Kategori: Uncategorized

Her kommer sommeren! Eller gjør den det? Jeg hadde håpet oppe her en stund i pinsen, men det ser ut som om denne sommeren blir like crappy som de forrige to årene. Jeg kan ikke huske å ha vært i parken en eneste gang i fjor.. Men jeg har noen bilder som sier noe annet. Rart med det der.. Greit nok, ting kan jo skje. Mirakler kan oppstå osv. Men sånn jeg nå ser det kommer dette til å bli en crap sommer. Jeg skriver dette innlegget mest fordi jeg kjeder meg, fordi jeg ikke har noe å finne på. Noen av dere som leser dette kan sikkert si; Ladaux, din fantastiske fyr, hvorfor skriver du ikke om Monkey Island 4? Og med dette kan jeg svare; jeg har rett og slett ikke summa meg til å spille det fordømte spillet enda. Ikke fordi det er dårlig, men det er rett og slett ikke like bra som de foregående tre spillene vi alle er så glad i, og litt fordi det er litt kjedelig å lese om bare spill på denne bloggen. Det har seg nemlig slik at uansett hva jeg skriver om er det alltid noen som klager på at jeg skal skrive om noe annet enn det jeg skriver om. Skal jeg være mer utleverende? Hva skal jeg bli flinkere på? Veldig fint om dere kunne brukt kommentarfeltet i bunn her til å skrive noen ord om hva du vil lese om. Nå skal det legges til at denne bloggen har rundt tredve lesere hver gang jeg oppdaterer den, så det er meget stor sansynlighet for at du får ditt ønske hvis du skriver noe. Planen min er å utvikle en hjemmeside til meg selv over tid der jeg kan skrive om fler ting samtidig, og mulig gjøre det slik at fler kan skrive inn, men foreløpig er det slik at jeg ikke har skills nok i php til å takle dette. Men det kommer forhåpentligvis utover høsten, da jeg skal tilbake på skolebenken og lære noe jeg faktisk har brukt for. Ikke noe vondt om sosant, men det er rett og slett ikke det jeg har lyst til å jobbe med i fremtiden. Jeg er datanerd og må leve med at dette er min vei å gå.

Men hva er det denne datanerden har gjort i det siste lurer sikkert mange på, og her kommer svaret:

******* Ladaux tar for seg pinsen ******

Før oppe er pinsen, denne høytiden som ingen helt vet hva er, og ingen bryr seg spesielt om. Jeg kan med en gang fortelle dere at denne høytiden feires fordi displene til Jesus fikk den hellige ånd. Dere vet den insidenten med flammer over huet? Ikke det? Vel, les bibelen, det står der. Denne pinsen hadde jeg bestemt meg for å ta det rolig. Lite penger og fri fra jobben skulle gjøre slik at jeg mer eller mindre hadde bestemt meg for å sitte inne hele helga og ikke løfte en finger. Dengang ei! Første smellen jeg gikk på var å ha fri fredagen før pinse, en dag som det skulle vise seg at sommeren skulle komme for full guffe. Jeg hadde vel omtrent akkurat stått opp, fyrt opp Sexy på p3 og tatt meg en kopp morgenkaffe før suget etter å komme seg ut i parken tok fullstendig overhånd, jeg kjente alkohyler rope, sola skrike og gresset mase om at jeg måtte se til å komme meg ut i parken før sommeren forsvant! Febrilsk logget jeg meg inn på Facebook og leita etter statusoppdateringer som indikerte at noen hadde fått nok og var på vei ut i sola, og resultatene lot ikke vente på seg! Jeg skrev meg løst opp på et par interesselister og tråkke bort på vinmonopolet på Bislett for å kjøpe både cava og rødvin, og slik ble det. Endte opp i Sofienbergparken med noen venner. Jeg husker vå skålte i vin og champagne, lo av tilværelsen og kjøpte øl i butikken med ok promille i 20-tiden. Endte opp i Bogstadveien og våknet dagen etter med et smil på munnen, lett solbrent og en grei fyllesjuke.

