Kategori: Uncategorized

Hei hei alle sammen! Nå er det sommer, og det betyr ikke bare reker, hvitvin, god stemning og lange dager. Det betyr også at vi blir presentert for sesongens pilotepisoder for nye serier. Og jeg har tatt en titt på noen av disse.

Dagens låt: Aloe Blacc – I need a dollar

Hot in Cleveland
Situasjonskomedie om tre voksne damer som etter en tur på byen i Cleveland, bestemmer seg for å flytte dit fordi men i byen vissnok liker voksne damer. De leier seg et hus og med på kjøpet får de også en gammel dame som vaktmester. Her ligger det med andre ord ann til slappe kommentarer, «jentehumor» og til tider høy kleinfaktor. Det hjelper heller ikke på at serien er filmet foran et publikum. Jeg for min del føler at vi er litt ferdig med latter nå.

Ja, jeg vet at jeg kanskje ikke er denne seriens målgruppe, men jeg må allikevel si at jeg syntes det var heller kleine greier. Det går en grense for hvor morsomt det kan være med kvinner i 40-årene. Undertegnede klarte allikevel å se hele episoden og kaster en terningkast 2. Litt moro er det at Betty White er med. Hun er alltid sjarmerende og klart seriens festligste.

The Gates
Ai ai ai.. Dette har vi sett før! Allerede etter fem minutter skjønte jeg at dette kom til å bli mistenkelig likt «Eureka», og jeg hadde rett. Det er mer eller mindre den samme serien. En politimann kommer til en by/sted, det er mystiske ting der og hele greia ser ut som det er filma i Disneyland der alle skuespillerene går på lykkepiller. Og det er ikke på den sjarmerende måten det er gjort i Pushing Daisies. Men heller noe som minner om Desperate Housevives sesong fire.

Dette ble rett og slett for fint og uspennende for min del. Kaster en toer på denne her også jeg. Dårlig skuespill og platte replikker. Men dog bonus for å ha med Rhona Mitra. Hun er litt pen. Men skal du se mer av henne så anbefaler jeg heller Stargate Universe.

Scoundrels
Dette var faktisk en serie jeg hadde litt forventninger til. Ikke kjempeoriginalt utgangspunkt, men jeg så for meg litt vasse dialoger i Sopranos-stil. Men det jeg fikk var dårlig skuespill og primetime-sex. (for de som ikke vet hva primetime-sex er, så er det sex i serier der de har klæra på under akten.)

I denne serien møter vi en familie av kjeltringer, der faren blir satt i fengsel og moren bestemmer seg for at familien skal ut av kjeltingtilværelsen og inn som vanlige borgere. Problemet her er at det er for familievennlig. I god Kardemomme by-stil er disse kjeltingene en gjeng som har som regler for hysset dem gjør at ingen skal bli skadet og våpen er ikke lov. At hverdagene preges av politirazziaer og krangling med myndighetene mener jeg personlig hadde skapt litt mer attitude fra de berørtes side. Men neida. Se for dere Family Ties, der Carl Winslow er skurk fremfor politi, og du har mer eller mindre samme verdiene. Kjedelig! Veldig kjedelig. Faktisk så kjedelig at jeg spola over store deler av episoden for å få med meg poenget på slutten, slik at jeg hvertfall hadde noe å skrive om.

Terningen lader nok en gang på en toer.

Miljøskadet
Etter å ha sett på dette og tittet litt på serier jeg syntes er ok kule har jeg kommet frem til konklusjonen at jeg nok er litt skadet mht at jeg har sett for mye HBO og Showtime-serier. Disse bærer langt høyere kvalitet enn den driten man har en tendens til å pushe ut på andre kanaler. Selvsagt er det forskjell på kanalene. Fox for eksempel er milevis foran ABC. Men det er liksom ikke samme spruten..

Konklusjon
Skal du se en ny serie det neste året er det fremdeles ikke for sent å få med seg HBOs geniale serie «How To Make It In America». åtte halvtimesepisoder er fort unnagjort på en lørdag når regnet kommer.

Og ellers?
Jeg vet fremdeles ikke helt hvor jeg blir boende i sommer. Skal i et møte her i Hønefoss i morgen som nok gir meg svaret på dette. Hørte jeg om en grillfest også?

