Kategori: Uncategorized

God torsdag mine undersjåtter. Lading har vise ord til dere i dag!

Ta på solfaktor!

Dagens soundtrack: Baz Luhrman – Everybody’s free (To wear sunscreen):
spotify:track:1TQ6a2NEA8LmKfgf0yeBvT

Jeg har snakka litt med lillebror og han mente at målgruppen til bloggen kanskje var litt snever, nemlig de som kjenner meg. Jeg selv mener også dette, hvertfall hvordan dette her har utvilket seg. Og derfor vil jeg skrive litt om mange av dere:

Denne skolen er skrevet på Mortensrud i Oslo. Hvis noen ikke vet hvor dette befinner seg kan jeg opplyse at det er det er galaksens midtpunkt og stedet der jeg vokste opp. Jeg vet ikke helt hva som er magisk med dette stedet, og jeg vet at magien er svinnen, men minnene ligger der fremdeles, minner som har vært med på å forme hvordan jeg ser på livet, hvordan jeg opplever ting og hvem jeg velger å omgås med. Jeg husker tilbake til ungdommen, banen, Shell, kabanoss, Mount Siggy, og Chateau Marius. Spriten i Granebakken og festene i Olasrudveien. Hatet mot de som hang på kebaen og fyllegangen fra Skullerud til Mortensrud gjennom t-banetunelen. Dette var en god tid, en tid som formet oss til de individene vi er i dag. Fra det gode til det bekmørke, fra det kreative til det destuktive, vi var på toppen av verden! Slik ting skulle utvikle seg videre, mener jeg at vi fremdeles er på toppen av verden. Ikke at vi utviklet oss til å bli søkrike, innflytelsesrike eller mektige. Kanskje fremtiden bringer nettopp dette? Men en ting kan jeg si sikkert! Veien hit vi nå er har vært fantastisk, og jeg håper at veien videre blir enda morsommere. Jeg ønsker med dette alle jeg kjenner og venner. Lykke til videre i livet! Jeg er stolt av dere, glad i dere og savner dere.

I morgen skal jeg på kino og se en film jeg har hatt enorme forventninger til de siste månedene, helt fra jeg så traileren på Scientologikirkens hjemmesider en gang i sommer: www.apple.com/trailers . Men i kjølvannet av denne filmen har det skjedd ting i juiten jeg ikke har sett siden kanskje 50-tallet. Nemlig det at myndighetene, denne gang i form av NASA går ut å sier at vi ikke kommer til å bli truffet av Planet X og at det som foregår kun er i filmer. Dette sender tankene tilbake til 1930-tallet og Orson Wells’ fremføring av War of the Worlds-hørespillet i radioen, som etter sigende første til et massehysteri fordi folk trodde at verden ble angrepet av marsboere. Ikke nok med dette, men kinosjefen går ut å beklager promoteringen av denne filmen der man kan «vinne» en tur vekk fra planeten når det går til helvete fordi det skremmer mennesker. Her er mine ord til dere: DET ER EN FILM! TA DERE TIL HELVETE SAMMEN!

Og ellers har jeg det fint! Skal tilbringe helga i Oslo hadde jeg tenkt! Så det er bare å plinge på hvis noen har lyst til å finne på noe!

Det er «tidlig» om morgenen og jeg er i full sving med å mette de tørste hjernene deres med nye litterære krumspring! Grunnen til at jeg skriver nå og ikke i går, er det at jeg glemte det å går. Jeg er rett og slett for hard core til å huske sånne ting til tider. Var mer enn opptatt av å titte på den lite legendariske forballkampen mellom Sarpsborg 08 og Svina fra Hedmark. 3-2 og Vålerenga og Hønefoss kan dermed risikere å møte Kongsvinger IL i tippeligaen neste år.. Av all dritt! Heia Sarpsborg!

Dagens soundrtrack:
Killers – Human: spotify:track:5mhUPDWQH3s544WCsa0r9w

First things first:
Er det bare jeg som syntes at denne låta er noe av det poppeste og fresheste som kom ut av 2008?

Når det kommer til andre ting er det lite som bekymrer meg for tiden, bortsett fra at jeg er på grensen til å være fattig for tiden. Det viser seg at det å leve på kun studielån ikke er det heldigste man kan gjøre hvis man er vant til å ha ganske romslig økonomi. Det har skjedd med meg denne høsten. Men det lar seg faktisk gjøre. Bare litt kjedelig mht mat som skal spises og øl som skal drikkes. Nå er det ikke mange dagene til unge Herr har bursdag, så da håper jeg det booster litt. Også er det jo studielån på fredag. Har dessuten planer om å tibringe helga i hovedstaden og dermed så kan det fort bli en dyr affere. Hvis noen fler har tenkt seg ut på lørdagen så er det bare å skrike ut, så kan dere får lov til å spandere en øl på meg! Kommer til å bli et hjertelig gjensyn for min egen del, om ikke annet.

