashvideotjenester som YouTube og filecabi.net, men de har eksistert nesten så lenge jeg kan huske, og før folk fikk tilgang på bredbånd, var kilden til disse videoene ofte LAN-fester og FTP-servere. En av de helt første jeg husker å ha sett, og fremdeles er en kultklassikker er: kommer senere når jeg finner ut hva den heter.

I starten var det selvsagt relativt nerdete videoer som ble delt og man skulle ikke se bort i fra at de hadde navn som «Babes@TG95.mov osv.

Den tiden har selvfølgelig entret seg, og per i dag kan hvem som helst laste opp filmer, noe som har gjort det litt mer folkelig. Men allikevel så føler jeg at det er en del nerdete med dette, og det tror jeg har noe med at virale videoer ofte starter blant nerdene og spres seg.

Videoer som ikke nådde toppen, men er kjente, men ofte dårlige:

– Keyboard cat
– Sneezing panda
– Double rainbow
– TGOC (ikke spør)
– Charlie Bit My Finger

Dette er min top 9-liste:

Nummer 9: Diet coke and Mentos
Moro med vitenskap, godteri og verden verste brus; Coca Cola light. Diet Coke og mentosvideoene florerer i tusentall på nettet, og det morsomme med dette er at man fint kan gjøre det selv, og at det hele ikke er noe filmtriks. Det er også en «hemmelighet» alle kids som hatet lettbrus, og brukte sukker til å sprite opp sakene da mor kom hjem med feil visste om. Og det var bare et spørsmål om tid før det skulle bli stort på nettet.

Nummer 8: Hitler rages-videoer
Tatt fra The Untergang har vi alle sett Hitler skrike seg blå med mer eller mindre morsomme undertekster. Jeg syntes de var hysteriske når de kom, og noen er fremdeles hysteriske i dag. En verdig nummer 8 til Goggen i førerbua som viser at på internett er alt lov!

Nummer 7:  The Lonely Island feat. Akon
Lonely Island er kanskje mest kjent gjennom SNL og sine andre virale videoer sammen med Justin Timberlake, men slik jeg ser det er dette den beste videoen deres. Og hvorfor det? Det er rett og slett den beste låta. Den viser på mange måter at det går ann å lage sykt fengende popmusikk med banale tekster. Massevis av cred til disse gutta. Fortjent plass på topp 9.

Og ellers?
Året har starta! Ikke noe mer enn det.

/ladaux

Forhasta meg kanskje litt i går da jeg skrev innlegg. Jeg har en litt geeky blogg, og hva er vel ikke en slik uten noen lister over ting vi har lært og sett i løpet av det siste året.

Dagens låt: Bad Religion – 10 in 2010

Ladaux’ TOP 10 – 2010!

Filmer:

10 – Kick Ass the Movie
09 –  Get Him to the Greek
08 – Splice
07 –  Operation Endgame
06 – Easy A
05 – Iron Man 2
04 – Scott Pilgrim vs. the World
03 – Inception
02 – The Social Network
01 – Toy Story 3

Dette er da liste over filmer jeg har sett i 2010. Arrester meg gjerne og si at «denne filmen er bedre» i commentsfeltet.

 Serier

05 – Sherlock

04 – The Pacific

03 – Running Wilde
02 – An Idiot Abroad
01 – Walking Dead


Ta høyde for at jeg enda ikke har starta å se på Boardwalk Empire.
En serie jeg vil nevne er «The Deep End». Jeg likte den! Tydeligvis mange som ikke gjorde det. Pilot only?

Tv-spill

01 – Mass Effect 2

Hadde bare råd til å kjøpe ett spill i år, så det ble selvfølgelig Mass Effect 2. Det innfridde forventningene og jeg selger nyrene mine hvis jeg har dårlig råd når neste spill i serien kommer!

Nye ord

02 – Vuvuzela
01 – Eyjafjallajökull

Dropper askefast, app osv som de store avisene skriver om, rett og slett fordi det er kjedelige ord.

Alt i alt
2010 var ikke et veldig produktivt år for min del. Studenttilværelsen setter sine spor, og man har da ikke mulighet for de helt store utskeielsene. Men alt i alt så har jeg jo hatt det ganske ok. Jeg har ikke sultet, jeg fått noen nye venner, lært meg verdien av å faktisk trene, kjørt masse Monkey Bike, hørt en del på musikk, sett noen filmer og nøtet sommeren.