Sikkert tilbake på torsdag!

/Ladaux

Jeg hadde egentlig lgt meg jeg. Lå under dyna og leste Pondus og håpet på å sove snart. Men så kom det en lyd fra stua. Det var Ang som svarte litt i seineste laget på et utsagn jeg hadde litt tidligere på kvelden på Messenger. Nyskjerrigheten grep fatt i meg og dro meg opp av senga. Og da gikk det opp for meg. Jeg har glemt å skrive blogg i dag. Rett og slett oversett det. Så her er det en litt sein oppdatering. Forhåpentligvis ferdig før klokken 00:00

Dagens låt: Noe ræl Mongo hadde på FB-oppdatering i dag. Har ikke hørt den.

Vet dere hva? Jeg gidder ikke mer i dag. Får holde. Om dere vil lese noe så gå inn på:

www.noveller.no

/Ladaux

Nå er det igjen tilbake til drittværet. Det har vel mer eller mindre regna i strekk de siste sju dagene, men jeg er faktisk ikke så deppa av det. Har hatt nok å gjøre etter eksamen når det kommer til å se på tv, på tross at det til tider har vært litt kjedelig. Sol er kun gøy om man har råd til å være ute. Det har ikke jeg, så da kan det like forbanna regne for min del. Ligge på sofaen og se på serier og filmer, uten at det blir noe dårlig samvittighet gjør meg bare glad og fornøyd!

Vedrørende dagens låt
I dag hadde jeg planer om at dagens låt skulle være The Beatles – Yesterday, fordi det i dag er 45 år siden Paul McCartney satte seg ned alene på Abbey Road og spillte den inn. Men det har seg nemlig sånn at det ikke er noe Beatles på Spotify. Hvorfor ikke, vet jeg ikke. Men jeg har en følelse at det sitter noen pengegriske herrer med dress et sted og gnir seg hardt i henda.

Så: Dagens låt: Guns’n Roses – Yesterdays

Månedens ord: Vuvuzela
De siste dagene har det vært en del snakk og bråk rundt bruken av bråkehornet «vuvuzela» i alle internasjonale aviser og tidskrifter. Selv om mange prøver å skjule skriveriene under etninske artikler, dreier det seg i bunn og grunn om to ting: Jævla mye støy og kulturforskjeller. Jeg på min side elsker dette hornet, rett og slett fordi jeg ikke har sett en eneste VM-kamp dette året, og jeg kommer nok ikke til å se noen heller. Grunnen til dette ligger ikke i at jeg ikke har noen interresse for fotball, men rett og slett i det at jeg ikke har tilgang til å se dem for tiden, og det ser ikke ut til å bedre seg heller. Noe som selvsagt er synd, men på den andre siden så er jeg litt fornøyd med det også. Jeg er med det ikke en del av oppstyret rundt VM. Og det føles litt befriende til tider. Hvertfall så lenge Norge ikke er med.

Så mine standpunkter rundt dette er at dette rett og slett er følgene ved å ha VM i et land som Sør-Afrika.
På samme måte som at kubjellene i skiløypene og håndballhallene i Norge har irritert utenlandske journalister i årevis, gjør vuvuzelaen det i Sør-Afrika. Den største, og etter det jeg kan se, den eneste forskjellen, er at fotball-VM er så enormt mye større enn verdenscuprenn i langrenn eller håndball-VM for kvinner. Og dermed blir følgene større- Dette er et faktum vi nordmenn ikke liker å innse, men slik er det faktisk. Vi er gode i sport, men desverre ikke den sporten som faktisk gjelder. Den eneste. Fotball for menn. VM. Og til de kvinnene, og skiløperene der ute som kanskje finner på å lese dette: Synd, trist og leit, men deres sporter er som piss i havet i forhold. Mennesket er et sært vanedyr, og når det skjer så store omveltninger på en fotballbane som det har skjedd i dette VM, så blir vi litt sinna. Og i bresjen går selvsagt den vanlige hate-gjengen aom desverre har en tendens til å dra alle andre ned.