Jeg kom akkurat på at jeg jo hadde et prosjekt der jeg skulle ta bilder av morsomme ting og blogge om, men det har jeg jo glemt rent. Etter å ha gått gjennom alle bildene på mobilen så er det meste jeg har tatt bilde av utgåtte ting, som «Julebrusen er her allerede!!!», det er gammel moro nå føler jeg, så det blir ikke til at jeg legger det ut. Bildene ble dårlige også. Bortsett fra dette ene klassiske eksemplet på godt grafisk design fra ringerike:

Som alle vet så rykka Hønefoss opp og vi håper at dette medfører at klubben klarer å betale skikkelige folk i fremtiden.

Sånn! Det var det. Venter fremdeles på brillene jeg har bestillt, og håper de kommer før helga!

Ha en videre god uke og dropp innom på torsdag for mer bloggmoro! Da LOVER jeg å finne noe bra å skrive om!

/Ladaux

Advarsel: Dette innlegget henger ikke sammen, er dårlig skrevet og har ingen verdi for noen som helst. Oh! Banan! *løpe*

Jeg hører at det snør i hovedstaden i dag. Det gjør det her i Hønefoss også. Men det legger seg ikke da. Heldigvis!

Soundtrack: Jokke og Valentinerene – Her kommer vinteren:
spotify:track:0ftEe2Fp4eE3WUDNkIiUdR

I dag har jeg ikke fått noen temaer, bortsett fra binærvitser. Og det gidder jeg ikke skrive om. Det finnes liksom grenser for hvor nerdete jeg skal være.

Derfor skal jeg fortelle om hvem som skjøt først av Greedo og Han Solo i Star Wars episode IV.
Han skøyt først! I den originale filmen så skyter ikke Greedo i det heletatt faktisk. Ferdig med den saken. Spørsmål rettes til George Lucas.

Så hva var det jeg skulle skrive om i dag? Jeg har egentlig ikke noe særlig å skrive om nå. Har ikke skjedd så mye siden mandag, men jeg har jo sagt at jeg skal skrive noe hver eneste mandag og torsdag. Og jeg starta jo sist torsdag med å anmelde en film jeg hadde sett. Så det kommer jeg til å gjøre i dag også.

Here goes:

Paranormal Activity:

Skummel! Se den.

Nå er jeg tom for ideer, og det er ingen som kommer med noe jeg kan skrive om. Og da er det ikke mye man kan gjøre egentlig. Folk tror sikkert at jeg er en kreativ fyr som bare drar alt ut av en potte og hiver det ned på internettet? Men nei nei! Jeg trenger input som alle andre. Jeg kan for eksempel skrive om hvorfor november betyr ni, men allikevel er den ellevte måneden i kalenderen. Nå kan dere jaggu lure lenge, fordi jeg kommer ikke til å fortelle dere det. Sjekk det ut selv, på internett. Det er ikke lenger slik at alt man finner på internettet er morsomme bilder av katter som har kledd seg ut, flashvideoer og pornografi! Det har seg nemlig slik at det finnes mennesker der ute som faktisk skriver fine ting om forskjellige ting. Ting som ikke er morsomme. Bare se på denne bloggen for eksempel!

Hay! I can haz an blogg on teh internettz. Sumtimes I can haz write letterz. Sweet. Mjau!

Hihi. Dette er bare teit. Jeg skriver faktisk bare for å fylle ut siden. Har INGENTING vettugt å si. Hjernen er helt maxa ut etter en dritlang dag på skolen med regnestykker og desimaler, oktaler og analer og whatnot.

BLÆÆÆÆÆÆ!!!!

Litt retro-action for dere i dag boyz og girls!

Ok. Jeg er en dag på etterskudd men det er ikke min feil. Eller det er det. Greit. Men jeg hadde huset fullt av skrikende 20-åringer i går, noe jeg også har i dag.. Men nå tvinger jeg meg selv til å skrive noe.. Siden sist: Ikke en dritt faktisk. Tid trenger ikke å ha noe innhold var det sikkert en fyr som sa for lenge siden. Og hvis ikke dette så tar jeg copyright på dette utsagnet og kaller det mitt. Quote meg på dette! Vel på fredag sist uke var jeg på pysjamasfest. Det var ganske gøy. Og på mandag og tirsdag var jeg på skolen. Det er stort sett det. Jeg sitter nå ved siden av Lars som jeg skal blogge om kapp med, les gjerne hans blogg på: http://octoberchallenge2009.wordpress.com . Begge blogger kommer nok til å være serdeles uinterressante i dag.. Nå sitter vi hjemme hos meg å LANer. Dere ved den geekaktiviteten som kun folk med lite venner, litt dårlig hygiene og briller gjør? Stemmer. Det driver jeg med nå. Kan fortelle at jeg er veldig dårlig til å spille dataspill, men husker tilbake til den tiden hvor jeg var enestående i FPS og pwna n00bs under en lav sko. Dette var selvfølgelig på servere der det ikke fantes koreanere. De folka der er umulig å slå. Tror de ligger i kulturen deres eller.no å være uslålige i tv-spill.