Det er med andre ord ikke de store tankene som flyr gjennom hodet når man skal oppsummere, og jeg skulle ønske jeg kunne skrevet noe mer kreativt her. Noe om at jeg har vært ute og reist i noen måneder, eller reddet jorden fra byllepest gjennom forskning.Men jeg har ikke det. Det er nemlig ikke sånn at alle i verden kan gjøre heltedåder og spennende ting, for når dem er ute, så må noen bli igjen å holde fortet. Det har vært min oppgave i år. Det er ikke siste gangen jeg kommer til å bruke et år på det, men jeg kan garantere at jeg kommer tilbake både som menneske og eventyrer.

Men har man folk man er glad i rundt seg, og mat på bordet. Da kan man ikke klage helt ned heller!


Takk til dere som gidder å lese dette her! Ha en fantastisk nyttårsfeiring og et glimrende 2011!

Live long and prosper!

Siden jeg ikke gidder å skrive så mye i dag, så tenkte jeg jeg skulle oppsummere romjula med sang.

Melodi: Julekveldsvisa. Hvofor ikke romjulsangen? Fordi den er treg og kjip og umulig å rime på.

Nå har vi vaske golvet og skrevet PHP,
og vi har sett opp webserver og ikke pynta tre.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je drikker whiskey, og bror din får en «blund».

Dra krakken bortått fjernsyn, så sett vi øss og ser,
og prøve finne kanalen der nyttårsrennet er,
den fineste ta alle, den er så lang og stor
du ser den borti i gata fra der Arne Scheie bor.

Og det var det jeg gadd.

Kommer tilbake på nyåret!


GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!

/ladaux

Noen er bare skapt for å ligge i fosterstilling og være fyllesyk.  En ligger skjelvende og kaldsvettende på sofaen og drømmer om mat og drikke man ikke har nok energi til å hente, og forbanner både den første og siste drinken man tok kvelden/natta før- Jeg skal aldri drekka igjen! En settning jeg har hørt altfor ofte fra deres bloggmaster Ladaux. Han ligger der i den røde sofaen og veit verken opp eller ned på et tastatur, så derfor har jeg tatt over dagens innlegg; jeg er en gjesteblogger.

Jeg har ikke noe tema jeg sterkt ønsker å få frem i dagslys. Jeg har ikke noe spill jeg kan anmelde. Jeg lager ikke mat. Så derfor vil dagens blogginnlegg bestå av ord og ting jeg synes er trivelige:
–  Moskus
– Securitas
– Meske
– Flanellskjorte
– Kompressor
– Marinere
– Pusekatt
– Dupp
– Kremet suppe
– Sepia
– Ukulele
– Munnharpe

Det var det jeg hadde å si.
Takk for meg.
Enjoy your mandag!

Dere trodde kanskje jeg hadde glemt at denne bloggen en gang i tiden var en videospillblogg? Neida. Har bare hatt masse annet å skrive om og gjøre. Men nå hadde jeg litt tid mellom henda, og hva passer da bedre enn å slenge seg på sofaen med et av tidenes kuleste spill, «Full Throttle» fra LucasArts?

Dagens låt: The Gone Jackals – Faith Healers

Som jeg har skrevet mange ganger før er det en del ting med LucasArts-spillene som fasinerer meg, og en av dem er at de har en tendens til å sette spillene sine til en verden som er ulik vår egen, men fremdeles ikke så fantastiske at det blir en RPG-verden med troll, nisser, alver og magi og alle de tingene der. Jeg elsker det. Kanskje først og fremst fordi jeg er mye mer opptatt av postapokalypse, sci-fiog pseudohistorie enn nevnte sjanger.