Se heller på det på denne måten: Vuvuzelaen er ikke alene skyld i pipingen på tv-seningene, men lydteknikk har også, trolig en større skyld i det hele. Hadde de forskjellige kanalene faktisk studert det som har foregått på fotballarenaer i det landet der de siste ni åra, så skulle ikke dette komme som en overraskelse. Afrika er et annerledeskontinent, og det kan vi ikke gjøre noe annet med enn å respektere.

Det er også noen som mener at ni år ikke gjøre noe til tradisjon. Men de har trolig ikke venner og faste ritualer på faste dager gjennom årene.

Og ellers:
Ikke så mye egentlig. Nå blir det vel middag snart. Jeg aner fremdeles ikke hvordan sommeren kommer til å utarte seg, og venter derfor i spenning frem til i morgen!

TWOOOOOooOOOOoOoOOoOOOOOOOOOOoOOOOO!!!

/Fredrik

Vel. Det var egentlig poenget at jeg skulle lese til eksamen i dag, men må være ærlig å si at det har jeg ikke helt kommet i gang med. Så tenkte jeg skulle det nå. Derfor kommer jeg ikke til å skrive mer i denne omgang og trolig ikke kjempemye i løpet av mai heller. Har alt for mye på planen til å drive å skrive blogg.

Dagens låt: Danko Jones – Dance

Og ellers?
Eksamen.

Og for dere som gidder å lese, her er en av de mest absurde klagene til PFU jeg har lest: http://www.pfu.no/case.php?id=2302

/Ladaux

Her hadde vi en fin streak! Det varmeste jeg har sett i skyggen hittil i år er 17 grader og knallsol. Men i dag var det liksom ikke helt den samme futten som det pleier å være. Fremdeles sol da, og det liker vi!

Dagens låt: Hästpojken – Gitarrer & bas, trummor & hat

Tenkte kanskje jeg kanskje skulle skrive en litt mer personlig blogg i dag jeg. Siden jeg vet at tanter og andre leser dette greiene, og har informert at de syntes det er morsommere  å høre hva jeg driver med utenfor hovedstaden. Hvilke tanker jeg nå har rundt det å bor her, og om jeg faktisk liker det. Og ja! Det kan jeg med en gang si at jeg gjør. Det går ikke en dag uten at jeg savner Oslo selvfølgelig. Men sånn alt i alt så er det.. nei det er ikke det. Det er ikke det samme. Det er annerledes, både positivt og negativt. Det positive er at her oppe så bruker man faktisk skogen, man har masser av fritid der man kan trene og pleie seg selv, og lufta er betydelig bedre. Det er mindre støy også! Men det er allikevel noe som er helt magisk med vår i Oslo. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er, men det er direkte vakkert når byen sakte men sikkert våkner opp fra vinterdvalen. Folk kommer ut i gatene igjen, de oppfører seg gladere, kirsebærtrærne på St.Hanshaugen, duene på Egertorget og barnevognene på Grünerløkka kommer tilbake. Det er en ny rennesanse hvert år som jeg nok til dels kommer til å gå glipp av denne gang.

Så mitt ønske til alle der hjemme er å ha det fint i parkene, på takene og på gatene. Nyt våren! Ikke sitt inne!

McDonald’s
På fredag er det nok en gang duket for den halvårige turen til McDonald’s for oss i Hønefoss. Sist var det ikke så mange enn meg som var med, men denne gangen er det fler som mener de skal. Det liker vi bra. Det er en kjempefin tur, og jeg garanterer fine naturopplevelser.  Ikke det at det er noen fjell og fjorder og øyer og skjærgård og slik, men det er en fin nærhet til naturen i noen timer på en fredag. Det er litt synd at det er meldt overskya med fare for nedbør, men som alle vet så er det ikke været det kommer ann på, det er utstyret. Og for de som lurer på hva det her dreier seg om, så er det at vi går til  T-banen og tar den til McDonald’s. Og når det er nærmere fire mil med skogsvei til T-banen så byr det på en spennende opplevelse. Skal ikke kimse av det faktisk. Det er bare 1,4 mil kortere enn Birken, en klart mer opphausa event enn denne her.