Når vi er inne på dataspill så kan jeg paste inn en post jeg sendte til JOFA tidligere i dag om hva jeg syntes om det nye Monkey Island-spillet. Dette var det jeg skrev:

Monkey Island kom ut for et par måneder siden og jeg personlig syntes det er et ok spill med mye sjam og humor. Det kan selvfølgelig ikke måle seg med de to første i serien og ligger også litt bak #3. Men dog bedre en MI:4. Telltale har peiling på å lage spill og de roter ikke med historien. Men jeg syntes kanskje de er litt vel sikre. Det virker som de er pissredde for å tråkke på noen tær og spillet blir demed litt gjennomskuelig. Puzzelsa er vanskelige nok, humoren er fremdeles strålende og Guybrush er fremdeles verdt å bruke penger på.

Casten i spillet er også det samme som i CMI og EMI. Alltid vært fan av Dominic Aramatos stemme son Guybrush. Sårbar, nerdete og ivrig. Det er stort pluss.

Spillet kommer i episoder og kan lastes ned hver for seg,
eller alle episodene for $34.95. Noe som med dagens dollarkurs er under 200 spenn. De første tre episodene er ute og #4 kommer i november.

Det er en stund siden jeg hadde noen spillanmeldeser. Her kom det.

Her se på film: Gidder ikke skrive mer.

Worst Shopping Run Ever – Watch more Funny Videos

Hei alle sammen! Nå er det endelig tid for mer blogging, og i dag skal vi gjøre det på en litt spesiell måte! Ettersom jeg har bestemt at denne posten kommer til å inneholde en del lister, noe som bringer oss over på 90-tallet og Erlend Loe, litt inspirert av et innlegg fra facebook fra Siri. Derfor kommer jeg til å skrive dette innlegget som om det var skrevet av av alles favoritt-trønder:

Soundtrack: Belle and Sebastian – Sleep the clock around
spotify:track:63rPrnI0X6gU3US3KxKL64

Jeg koser meg litt på Hønefoss for tiden, det er fint ute nå om høsten, med alle bladene som er gule og røde og noen er litt grønne fortsatt, men de er ikke grønne så lenge til. Fordi da blir dem gule og røde, som alle de andre, som er gule og røde. Noen ganger tenker jeg at bladene kanskje liker å bli andre farger. Litt som bestefedre. Når bladene henger der og faller ned kan de ligge på bakken når de nye bladene kommer til våren og snakke om hvordan det var når de selv hang der og gjorde jobben sin. Da kan de andre bladene som henger på treet si at; – men sånn er det ikke lenger, det er nemlig nye tider nå sier dem. Da blir kanskje bladene på bakken litt triste, også kanskje de dør.

Her om dagen viste jeg noen gode og noen dårlige venner at det går ann å komme seg til Oslo sentrum fra hønefoss med flexikort. Det gikk. Bare litt langt å gå. Men det er ikke så langt som til Kina, fordi det er på andre siden av kloden, og dit er det langt. Ca 20 000 kilometer.

Når jeg har sittet her i mne egne tanker så har jeg regnet litt på hvor mye jeg bruker av forskjellige ting, og det er mye. Ikke alle dager da, fordi det er ikke alle dager jeg er hjemme, men de fleste dager. Da bruker jeg ting.

Ting jeg har brukt og gjort de siste to månedene:

1 flaske shampoo
½ flaske Zalo
6 toalettpapirruller
6 klesvask
2 tørketromler
3 sengetøyskift
5 blogginnlegg
3 bøker
253 bilder
20 timer world of warcraft
6 pakker yum yum
20 frossenpizza
og mye mer, men det er ikke så viktig

Tegnet en tegning som ble fin:

Ellers er det ikke så mye å melde fra Buskerud for tiden, bortsett fra at en hel masse folk fra skolen drar på danskebåttur med andre studenter. De sier de skal kose seg og at der er synd jeg ikke blir med dem. Men jeg blir hjemme. Jeg tenkte jeg skulle jobbe litt med skoleoppgavene mine mens de var borte, men til nå har jeg bare sett på serier og skrevet blogg. Men jeg har lovt at jeg skal gjøre det, så jeg må vel gjøre det en dag.