Denne dagen skal det ei drikkes, sa Ladaux! I dag skal det rolig tas! Litt utpå dagen ringte mine kolleger fra kundesenteret og spurte om jeg ikke hadde lyst til å være med på litt lett rekreasjonell ølling i frognerparken, og som den svake sjelen jeg er så var ikke dette noe vanskelig valg. Mer sol, mer sommer og mer cava! Var en kort tur innom en fest hos Mikey på Fredensborg. Stakk på Bohemen seinere og møtte mine tidligere kolleger fra Datakjeden, tok et par pils i lystig lag og kom oss hjem. Med et solbrent smil om munnen sovnet jeg denne lørdagen.

Søndag var kommet og jeg måtte som lovt dagen før tusle ned til Amund for å fikse internettet hans. Dette lot seg ikke gjøre, da han hadde fått et defekt modem. Tom var som vanlig present og vi tusla bort i Sofienbergparken for å møre Henrik, Alex og hunden til Alex. Melinda dukka opp og Klas også. Alle som har gjort et forsøk på å kjøpe pils på en søndag i Oslo vet at dette ikke lar seg gjøre sånn uten videre, så vi endte opp med å sitte i parken, sole oss og skylde ned sprit med Villa Farris. Kanskje ikke så classy som rødvin og cava, men det funker på en søndag man har fri dagen etter. Gikk hjem tidlig denne dagen. Smart fyr!

På den fjerde dagen så hvilte Ladaux.

Da er det tid for å skrive om Guybrush Treepwoods andre eventyr i denne fantastiske spillserien, siden sist regner jeg automatisk med at alle har spillt gjennom det forrige spillet og ledd så melka har skvulpa ut av nesa. Ja for dere drikker vel melk når dere spiller eventyrspill gjør dere ikke? Siden sist så har jeg faktisk ikke spillt gjennom dette spillet, det gjorde jeg i mars. Kall det gjerne treghet, jeg kaller det å bygge opp forventninger!

Versjonen jeg spiller i dag er CD-Romsaken som fulgte med i White Box-utgivelsen sammen med det første spillet i serien. Den boksen kjøpte jeg vel ca 1997. Forskjellen fra denne utgivelsen og den som kom på 18(!?) disketter i 1992 vet jeg faktisk ikke, jeg mener begge har «totally interactive reggae music mon» og for min del, etter det jeg husker ser begge klin like ut. Litt morsomt når det kommer til musikken i dette spillet er det en av de første – om ikke dét første spillet som hadde musikk som tilpasset seg etter scenene i spillet. Ja, jeg vet at Super Mario Bros fra 80-tallet har forskjellig musikk på hvert brett og level, men det som gjør musikken i dette spillet annerledes er at den kan endre i scenene. Ikke bare er dette kult, men musikken i spillet er herlig bra, så herlig bra at man gjerne kan sette seg ned å høre på den fordi den er så stilig. Noe som utvilker seg videre til spill nummer tre i serien som har kanskje det beste soundtracket i et spill noen sinne. Og da er det også med at jeg har spillt «The Dig» og «Mass Effect». Og «Halo», det er bra.. Nok om det, her kommer min beskrivelse av Monkey Island 2 – LeChuck’s Revenge!

Spillet starter med at vi finner vår favoritt-anithelt Guybrush Treepwood hengende i et tau ned i noe som minner en del om den luka i «Lost». Man kan tydelig se at taket er sprengt opp, og ned daler kvinnen i Guys liv Elaine Marley. Hun lurer på hva som har skjedd og Guy begynner å fortelle sin historie om hvordan han har havnet i denne litt kjedelige situasjonen.

Deretter kommer introen i spillet og man bygger opp enorm stemning!

Gameplayet i seg selv starter på Scabb Island der man ankommer byen Woodtick etter et par år på sjøen med sjøslag, ran, plyndring og andre sjørøveraktiviteter, men før man får gjort noe som helst dukker den kjiipe sjefen i byen Largo LeGrande opp og stjeler alt utbyttet hans og Guy må nok en gang starte på nytt og første eventyr er igang! Bli kvitt Largo LeGrande og komme seg vekk fra øya.