Hvis noen fra Oslo ønsker å delta, så gjelder det å møte opp utenfor Eikli studenthus i Hønefoss klokka 10:00 førstkommende fredag. Bussen går fra Oslo 08:40 og koster 132,-. Ring meg før du drar.

Og ellers?
Jeg driver å trener og er faktisk litt stolt av at jeg fremdeles tusler bort og er aktiv tre ganger i uka. Kudos til meg selv for den! Målet er å bli kvitt mesteparten av sideflesket før bikinisesongen, og slik det er nå.. Så er jeg fremdeles litt usikker på om jeg klarer det! Som dere sikkert forstår så er jeg helt i vårtåka. Jeg har det enormt fint for tiden! Det er ikke så mye mer å skrive om det egentlig. Har hatt mye å gjøre på skolen i det siste, og jeg merker at det snart er tid for eksamen. Noe jeg i utgangspunktet ikke er så begeistret over. Det skal bli digg å bli ferdig før sommeren før jeg tar fatt på et par måneder med jobbing, det er ikke det. Det er mer det at det til tider kan være jævla stressende. Og er det noe vi ikke liker, så er det nettopp det.

Kos dere (eller deg, da jeg ikke aner hvem som fremdeles leser det greiene her) frem til torsdag og sving gjerne innom på kvelden der.

Håper også å se flest mulig fredag morgen!

/Ladaux

Obs! Glemte det igjen.. Jeg skulle ha skrevet en blogg i går, men det endte heller med at jeg drakk meg full sammen med naboene mine ute i hagen her. Lett å glemme!

Dagens låt: Klaus Doldinger/Passport – Das Boot 

Våren er her! Wohoo!

Orker ikke skrive mer.. Skal slenge meg på sofaen å se på serier. Litt mer fyldig oppdatering på torsdag!

Greit! Litt til.

Og enda mer her nede..

Oi!

Og ellers?
Vårsola. Gikk en tur til Tyristrand på søndag. Det var fint. Ladingloppet om under to uker! Husk å bli med du også! Vi tusler fra Hønefoss til Oslo over Nordmarka. Anbefaler å være med! Klokka 10:00, fredag 23 april 🙂

/Fredrik

Ok da var dagen kommet til en litt mer innfyllende blogg om et emne jeg har valgt på forhånd. Ikke overraskene for den oppvakte leser kommer dagens blogg til å inneholde en slags gude til Corey-filmene fra 80-tallet. Med Corey-filmer så mener jeg selvfølgelig filmer som inneholder enten Corey Feldman og/eller Corey Haim.

Dagens låt: Cyndi Lauper – The Goonies ‘R’ Good Enough

Som alle vet så er det ikke mange dager siden den forferdelige nyheten om at barnestjernen Corey Haim ble funnet død i leiligheten til moren sin i Burbank, California. Og etter dette har blitt skrevet side opp og side ned med nekrologer som tar for seg hans fantastiske karriere på 80-tallet og frem til i dag. De siste årene i hans liv, er som i mange andre tilfeller med barnestjerner blitt preget av «hvor er de nå»-overskrifter, ikke bare fordi karrieren ikke lenger er en karriere, men også fordi livet til de det dreier seg om ofte har endt i mer eller mindre tragedie. Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å være superkjent, for så å bli glemt. Men jeg kommer aldri til å glemme denne fyren. Han var en fantastisk talentfull skuespiller i det som i senere tid har blitt klassikkere fra en tidsepoke der filmer ble laget på en helt annen måte enn de gjør i dag. En tid der hvertfall slik jeg husker det hadde større fokus på stjernene enn filmene. Og det å være en filmstjerne også betydde at man også hadde visse kvaliteter som skuespiller, og ikke bare var kjekk. (Dette gjelder selvsagt ikke action-stereotypfilmene som flommet på denne tiden) Eksempler på dette finner man i Corey Haim. Han var ingen kjekk guttunge. Tynn, rar og nerdete er en bedre beskrivelse, en stil som har kommet mer og mer tilbake de siste årene i filmbyen. Nok om det.