Ting jeg hadde gjort hvis jeg var på danskebåten:

Drukket øl
Drukket drinker
Blitt tvunget til å danse
Danset
Blitt syk av å danse og drikke drinker
Smilt
Latterkrampe
Blakk

Men jeg er ikke på danskebåten fordi jeg er hjemme. Og hjemme må man vente til helga med å gjøre noen ting. Og de tingene er de tingene man må vente til helga med å gjøre. Til helga er det pysjamasfest fordi Eseda og Matt har bursdag og alle må komme i pysj, eller så kommer dem ikke inn. Og det er litt trist at dem ikke kommer inn fordi jeg tror dem hadde kost seg der inne. Og når dem ikke kommer inn så kan vi som er inne se på dem innenfra og le litt av dem fordi dem ikke kommer inn. Det er litt slemt syntes sikkert noen som er der inne og de går ut for å snakke med dem. Da blir de utenfor glade.

Jeg vet jeg godt kunne skrevet dette som Are Kalvø også, men det er ikke noe bra fordi jeg kan ikke noe nynorsk noe særlig. Da hadde det bare vært litt trist.

Håper dette opplyste deg litt! Kos deg videre i dag 🙂

Jeg vet at en del av dere som leser denne bloggen har en større interresse av at jeg utleverer meg selv, men det kommer lite av det i denne omgangen. Eller kanskje litt. Jeg utleverer meg herved som veldig fornøyd bruker av det mye utskjelte operativsystemet Windows Vista. Ja jeg husker tilbake til våren 2008 som om det var går. Unge Ladaux hadde da fått tilsendt Windows Vista Ultimate direkte fra Microsoft som takk for at han kunne komme å se på presentasjonen deres. Forventningene var enorme til dette nye operativsystemet som skulle ta over for den gamle, men stabile XP-utgaven. Jeg kjøpte meg en ny systemdisk og løp hjem for å installere! Og OM jeg ble skuffa! Ikke bare hadde MS endra på hele GUIet sitt, men de hadde også baller til å fortelle meg at den relativt nyinnkjøpte datamaskinen min hadde litt i underkant med ram hvis jeg skulle kjøre de nyeste superfete 3D-spillene. Og ja jeg bannet over dette! I flere uker faktisk. Men så skjedde det noe en natt jeg satt å surfa forsiktig for meg selv. Ikke noe spektakulært som den hellige ånd eller noe lignende, men heller noe som gikk opp for meg! Dette operativsystemet jeg nå sitter med foran meg er faktisk riktig så genialt. Og denne innseelsen var en begynnelse på et fint vennskap mellom meg selv og Vista. Etterpå har vi hengt sammen som erteris og vi deler mange gode minner sammen. Minner jeg vil huske resten av livet.

Hvorfor hater folk Windows Vista?
Som hardware- og softwareselger og konsulent så vil jeg tippe at mye av hatet mot Vista ligger i det at folk flest er enormt konservative når det kommer til endringer i noe de syntes er trykt og godt. Her har XP vært dominerende i mange år, så kommer Microsoft dragende med noe som er fullstendig nytt i forhold til det folk bruker fra før. Jeg tror først og fremst endringene i GUIet var det som fikk folk til å hate Vista. Folk som uttaler at de «ikke har peiling på sånn med data» og ringer til nerdevennen sin når noe er galt med «harddisken» opplever selv små endringer som enormt frustererende fordi de i utgangspunktet hadde problemer med å bruke systemet i førsteomgang. De går dermed å forteller alle de likesinnede vennene og bekjente om hvor forferdelig dette nye systemet er og folk har dermed «hørt fra noen at Vista er noe dritt». Markedsføringen til Microsoft feilet enormt på dette punktet, ettersom de ikke svarte på tiltale på den riktige måten. Apple-måten. Ja jeg vet det folkens, jeg skriver faktisk noe positivt om Apple! Markedsføringen deres er genial, og dermed må den roses. Litt på samme måte som scientologene og Hitler også må roses for god markedsføring. Eller kristne for den saks skyld. Apple driver nasjonsbygging rundt sine produkter der de opphøyer brukerne til noe annet og bruker en retorikk som «oss Mac-brukere og de andre tullingene». Men nå sporer jeg av litt her, det er Windows Vista jeg skal snakke om. Eller Win 7 faktisk. Microsoft har lært noe her og markedsfører et produkt som faktisk virker kult.

Ok, da er en epoke i min karreer som datanerd over og jeg sier med dette farvel til Windows Vista Ultimate.