Historie
Ben er presidenten i den kjente motorsykkelgjengen Polecats, som blir lurt inn i jobb som livvaktene til den store motorsykkelmogulen Malcolm Corley, men det viser seg raskt at det hele er et plott for å lure dem inn i en felle og anklage dem for drap på Corley. Gjengen drar uten Ben, og det er opp til deg å hjelpe Ben å renvaske seg selv og gjengen hans og sørge for at Corley Motors blir rettmessig arvet og ikke faller i hendene på den onde Rip Burger. Historen tar plass i en ikke alt for fjern fremtid, der USAs landeveier domineres av motorsykkelbander og loven ofte tas i egne hender. Spillet har en sterk undertone av western og post apokalypse, uten at vi helt blir forklart hvor og når det her dreier seg om, og man ønsker heller aldri å vite helt hvor dem er. Så kanskje mer alternativ verden, enn science fiction. Selv om det dreier seg om relativt få steder og korte avstander, klarer spillet å skape en god atmosfære og sette regler på hvorden verden fungerer og hva det dreier seg om. Med enormt god drahjep fra cutscenes og en utrolig innvolverende historie, føler man en autensitet som man ikke skal kimse av.

Skuespillerprestasjoner

Med innføringen av CD-ROM, kom også voice acting inn i spillene, og de hadde mildt sagt varierende resultater. Mens de aller fleste spillene på denne tiden var preget av såkalt «in-house acting», dvs at man tok folk på kontoret, ga dem et script og ba dem lese. Dette ga både morsomme og veldig varierende resultater. Ofte variert mellom skikkelig ræva og vanvittig kleint. Full Throttle er ikke ett av disse spillene. Det Schafer og Grossman her gjorde var å hente inn proffe skuespillere til å gjøre jobben, noe som resulterte i et fantastisk og meget spennende karakterassambel, der man man tror det som skjer. Tress MacNeille og Maurice LaMarce fra Futurama og Skywalker himself Mark Hamill er noen av de som er med i dette spillet, samt en gjeng andre folk fra Skjønnheten og udyret, Den lille havfruen og plenty av kjente disneyfilmer.

Hvordan oppleves spillet
Det er ingen hemmelighet at jeg er en sucker for eventyrspill fra 90-tallet. Og Full Throttle er intet unntak. Men det er noen få ting jeg ikke er helt fornøyd med. Og det er blant annet varigheten. For min del oppleves dette spillet litt for linjært for min smak og jeg føler ikke jeg får en like stor nok utfordring under spillingen. Jeg tror at den gode historien nok har litt av skylden for dette, og jeg mistenker Schafer og Grossman for å heller egentlig ville lage en tegnefilm, fremfor et spill til tider. Der man i andre spill som Monkey Island har mer eller mindre fritt spillerom under hele seansen, legger dette spillet mer opp til at man følger visse regler for ting underveis, og handlingen deles opp i mindre biter, med få scener per bit, noe som gjør det litt for enkelt å vite hva man skal gjøre. At hele greia tar under to timer å spille gjennom er heller ikke noe positivt, og jeg tror dette kan settes i sammenheng med at spillet kun kom ut på én CD. Det er rett og slett ikke plass til mer. Noe som er litt synd.

Grafikken i spillet har tålt tidens tann, men kan oppleves litt vel hakkete når man blåser det opp på en 42″ skjerm i stua. Men jeg syntes det blir ufortjent å si at det er dårlig. INSANE-motoren får spillet til å virke som  godt tegnet tegneseriegrafikk, godt kroppspråk og levende bilder gjør at det oppleves nesten som tegnefilm med litt dårlig oppløsning, men man ser klart at spillet er noen år gammelt. SCUMM v4 brukes, er genialt og trenger ikke snakkes mer om.

Man kan ikke snakke om Full Throttle uten å nevne musikken. Det finnes selvfølgelig et iMUSE-score som fyller hele spillet, men her har dem også hentet frem bandet The Gone Jackals, som spiller motorsykkelmusikk slik man forbinder det. God hardrock med litt dirty south-tendenser. Herlig, og er med på å bygge atmosfære.

Dom
Jeg kaster en femmer på dette spillet. På tross av at det er kort og lett, er det så til di grader kult. Det er kule karakterer, kul musikk og kul histore. Jeg mener da ikke «morsom kul», men mer «epic coolness». Et spill som er utstyrt med en egen funksjon for å sparke ned folk og inn dører er bad ass nok til å få høye karakterer hjemme hos Ladaux.

Spillet kan lastes ned fra shady nettsider og spilles gjennom den helt geniale SCUMMVM-emulatoren. Anbefales til alle som aldri har spilt LucasArts-spill før, og et must for alle fans!

Fuck it. På tross av sine feil. Jeg ruller en sekser jeg ass!