Det som har kommet frem fra den siste tidens folkus på Haim er også hans gode venn og 80-tallsbarneskuespiller Corey Feldman. Og det er denne fyren jeg kommer til å fokusere på nå. Rett og slett fordi han har et mye mer gjenkjennelig fjes, og er da den av de to jeg husker best fra min barndom. Så mine damer og herrer: Corey Feldman-parade ahead!

En litt spesiell ting med denne fyren er at han aldri spillte noen hovedrolle i noen filmer. Han var mer eller mindre alltid en nummer to eller tre på lista, men allikevel så bærer han samtlige roller han spiller godt, og han er det ansiktet folk ofte husker når det er snakk om retrofilmer. Etter min mening så er dette en viktig egenskap hos skuespillere, og vi finner mange eksempler på disse i skuespillere som: Philip Seymore Hoffman, William H. Macy, Frances McDormand, Casey Affleck, Steve Buchemi, Gary Sinse osv. (Ja jeg vet dette er omtrent hele skuespilleressemblet til Cohenbrødrene og Paul Thomas Anderson. Filmskapere som er kjent for å legge mye av filmenes vekt på birollene. Men dere ser hvor jeg skal med det!) Skuespillere som mer eller mindre lever av å ha fantasiske biroller, og som med det bærer mye av filmen. På denne listen vil jeg også legge til en ung Feldman. Et ikon fra 80-tallet.

Så hvilke filmer markerer han seg best i?
Det er det mange av. Men jeg vil spesielt trekke frem «Gremlins(1984)»; der han spillte den veldig mye yngre kompisen til protagonisten Billy. «The Goonies(1985)»; Et ikonisk eventyrbarnefilm fra 1985 som kanskje i størst grad ble eid av den nå helt glemte Jeff Cohen. Hvor det ble av den fyren, det vet jeg ikke. Men i The Goonies så stjeler han absolutt hele showet som lystløgner og feitingen Chunk. Hans monolog fra nevnte film finner du i det forrige innlegget av denne bloggen. Youtubeklippet kan du se HER. Filmen handler forøvrig om en gruppe kids som leter etter en sjørøverskatt i en liten kystby i Oregon. Mye dramatikk, 80-tall og en purung Sean Austin (Sam fra LOTR) i hovedrollen.

Videre kan vi går over til vennefilmen Rob Reiners «Stand By Me»(1986), der Feldman spiller sammen blant annet Wil Weaton, Kiefer Sutherland og den nå døde River Phoenix. River burde egentlig hatt en egen artikkel. Der Feldman kanskje kommer litt kort, tar Phoenix fullstendig over. Et geni som desverre døde alt for tidlig. Det er forøvrig Weaton som har hovedrollen her, og han gjør det bra, men unge Phoenix er by far den beste. Her snakker vi virkelig om en glemt klassikker. Filmen baserer seg på Stephen King-romen «The Body» og er i kjent King-stil en god historie om det å vokse opp, mellommenneskelighet og med et lite bakteppe av mystikk.

En kort digresjon her: Mange forbinder Stephen King med drittfilmer. Og dere som gjør det kan prøve igjen. Se filmer som: «The Green Mile», «The Shawshank Redemtion», «Hearts In Atlantis» og kanskje verdens beste horrorfilm «The Mist». Sistnevnte er en MUST SEE. Og om jeg får mer enn tre tilbakemeldinger på at folk ikke har sett den, så settes den opp på Cinema Ladaux førstkommende tirsdag. Nå kjenner jeg at jeg kommer til å gjøre en Stephen King-spesial en dag.

Og ja! «The Stand». En av de beste miniseriene gjennom tidene. Plot: Alle dør bortsett fra noen få. Postapokalypsemoro!