Jeg kommer trolig ikke til å savne systemet noe særlig om et par dager og gjør begravelsen i casa Ladaux mer spennende ved å besjele produktet. Selv om det hadde sine klare mangler og feil i starten viste MS at de mente business da de ga ut SP2 og programmet fløt som en svale over kveldshimmelen. Det var absolutt ingen perfekt svale vi tenker på her, men en svale som visste hva den ville og visste hvordan den skulle komme seg dit. Men en pen svale var det, det var en svale som Bill måtte tenke seg om to ganger for å lage. Bill måtte nemlig gå inn i seg selv for å forstå at folket ville ha et OS som ser bra ut, et OS som var kult å bruke og samtidig var et teknisk sterkt produkt. Og jeg føler at han klarte dette. Om ikke så mye eye-candy som påfuglen med i-merkene, så var svalen lys og fin i fargene, innbydende mot sine eventuelle partnere og sterk i sin tro.. Farvel Windows Vista gamle venn. Jeg tror nok aldri jeg kommer til å se deg igjen. Dessverre.

Litt ellers om livet til Ladaux for dere som syntes at dette er gøy:

Lite nytt fra nordfronten! Hadde en kul helg i Oslo sist helg og kommer garantert til å ha en kul helg til helga! Jeg har mista nøkla mine og aner ikke hvor disse befinner seg. De ble borte på et nachspiel her hjemme og siden har ingen sett dem, ikke engang en og annen fotturist. Får dra å hente noen nye på torsdag. Frykter det blir jævla dyrt. Men men, shit happens!

Høsten her på Hønefoss har nå virkelig gjort sitt inntog og det begynner å bli skikkelig kaldt ute. Én dag skal jeg gå en skikkelig lang tur ute og bli kald og sliten, og denne turen skal følges opp med kakao. Gjorde noe lignende et par ganger sist uke der jeg gikk en tur rundt byen og spist middag etterpå sammen med en venninne som kom helt fra Oslo for å besøke. Det er kjempestas og gjør meg glad! Også gikk jeg en tur fra mamma og pappa sitt hus på Mortensrud og ned til sentrum for å kjøpe meg en kopp kaffe! Utrolig fin tur! Kan sees på facebook i sin helhet! Finner meg der!

Prøver også å holde en litt sunnere livsstil denne måneden for å backe opp en kompis som bedriver sitt eget prosjekt: http://octoberchallenge2009.wordpress.com/ Jeg er uenig i et par av de punktene der, men har droppa snop, brus, røyk, og jogger hver dag.. Det er sikkert godt for noe!

Ellers føler jeg meg litt rastløs for tiden. Tror jeg vet hva det kommer av, men er litt usikker. Men det er god stemning for tiden og jeg har lite å klage på sånn egentlig. Har funnet ut at Norge er tilbake på topp på HDI-lista. Med andre ord så bor vi i verdens beste land! Tenk på dette neste gang dere klager over bompenger eller at dere ikke får penger fra staten for alt mulig rart! Jeg har det hvertfall strålende! Håper du også har det 🙂

Høsten er her og det betyr fårikål!

Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke tidligere har laget denne enkle og enormt gode retten før, men jeg har en følelse av at det kanskje ligger en del latskap bak den greia der.

Soundtrack: Torgeir og Kjendisene – Fårikål spotify:track:6Pk4RWQuxWQ54fRdkyRlna
Vømmøl, Grieg, Kringkastingsorkesteret.. Samma egentlig, så lenge det er norsk!

Litt om fårikålen:

Denne retten er i følge matprat.no en rett som svever mellom festmat og husmannskost, og her faller jeg litt av. Jeg mener at det er hverken eller. Det matprat faktisk her sier er at det kan både sammenlignes med foies gras og grandiosa. Fårikål er fårikål, intet mer, intet mindre. Det er ikke fest, det er tradisjon. Fårikålen har eksistert så lenge kål og får har, og det ble kåret til Norges nasjonalrett av Nitimens lyttere en gang på begynnelsen av nittitallet. Med andre så er dette her gastronomiens svar på Fossekallen, og skal dermed behandles med respekt og kanskje faktisk en del ydmykhet. Man kødder ikke ustraffa med fårikålen sies det i de innerste kretsene.

Oppskrift:

Én del kjøtt
Én del hodekål
Salt
Hel pepper
T-skjorte med trykk

Viktigste først: Skal man spise og lage fårikål er det viktig å kle seg til anledningen. Derfor valgte jeg å investere i denne skjorta. 89,- fra Opplysningskontoret for kjøtt. Får kjøpt på internettet!

Jeg kjøpte ferdig oppkappa kjøtt, da jeg ikke er noen slakter. Lammekjøtt fra østlandet! Lokalt kjøtt med andre ord..

Høyfjellshodekål fra Østre Toten! Der lager de den beste kålen på kjærlighet til råvarerne og nærhet til naturen. Eller jeg aner faktisk ikke.. De sakene her kan være fra Turkmenistan for alt jeg vet. Men bra kål er det!