Og ellers?
Ferdig med de fleste eksamner. Én igjen nå, så blir det juleferie! Bare fem måneder til sommer!

/Ladaux

Kjøpte meg en and i sverige for noen uker siden, og da jeg skulle lage den, fant jeg ingenting på nettet om hvordan det skulle gjøres, og hva det skulle blandes med. Derfor har jeg laget denne guiden. Oppskrifter er for pyser, så kaller det heller en bruksanvisning eller use case.

Denne her er da laget etter «ting jeg syntes er digg»-prinsippet.

Merk at jeg ikke skriver mengder her, fordi jeg ikke aner hvor mye jeg brukte. «Smak til» er gjennomgående.

Steketid ca 1 time.

Man tager:

– 1 stk and
– Eple
– Poteter
– Søtpoteter
– Sitron
– Appelsin
– Honning
– Salt
– Pepper
– Smør
– Hvetemel
– Melk (jeg anbefaler lettmelk, da and er en veldig feit fugl. Kan også bruke Fløte, men vær obs!)
– Hyssing

1. Varm opp ovnen til 220 grader. (Pizzatemperatur)

2. Pass på at anden er tint opp og klar til steking.  Sørg for å ta ut posen med innvoller og hals hvis dette medfølger. Dette skal brukes til å koke kraft senere.
3. Skjær opp eplet i terninger og bland det sammen med litt salt og pepper.
4. Fyll anden med epleblandingen og bind beina sammen rundt halen, slik at det «tetter» hullet bak.

Anden settes så midt i ovnen med en langpanne eller stekeform på undersiden, som tar imot væske og fett som renner av anden mens den steker. Jeg anbefaler å ha litt vann i bunnen her, så det ikke setter seg fast.

5. Når anden har stekt en stund, og begynner å bli gylden er det tid for marinaden. Åpne ovnen, ta ut anden og pensle den med marinade. Evt la den stå inne i ovnen og hell marinade over den.

Marinade:
5.1 Varm opp litt vann og olje i en kjele. Det er ikke nødvendig at det koker, men at det er varmt nok til at man ikke sliter med å røre inn honning.
5.2 Tilsett honning i vannet, sammen med ferskpresset saft fra appelsinen og litt sitronsaft hvis man ikke ønsker en alt for søt marinade. Smak til med salt og pepper. (Smake til er viktig på den her, jeg gikk selv for en slags appelisinmjødsmak med pepper. Det funka fett)

6. Kok kraft

6.1 Legg innvoller og hals i en kjele og dekk til med vann.
6.2 Kok en stund, slik at alt som ligger i kjelen ser kjipt og tørt ut.
6.3 På toppen av vannet, vil det nå ligge en del skum, dette fjernes med en skje og kastes.
6.4 Fjern innvoller og hals og kast dette
6.5 Hell oppkoket i en beholder som tåler litt varme, sil gjerne ut rester.

7. Omtrent her er det greit å starte potetkoking.

Tilbehør (Søtpotetstappe med poteter):
7.1 Skrell og skjær opp poteter og søtpoteter i passe størrelse (skal bli mos, mindre biter forkorter koketiden. Vær forsiktig at de ikke blir for små, da det fort kan smake litt for mye vann)
7.2 Når de er ferdigkokt (myke), så heller du av vannet og tilsetter litt smør og moser til en mos. Smak til med salt og pepper.

Koketiden på søtpoteter er kortere enn på vanlige poteter, så disse bør tilsettes litt senere enn potetene. 5 min er fint.

. Når anden er gjennomstekt, ta den ut og sett den til hviling. Satt den over vasken, fordi den renner litt fremdeles.

8. Lag saus

Saus (Fettadvarsel!):
8.1Smelt smør i en kjele og rør inn mel. (Dette kalles en jevning). Pass på at det ikke er noen klumper.
8.2 Tilsett avkok under omrøring
8.3 Tilsett det som har rent av anden mens den har stekt under omrøring
8.4 Tilsett melk under omrøring
8.5 Smak til med salt.

Blir sausen for fet kan det tilsettes litt sitron og mer vann.

Da har vi følgende:
– Stekt and
– Søtpotetstappe med poteter
– Saus

Dandér på en tallerken og servér.