Over til Feldman igjen.
Lost Boys!(1987) Hoy hoy så fet denne filmen er! Ikke bare har den Feldman i kanskje hans beste rolle gjennom tidene. Den har også Haim! Her blandes ungdomsfilm, skrekkfilm, kultfilm og en sterk, sterk dose 80-tall til en fantastisk salat man MÅ få med seg. Jeg personlig er litt usikker på hvor Joel Schumacher tenkte da han satt sammen dette her. Fantastisk skuespill, vanvittig historie og den desidert feteste saksofonscenen som noen gang har blitt festet til et lerret. Handlingen er litt vanskelig å forklare uten å spoile hele greia. Men det innvolverer å flytte til et nytt sted, for å så oppdage at den lokale faenskapgjengen er vampyrer. (ok jeg spoila! Men til mitt forsvar så er filmen 23 år gammel) Jeg aner ikke om dette er bilde på at ungdomskulturen tiltrekker seg mye rart, at man skal være skeptisk til nye ting, eller om Schumacher bare er ravende gal. Det virker nesten som han fikk litt overkill av realistiske filmer da han laget klassikkeren «St. Elmos Fire» og ville med denne bevise for seg selv og andre at han kunne lage ravende galskap i form av en undelig historie med seriøst sære plottwister. Jeg vet ikke, fordi jeg kjenner han ikke. Men uansett er jeg imponert. Om du ikke har sett dette her, så er det nesten obligatorisk hjemmelekse i helga.

Etter denne så virker det som om Feldman tar litt ferie. Han er god i «Lisence to Drive» fra 1988, der Haim har hovedrollen og en ikke feil Heather Graham på 19 år går i nesten plagsomt korte og lette klær. Ingenting å utsette på denne her egentlig. Den ligger i omtrent samme siktet som «Ferris Bueller’s Day Off» som lettbeint komedie. Men der Ferris er en vanvittig populær og kul fyr, er Haims hovedperson Les en litt mer geeky utgave. En film det er verdt å se for fansen. Men ingen perle.

Videre så møter vi han i «The Burbs» fra 1989, en hel ok film med Tom Hanks og «Dream a Little Dream» der han igjen spiller sammen med Haim. Sistnevnte er jeg litt usikker på om jeg har sett. Men etter en 5,4 på IMDb så er det heller ikke noe jeg trakter enormt etter. Får se det ann en dag. Mulig jeg plukker den opp.

Herfra går det nedover med karrieren til begge Coryene. Der Feldman dukker opp som biroller i diverse filmer og serier, for å så virkelig kaste bort talentet sitt på å spille Donatello i Turtles-filmene, havner Haim på sin side på en rekke rett-på-video-filmer i løpet av 90-tallet.

Begge dukket opp sammen i realityserien «The two Coreys» i 2007. Der de bor sammen og mer eller mindre spiller/er tidligere barnestjerner. Og «Lost Boys: The Tribe» i 2008 Jeg har ikke sett noen av dem.

Det er uvisst for meg hvor det gikk galt for disse to, og da srlig for Feldman. Men det er muligheter for at de rett og slett ble typecastet ihjel. Feldman som en selvsikker, knowitall-luring og Haim som den litt klumsete, men likanes fyren. Uansett hva som skjedde skal jeg ikke holde dem ansvarlige. De har begge bevist for meg at de er fantastiske skuespillere og hadde fortjent en helt annen skjebne. Dette er min hyllest til to av mine barndomshelter. Corey Feldman og Cory Haim. Må du hvile i fred Haim! Feldman: Ta deg sammen. Du er bedre enn dette!

Og ellers?
Tilbake til skolen etter påske. Har innsett at jeg må skru opp tempoet på lesingen frem mot eksamen. Det er riktig nok to måneder til den siste, men det er mye å gjøre. Våren kommer forhåpentligvis sikkelig tilbake til Hønefoss til helga. Og om været bli bra, blir det sitting i sola. Kanskje med pils?

Ha en god helg!

/Ladaux

Hei alle sammen! Som dere sikkert har forstått så har bloggen påskeferie. Eller har hatt påskeferie. Kommer tilbake på torsdag med en artikkel om Corey Feldman-filmer fra 80-tallet.

Mens dere venter så kan dere lese kanskje filmhistoriens beste monolog fra Goonies:

Everything. OK! I’ll talk! In third grade, I cheated on my history exam. In fourth grade, I stole my uncle Max’s toupee and I glued it on my face when I was Moses in my Hebrew School play. In fifth grade, I knocked my sister Edie down the stairs and I blamed it on the dog… When my mom sent me to the summer camp for fat kids and then they served lunch I got nuts and I pigged out and they kicked me out… But the worst thing I ever done – I mixed a pot of fake puke at home and then I went to this movie theater, hid the puke in my jacket, climbed up to the balcony and then, t-t-then, I made a noise like this: hua-hua-hua-huaaaaaaa – and then I dumped it over the side, all over the people in the audience. And then, this was horrible, all the people started getting sick and throwing up all over each other. I never felt so bad in my entire life.