Salt fra Storbritania og hel pepper fra Bergen. Salten er jeg sikker på, pepper importeres til Bergen, trolig fra et sted peppern gror.

Legg kjøtt i bunn av kjelen, med fettet liggende ned. Legg deretter lagvis med kål, salt, pepper og mer kjøtt til du har fyllt opp til randen. Deretter fyller man opp med vann.

Voila! God gammeldags fårikål! Spis til du blir skikkelig mett og sett resten i kjøleskapet! Denne retten er faktisk enda bedre etter andre oppvarming. Bon appetite!

Ja, jeg vet at jeg har lovet å skrive om Øyafestivalen ved neste anledning. Greia er at jeg rett og slett ikke gidder dette i denne omgangen, og sikkert ikke siden heller. Øya var dritfett, alle hadde det kult og stemninga var god hele uka. Beste konserten på festivalområdet var etter mitt skjønn Madness, med Satyricon på en god andreplass. Ferdig sak. Og den beste Øyanattkonserten var Sigh and Explode på Revolver. Hands up for den konserten. Sånn, da var det over.

Nå over til noe helt annet. Jeg har flytta fra Oslo! Jeg trodde aldri jeg kom til å ha et annet postnummer enn i rekka 0000-1299; men nå har det altså skjedd! Jeg kom inn på skole i verdensmetropolen Hønefoss, og her blir jeg trolig en stund før jeg returnerer tilbake til den gamle hora ved fjorden. Og hvordan har jeg det her? Faktisk ganske bra. Sett utifra forholdene that is. Hønefoss er en liten bygd i Ringerike kommune. Sentrum er rundt regna 10 kvartaler, og nærmeste McDonald’s er i Bærum.I Hønefoss by, bor det i overkant 14 000 mennesker, det er vel rett under folketallet i Tveitablokkene. Pluss/minus. Jeg har begynt å studere IT- og informasjonsystemer, og de første ukene har jeg blitt kjent med en drøss nye mennesker som faktisk virker ganske hyggelige, selv om det ikke er den vante labre gjengen jeg omgir meg med i hovedstaden. Jeg ble også kjent med en gjeng øst-europeiske tyver på nachspiel i nabokommunen her om dagen, men det er en annen historie..

Så hva gjør jeg på fritiden spør dere kanskje? Og da kan jeg fortelle at jeg ikke gjør en dritt. Etter at en eller annen idiot snudde en router og distra IP-adresser rett inn i nettet her, så valgte SiBu (kanskje Norges dårligst planlagte studentskibnad) å stenge nettet til hele komplekset jeg bor i. Når de i tillegg ikke har klart å levere sofaen de sa de skulle, og at de har scrambla alle andre TV-kanaler enn TV2, så begynner faktisk min vanligvis gode tålmodighet å ta slutt. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste med denne oppfatningen. Fant et fint skriv ute i gangen fra en frustrert medstudent:

Og sånn går nå dagan her på Ringerrike. Hvis noen har lyst til å komme å besøke meg, så er det bare å ta turen. Ta med en sofa for sikkerhets skyld evt en madrass å sove på. Går også ann å ta en svipptur på en hverdag. Må bare beregne et par timer kjøretur fra hovedstaden tur/retur. Noe som ikke er så mye. 5,2 mil går fort!

PS! Hvis du lurer på hvordan jeg har fått oppdatert bloggen uten internett, så er det fordi jeg har koblet opp mobilen som modem. Noe jeg antar er ganske dyrt..

PS2! Vi har sett jævla mye Sopranos i sommer på søndager. Det var kos. Også var festen til Reidar dritfet, og alle håper på en #2 av den!

Ladaux satt nok engang stille i sofaen sin og så ut i lufta. Han hadde akkurat vasket opp alle de skitne glassene og tallerkenene som hadde hopet seg opp etter den lange helga. Det var liksom ikke så mye annet å gjøre – ingen å snakke med, tomt var det.

Kanskje jeg skal oppdatere bloggen min igjen? Ladaux så opp maskinen som sto på skrivepulten. Det var som den skrek til han, litt slem og litt snilt. Ladaux hadde jo så mye å dele med de andre rundt han; opplevelsene om resten av sommeren 2009, frem til Øya-festivalen! Ladaux hadde egentlig tenkt til å flytte i dag, men ettersom verkstedet ikke enda hadde klart å levere det de hadde lovet, sto fremdeles bilen på en bukk og Ladaux kom seg ingen steder.

Han sukket litt forsiktig før han satte seg ned foran datamaskinen og begynte å skrive:

Sommeren 2009. Del 2. Tusenfryd, Dyrepark, Sommerøl og festival.