Drikke: Jeg TROR at man helst skal drikke rødvin til and, da dette er en feit fugl. En syrlig en vil jeg gjette at funker. (De som er kokker kan arrestere meg på den her). Personlig så drikker jeg cola 🙂

Sånn! Det var det! Håper dette var en grei use-case på andesteking. Hvis noen skulle tulle seg inn på denne bloggen, så gi gjerne tilbakemeldinger!

/ladaux

PS! Sjekk kokkens tips i kommentarfeltet!

Bryter sikkert en del copyrightlover med den her..

Moro med stereotyper!

Tenkte jeg skulle mekke en følgetong. Lang historie. Følg med!

Dagens låt: Jokke med Tourettes – Ingen har skylda

Langbein våkna med et skvett og så seg rundt i rommet. I eimen av gamle sigaretter og en påbegynt bakrus kikket han seg rundt i det halvmørke rommet. På gulvet lå restene av dagen før i form av uttallige tomme flasker med donaldbrus. Det var det de kalte det hvertfall. Men ingen ante vel egentlig hva det var. Etter at Donald hadde fått sparken fra sardinfabrikken begynte han å selge å selge import under bordet. Bare små mengder sånn i starten, men etterspørslen økte og det gikk rykter i miljøet at han hadde begynt å vanne ut sakene.
– Faen tenkte Langbein da han snudde seg på sofaen. inn mot ryggen. Mulig den jævlen vanna ut, men det var ikke vann i de flaskene. Det var det liten tvil om. – Han ble liggende å tenke hvorfor han gadd å forlate Gåseby. Hvorfor gjorde han dette mot seg selv? Langbein følte at han burde tatt hintet allerede da han gikk av toget nede på S i går. Stanken av piss og synet av horene som elga seg opp mot forettningsreisende fra Langtvekkistan burde gjort at han snudde i døra og dro tilbake. Men noe satt i han. Noe ekte mente han selv. – Jeg er oppvokst her. Det er her jeg er fra. Det er her jeg egentlig vil være. Mulig det er et høl, men det er mitt høl, tenkte han. Faen! Jaja. Gjort er gjort.

Minnie kom tråkkende ut i bare undertøyet. Pulesveisen hadde enda ikke lagt seg, og han kunne høre Mikke skrike om vann og cola fra soverommet.

– Minnie! Minnie! Helvete så fyllesjuk jeg er! Far trenger rødbrus!

Minnie smilte da hun snek seg bort på toalettet. Mikke er en fin fyr tenkte hun, men han må slutte å drikke så mye. Dette fortjener han. Jeg tror jeg skal bruke litt tid før jeg returnerer, bare for å plage.

– Ja kjære! Det kommer nå! Bare bli liggende du.

Langbein snudde seg mot Minnie og smilte.

– Faen han Mikke ass. Hver jævla gang! MIKKE! Hold kjeft der inne. Folk prøver å sove!

Minnie forsvant inn på toalettet og Langbein ble liggende å småprate med Mikke om hva som skjedde i går. I det minste hva de trodde hadde skjedd. Ting hadde blitt litt diffust etter at Guffen, en annen kompis hadde rota seg bort i bråk med Micro Midas og han kødden Spøkelseskladden, og de måtte rømme Tono etter at bartenderen hadde ringt Politimester Fix og resten av gorillagjengen etter at Guffen hadde kledd seg halvnaken og trua med å kaste en flaske Cava i trynet på han.

Kanskje ikke den mest classy byturen de hadde vært på, og turen opp til Donald før de røk på nach hadde vært alt annet enn rolig.

– Haha! Mikke!

– Ja? Mikke var klart redusert av gårsdagens hendelser.

– Hva het han piratdrosjesjåføren som kjørte oss hjem i går? Klod-noe?

– Haha! Han der ja. Klodrik! Tror det er fettern til Donald eller noe. Faen dum jævel ass! Men men, vi kom jo fram da! Trudde jeg skulle dævve et par ganger over Tullevåll.. Trikken! Fy faen!

Plutselig hørtes et høyt skrik fra badet.

– MIKKE! Jeg tror han er dævv! Han puster ikke! Mikke!!

Fortsettelse følger..

Og ellers? 
Har vondt i ryggen.

/Ladaux

Ok. Jeg la faktisk ikke merke til at det forrige innlegget var nummer 100 på denne bloggen, og om jeg hadde visst det, så hadde jeg kanskje brukt den på en litt mer flatterende måte.Men gjort er gjort og spist er spist.