Magisk!

Til da:
Ha en god uke 🙂

Jeg glemte ikke å skrive på torsdag. Det ble rett og slett ikke noe av. Og i dag er jeg heller ikke farlig inspirert til å skrive så mye. Jeg anbefaler heller alle mine lesere å se over fjorårets påskeblogg der jeg forklarer påsken slik jeg mener å huske hvordan hele greia funker.

Den finner du her: http://ladaux.blogspot.com/2009/04/den-store-paskebloggen-jesu-dd-osv.html

Dagens låt: Lillebjørn Nilsen – Stilleste gutt på sovesal 1

Ok da fans! Jeg skal skrive noe:
Siden sist så har det ikke skjedd så mye, bortsett fra at Mercen brøyt sammen da vi var i Lillehammer på lørdag, noe som gjorde at mine utenlandske venner fikk et greit møte med Norske Statsbaner fremfor tysk stål på veien hjem. Jeg personlig syntes ikke det var så mye stress med det, og det gjorde ikke dem heller. Nå venter jeg bare på at de skal ringe fra Bertil O. Steen og avsi dommen. Det er mulig jeg må stikke å hente den i morgen elns. Men det er det strengt talt pappa som tar seg av, ettersom det er hans bil og girkasse.

Mer om statsbanene:
Nå har det igjen skjedd.  Landet står stille fordi toget ikke fungerer. Mellom 10 000 og 100 000 passasjerer står stille. La oss bare håpe at de ikke skal noe viktig.

Vedrørende gitarspilling
En annen ting er at jeg nå har forstått poenget med capo og plekter når man spiller gitar. For første gang på veldig lenge føler jeg at jeg lærer noe når jeg spiller. Skal ikke si at jeg er noen kjempegitarist enda, men det kommer seg vel. Har uansett gitt opp det å bli rockestjerne før jeg fyller 28. Det er så mye stress med det.

Og ellers?
Ikke så mye. Jeg har påskeferie. Kommer vel til Oslo innen et par dager! Tar ting som det kommer fordi det er fri! I dag så var det tordenskyer og haggel etterfulgt av sol og varme. Målte 19 grader i solveggen i dag og det betyr bare en ting boys og girls:

Som bare våre venner i øst kan presentere den: SOMMER!

Kos dere videre i påska! Skal skrive litt på torsdag!

/Ladaux

Jepp. Den ble litt forsinka. Det er rett og slett fordi jeg har hatt selskap i dag, og dermed har jeg ikke hatt tid til å skrive noe før nå. Planen i dag var egentlig å se Primer litt tidligere enn dette, for deretter å skrive noen ord om den og om hvorfor nettopp du burde se den. Det skjedde ikke.

Dagens låt: Toto – Africa (fordi den er kort å skrive)

Det som i steden skjedde var at jeg etter å ha trent ble lagende mat mens gjestene mine spillte spill. For deretter å se Starship Troopers. Ikke at det ikke er en sinnsykt fet film, men det er altså ikke Primer. Dermed har jeg den til gode!

Hvorfor er så Starship Troopers en så bra film?
Vel det er mange grunner til det. Men kanskje den beste grunnen er at det i utgangspunktet virker som en film som er litt teit, med pene skuespillere, platte replikker, litt slitsom regi og en hang til å demonstrere hvorfor milliære krefter er det beste. Og det var mange som falt i denne fellen. Blant annet Haddal fra Aftenposten gav denne filmen en ener på terningen med samme begrunnelse som jeg nevne ovenfor. Men han tok feil.