Soundtrack: John Parr – Man in motion – spotify:track:7HCpx07aGtjszk5hmIfVvQ

Sommeren fortsatte som vanlig etter Roskildefestivalen, vi hadde vel egentlig bestemt oss for å ikke avslutte riktig enda, men holde kontakten utover sommeren. Folk hadde fri og sola var ute, hva er da ikke mer riktig enn å fortsette festen? Noe av det første vi gjorde da vi kom hjem fra festivalen var å dra på Tusenfryd husker jeg. Når jeg ser tilbake på det nå så er det kanskje noe av det morsomste jeg gjorde i sommer, hadde en blast! Som alle vet er ikke jeg sånn overvelda begeistret for ting som går høyt over bakken, så jeg holdt meg på jorda under et par av de verste attraksjonene. Synd å si det her, men de tøffeste var faktisk søstrene fra Nydalen. Jeg er derimot mer begeistret for ting som går på skinner. Og gledet meg dermed til Speed Monster-attraksjonen de hadde. Og det var verdt turen alene. Sinnssyk sak! Skumleste var huskene. Som alltid. Vet aldri når de der ryker..

Så var det helg og et par fester. Cava var favoritten og utover uka etter ble hytta til Lasse stedet! Som vanlig i Oslo er det meldt litt uggent vær utover i uka – og onsdagen vi dro dit var ikke noe unntak! Heldigvis for meg og alle de andre som var der var været meldt dritt og det ble selvfølgelig kjempemessig! Bryggekos, og kveldskos resulterte nakenhet, cava, drammenstur og det hele endte med et sinnssykt fett tordenvær i skikkelig mann-mot-natur-konsept! Herlig!

De neste ukene er jeg faktisk litt usikker på hva som skjedde, men mener bestemt at været var ganske ille. Jeg tok ut ferie for tre uker siden, og jeg har nesten ikke gjort noen ting disse dagene. Bortsett fra Dyreparken i Kristiansand da. Ang Hepp, Søppla fra Sigh og undertegnede slang oss inn i Volvoen til Ang og tok sikte på Sørlandet. Har tre ting å si om denne turen og det er:

1.Å dra på byen i Kristiansand S på en tirsdag i fellesferien er en dårlig idé.
2.Man blir vanvittig blir fyllesjuk av å drikke sprit i mange timer fordi det ikke skjer noe på byen.
3.Dyrepark er fett! Giraffer er kule! Fuck dyra!

Søppel fra Sigh sier: Fuck fisker!

Resten av ferien min brukte jeg på å drikke meg full tror jeg. Lite å rapportere sånn egentlig. Hang masse med nye og gamle venner, drakk cava selvsagt! Vært en del på Dattera, Gloria og de der. Mulig jeg har vært i noen bursdagsfester og noe andre greier også. Litt usikker! Hvis det er noe jeg har glemt nå, så er det bare si ifra, så skal jeg føre det opp. Fordi det er best! Har vært et shitty vær denne sommeren, men vi har KOSA VÅRS! Høreru?! Bortsett fra nest siste uka! Da var det bra, og vi var ute med båt! Sommer 🙂

Det har også gått opp for meg hvor mye jeg kommer til å savne Oslo. Er ikke lange biten, men akkurat nå så føles det ut som Katmandu. Hvis jeg har vært litt trist, irritabel og fraværende i det siste, så beklager jeg dette. Kommer til å gå over! Og da skal vi gjøre Buskerud!

Glad i dere

Fredrik

I neste issue så vil jeg ta for meg Øya-festivalen og deretter hvordan jeg opplever å bo utenfor allfarvei!

Første del:

Soundtrack: Journey – Don’t Stop Belivin’

Ladaux sitter ettertenksom på soverommet sitt og ser utover de dryppvåte og stille gatene, mens han vurderte å oppdatere bloggen sin, fordi det var det lenge siden var blitt gjort. Det var ikke det at Ladaux ikke hadde tid til å gjøre det, fordi det hadde han. Det var muligens mangelen på en pc-skjerm som hadde latt hele saken vente på seg, men det var allikevel ingen unnskyldning – laptopen kunne jo brukes. Men allikevel, helt uten noen god forklaring så hadde det altså ikke skjedd. Planen for sommeren var å oppdatere så ofte som mulig, vise frem den fantastiske sommeren i Oslo, dra på museer og se ting. Men mange av disse uteble. Så hva var det egentlig han hadde opplevd? Mye føltes tomt nå, bråket var over og de aller fleste hadde kommet seg hjem. – Det hadde blitt noen spektakulære fester gjennom den kalde og litt kjipe sommeren sukket han for seg selv der han satt. Plutselig lyste øynene hans opp. Roskildefestivalen! Den kan jeg begynne med! Ladaux ble fylt med engasjement og skrev ned det han husket fra denne uka:

Roskilde 2009 lørdag 27 juni til tirsdag 7 juli:

Hadde vel egentlig ingen planer om å stikke på Roskilde i år, det så mørkt ut og få jeg kjenner hadde bestilt billett én uke før vi skulle dra. Men det lå og ulma litt i lufta at vi skulle ned. Mongo hadde vel egentlig bestemt seg i november i fjor, så han var grei skurring. Undertegnede hadde tatt ut ferie for å dra allerede i februar, så det lå vel litt i kortene at han også skulle nedover. Ang trengte liten overtalelse sammen med Brum. Og siden det var Jensen tiende år på rad så var han tatt med i regninga selv. Slik skulle det altså ikke gå.. Én uke før avreise var kom det som måtte skje; Jensen hadde tryna på Monkeybiken sin og måtte styre unna Roskilde og det meste annet den neste måneden. Han ville overleve og danse igjen, men festival, det skjedde ikke.

Brum og undertegnede stakk nedover på lørdagen, været husker jeg var strålende, noe det hadde vært de siste dagene i hovedstaden. Vi hadde som så mange år tidligere lånt bilen til far. En 1989-modell E-klasse med vinglete understell, litt dårlige viskere og elendig lydanlegg, men dette hadde ikke noe å si da bilen har plenty med sjel, takluke og god stemning. Perfekt turbil til noe som skulle bli den perfekte Roskildefestivalen.

På vei ned begynte ryktene og svirre rundt at gjerdet hadde falt sammen allerede og at folk strømma inn tov timer før de egentlig hadde planer om å åpne. Det er lite man får gjort når man sitter i en stålkasse et sted sør for Gøteborg, telefonene var nede og vi lente oss tilbake og regna med at ting ordner seg. Det gjorde det!

Vel nede på sletta måtte vi gamle og nye travere sittende og surmule, drikke og være generelt ufine. Noen bar med andre ord preg av at de hadde sittet noen timer på offentlig transport og var lite lystne på å gjøre noe lignende igjen. Men vi visste råd og flagga at vi skal ta DFDS hjem og hadde plass til to ekstra personer i bilen. Stemningen endret seg raskt, og begersvingningen kunne begynne! Litt krangling om teltplasser er obligatorisk på Roskildefestivalen så dette var ikke å komme utenom. Fulle folk blir fort territorielle har jeg lagt merke til. Vel vel, vi fikk opp teltene og god stemning bredde seg over hele linja.

De første dagene på Roskildefestivalen går fort inni hverandre og det er vanskelig å skille mellom de forskjellige dagene. Det eneste jeg husker fra den første dagen er at det var veldig bra vær, vi var nordmenn på tur og vi var litt slappe på solfaktoren, noe som resulterte i en del solbrenthet. Spesielt vår asiatiske venn King som under parolen «asiater blir ikke solbrente» som la seg i sola for å få litt mer farge, gikk på en smell der.

De neste dagene frem mot festivalen, bortsett fra den dagen vi stakk til Køben for å være spradebasser i form av spa og fine greier, var seg selv veldig like. Vi satt en del i bakgårder og drakk, satt på sletta og drakk og stakk på konsert på kvelden for å drikke. Enkel tilværelse for enkle mennesker. Debattene som ble holdt sto i stil til været og temperaturen og dreide seg mye rundt det å ha sex med hverandres mødre, søsken og ikke minst med hverandres analer. Ikke at det ikke var jenter i leiren de første dagene, det var det, og de var også veldig søte. Men de var i fåtall, og var dermed ganske sjanseløse ovenfor denne oppførselen. Overgivelse var eneste utvei og før man visste ordet av det så var det banning, rygging og pita-snakk også fra den kanten.

Utover uka så dukka det opp enda fler folk, enda mer som og enda mer stemning i det artistene på torsdagen inntok konsertområdet. Jeg er ikke noen konsertanmelder og skal derfor ikke skrive så mye om hvordan dette gikk ned. Jeg mener at årets beste var Trentemøller, årets bombe var Gogol Bordello og årets allsang var Klovner i kamp. Det holder!

Mellom nakendansing, øltømming, småspising og enda mer øltømming vil jeg sette Roskildefestivalen 2009 som en av de absolutt beste gjennom tidene for min del. Dette var festivalen som viste meg at man faktisk kan få nye venner i en alder av seksogtyve år, festivalen som viser at været har mye å si, festivalen som viste meg at å få en klem, uansett hvem det er fra, aldri, aldri er feil. Det er ikke først og fremst musikken som gjorde denne festivalen så bra, men menneskene jeg møtte, og etterhvert lærte meg å bli glad i. Gledesrusen sitter fremdeles og alko-rusen begynner å gi seg. Takk til alle jeg møtte her!

Neste nummer: Roskilde aftermath, hytta til Lasse og sommer i hovedstaden