Dagens låt: Tine Tempah – Written in the Stars

Community
Ok, for dem som enda ikke har klart å plukke opp denne serien, så er det bare å gjøre det asap. En gem blant nye serier. Det er mange grunner til at denne serien har klatret opp på favorittlisten min. Noe av det kan ha sammenheng med at jeg jeg faktisk er på college. Og at jeg allikevel er yngre enn mange av hovedpersonene i serien. Hei! Sier dere. – Dette er jo ingenting nytt. Dette har vi sett siden 90-tallet. Hvem er det de trodde dem lurte da Ian Ziering og Gabrielle Carteris spillte 18 år i Beverly Hills 90210? Jeg vet ikke, men de lurte ikke meg. Poenget mitt er at i Community så er det snakk om folk som går på Community college. I statene så er dette oppfattet som litt fattigslig og noe for særinger og pensjonister. For ordens skyld så er den eneste pensjonisten som har en fremtredende rolle Chevy Chase. Og han glimrer virkelig i rollen som den hvite mann. For min del så tror jeg ikke jeg har sett denne fyren siden 80-tallet da han var full av kokain og spillte i Vacation, Caddy Shack og SNL. Chevy er fremdeles helt fantastisk. Fantastiske er også resten av casten på denne serien. De mest fremtredende er kanskje Joel McHale som spiler en eksadvokat og bedårer ((min helt)Ok det var litt fjortis, men det er min blogg), Gillian Jacobs som spiller den selvsikre og kule blondina og ikke minst Danny Pudi som Abed Nadir. Seriens morsomste skuespiller. Kjemien mellom Danny og medskuespiller Donald Glover er helt fantastisk i den obligatoriske og rare sluttsekvensen som ender hver episode.

Community er en sitcom. Men den er ikke filmet foran et levende publikum og inneholder dermed ingen latter. Noe som er meget befriende. En annen fordel med dette er at man ikke har noen begrensninger på setlokasjon, noe som bidar til at serien oppfattes som mer åpen og ekte. Veldig ekte. Man blir fort kjent med karakterene, og selv om det selvfølgelig er en del overspilling, så fremstår de som virkelige personer, men virkelige følelser og tanker. Ikke kun karikaturer slik som Big Bang Theory. Man føler med dem når ting går i dass og ting blir til tider oppriktig kleint. Jeg elsker det! Hvis jeg skal kjøre en sammenligning med andre serier så vil jeg kanskje trekke frem Scrubs og Modern Family. Men en desj darkness fra Arrested Development. Men med mye fler referanser til popkultur. Spesielt morsomt er det når de kommer med en slags metavitser for eksempel da Jeff i serien blir sammenlignet med Zach Braff. Noe som er nærliggende i seg selv, da han på en måte er en versjon av han i en lik setting, men med en totalt annen rolle. Og han hater det og bringer frem at sammenligningen er helt på jordet. Sånne ting varmer, og viser at serien er opptatt av fansen sin på en litt dypere måte.

Regi og produksjon
Regien og produksjonen i serien kan til tider virke helt normalt, men så kommer det noen øyeblikk som får nerdepelsen til å heve seg fra kroppen. Hemningsløs lek med både kamera, lys, lyd og skamløst frieri i form av krystallklare referanser til alt fra krigsfilmer til John Hughes, men allikevel med en litt subtilitet som får meg til å peke på skjermen å skrike «det der er tatt fra film/serie xxx» uten at de andre i rommet helt får det med seg er rett og slett herlig. Hvis det er noe jeg skulle utsette på denne serien er det at det kanskje hadde gjort seg med litt styggere språk. Manus er bortsett fra det helt upåklagelig, skuespillerne er det klasse over, regi er overlegen og hele lekenheten i serien gjør at man ler så tårene triller i hver episode.

Det er ikke ofte jeg kaster en sekser, men nå er det gjort. Dette er Emmy-materiale!

Se også: Running Wilde, Modern Family og Scrubs.

Og ellers?
Obliger i hue og ræva denne uka. Kommer nok til å tilbringe en del tid på skolen. Har også tatt opp treninga for fullt , og håper å gjennomføre de normale øktene fremover.

/Ladaux