Greia med Starship Troopers er at det er ment å virke som en platt film. Filmen er en satire på amerikansk kultur, imperialisme, og facistiske tendenser – samtidig som at det er en hyllest til amerikansk væremåte, tenkemåte og filmskaping på femti og sekstitallet. Man kan under hele filmen tydelig se at inspirasjonen går tilbake til propagandafilmer som ikke bare tyskerene brukte under krigen, men også filmene som ble produsert som tiltale mot Sovjet under den kalle krigen. Når jeg ser denne filmen, så får jeg med en gang en følelse av å se «Duck and Cover-filmer».  Den fullstendige fokuseringen på oss og dem kan trekkes tilbake til nasjonsbyggingstanken som oppstod på 1800-tallet og den dag i dag brukes til å holde folk separerte. Selv om den kan virke gammeldags, så er den like tilstedeværende ikke bare når det kommer til både norsk og amerikansk kulturbygging, men også når det kommer til hvilken fotballklubb du tilhører, hva du stemmer og hvem som er de kuleste når det kommer til å bygge camper på Roskildefestivalen. Denne tankegangen holder regissør Verhoeven i sin hule hånd under hele verket og det smitter faktisk litt over på meg. Huleboeren og mannen i meg får lyst til å forsvare mitt eget territorium og drepe innsekter. Noe som er bra. Mannen gjør jobben sin. Facismen gjennomsyrer alt, og selv om det i utgangspunktet kan virke som en perfekt verden menneskene her lever i, så er det langt fra sannheten.

Følger vi dialogen og historen så viser det seg at de lever i en streng verden der mennesket stort sett kan puttes i to kategorier. Innbygger og sivil. Som inbygger eller citizen, så er det lettere å få tak over hodet, det er en selvfølge om man ønsker å gå inn i politikken og hvis man ønsker et barn, så må man søke om det. Med andre ord er dette en verden der individets rettigheter et fratatt, men folk i utgangspunktet ser ut som de lever i et fritt samfunn. Jeg mener at man ikke trenger å være noen samfunnsviter for å her trekke paraleller til slik utviklingen i det moderne vestlige samfunnet nå er. Hvertfall i statene, der det er mer eller mindre et must i å ha en millitær bakgrunn for å for eksempel bli president. På den andre siden er det kanskje også en tiltale mot det individuelle, der man viser at kollektivstyring kanskje ikke er så ille?

Mer positive ting er at dette også er et samfunn med komplett likestilling når det kommer til kjønn. Menn og kvinner behandles likt og det er ingen unnskydninger. Til og med i dusjen, er det lik behandling.

Andre ting som ofte går seeren hus forbi er det at mennesket faktisk er den innvaderende parten. Gjennom å lese filmen og høre på hva dem sier så er det en enkel sak å forstå dette. Selv om beskjeden om ikke er sublim, er den ganske gjemt.

Jeg kan helt seriøst skrive en bok om hvordan situasjonen her er, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Det eneste jeg vil er at du, leseren, skal se denne filmen med et åpent sinn. det er viktig at man prøver å forstå filmen, mens man ser bort ifra utrolige mengder med platte ting. Alt som skjer, skjer med en grunn. Og den grunnen er nøkkelen til en veldig bra filmopplevelse. Så min oppfordring er å sjekke ut denne moderne kultfilmen og trekke dine egne konklusjoner. Del det gjerne med meg, men vær beredt på å forsvare utsagnene dine hvis du ikke mener det samme som meg. For på dette feltet, med denne filmen, kan jeg sitte i timesvis å være like påstålig som en trekkie på klingonjuice.

Terningkast: 5

Og ellers?
Jeg har vært i Oslo i helga og møtt masse folk. Det var kjempehyggelig, men også ganske pesete. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å gjøre det igjen, men at det neste gang trolig blir på en litt annen måte. Jeg kan også fortelle at jeg for første gang siden jul stellte meg på en badevekt, og det var positive ting som har skjedd. Gått ned 4 kilo siden jul og begynner dermed å nærme meg målet sånn rent vektmessig. Selv om jeg fremdeles har litt å gå på når det kommer til kondisen.

Så mine siste ord til dere er: God uke! Håper dere kikker innom på torsdag for mer kos og moro fra min side!

Snakkes!

/Ladaux

PS! Helt til slutt. Kom på et sitat fra vår alles kjære Zap Brannigan jeg kom på under Starship Troopers:

«You see the killbots have a preset kill limit; knowing their weakness I sent wave after wave of my own men at them until they reached their limit and shutdown.»