Etter at man har nedkjempet Largo med en ond voodoospell man har lært av voodookvinnen fra det første spillet, gjør Guy den idiotiske tingen å vise Largo LeChucks skjegg, Largo stjeler dette og gjenoppliver den onde piraten. Og for å stoppe LeChuck nok en gang må Guybrush skaffe seg den legenadriske skatten Big Woop gjennom å finne de fire kartbitene av kartet til de som gravde den ned *pustepes* Og her stopper det jeg gidder å skrive om historien, rett og slett fordi historien i dette spillet – som i det første er enormt intrikat og jeg vil heller ikke spoile noe for dem som aldri har spillt spillet tidligere og som ønsker dette. Spill spillet og finn ut mer!

Nok en gang har Ron Gilbert sammen med Shafer og Grossman laget et spill som ikke uten grunn har skaffet seg enorm kultstatus blant spillerene i verden. Monkey Island 2 har alt som et skikkelig eventyrspill skal ha! Det er en utrolig god historie, velskrevne og dype karakterer, god grafikk samt himmelsk musikk. Spillet inneholder som i de andre spillene enorme mengder referanser både til populærkulturen og ikke minst til andre eventyrspill fra Lucas Arts. Disse referansene er tradisjonsrike saker som man finner igjen i de fleste andre eventyrspill fra 90-tallet enten det er fra LucasArts eller Sierra, og det er stadig like moro å oppdage dem. MI:2 er som det første og alle de andre bygget på Scumm-platformen og er dermed et klassisk point-and-click-spill som vi alle elsker.

Spillet kan lastes ned fra shady nettsider og spilles gjennom ScummVM. Lykke til! Og jeg oppfordrer nok en gang ikke til piratkopiering av spill, men etter det jeg vet så er dette spillet vanskelig å få tak i noen andre steder enn på slike sider.. Så up yours LucasGames! Enten dealer dere med det, eller så reanserer dere det. Dette spillet er perfekt for f.eks Wii-konsollen!

Hi! I’m selling these fine leather jakets..

Nå er det en stund siden jeg skrev noe på denne bloggen, jeg har selvsagt ikke ligget på latsiden av den grunn! Neida, jeg har selvfølgelig kun sittet hjemme og spillt spill og sett på filmer slik at jeg kan ha noe å skrive om. Og mens jeg satt å gjorde research her om dagen, kom jeg over en artikkel i Dagbladet skrevet av en av de kjipeste tekoanmelderene jeg vet om, nemlig Snorre Bryne. Nok en gang hadde en av Dagbladets journalister copypasta en artikkel i Google translate og slengt sitt egent navn på det. Vel nok om hvor lite dugelig db og de fleste andre medier er å skrive om spill. Snorre kunne nemlig informere at Monkey Island blir sluppet til Xbox Arcade! Og hva passer vel da bedre å skrive om enn nettopp – The Secret of Monkey Island.

Igjen så blir dette en veldig objektiv anmeldelse av selve spillet, mye på grunn av at det er mitt desiderte yndlingspill gjennom tidene. Eller rettere sagt; det er min desiderte yndlingspillserie. Alle spillene har enorm sjarm og det mest naturlige er å starte med det første.

Versjonen jeg har spillt gjennom er CDROM-saken som ble gitt ut som Whitebox Classic i ca 1995 (selve spillet kom på ROM i 92) forskjellene er ikke så store fra det originale spillet, men det er litt mer lyd og litt lysere og bedre grafikk samt at item-baren i denne versjonen inneholder ikoner med bilde av tingene man plukker opp, mens til den første versjonen var det ikke noe bilder, kun tekst. For teh g33kz: Er utgitt i EGA, men kom i VGA på CD. Dette gjorde at da jeg som 10-åring spillte dette spillet for første gang hadde litt problemer med å vite hva f.eks «minutes» var. Det eneste jeg fikk vite var at «There sure are a lot of spelling error». Ikke ulikt denne bloggen med andre ord.

Spillet kom ut i 1991 og ble gitt ut av Lucasfilm Ltd (senere Lucas Arts). Spillet er skrevet og produsert av Ron Gilbert med hjelp av blant annet Dave Gossman, det bygger løst på Disney World-attraksjonen «Treasure Island» og har dermed mange likheter med Pirates-filmene. (de men Johnny Depp, ikke de andre). Det ryktes også at produsentene bak POTC-filmene hentet inspirasjon fra selve spillet.

I begynnelsen av spillet måter vi protagonisten i serien; Guybrush Treepwood. Guybrush har ett ønske i livet, det er å drikke grogg, grave etter skatter og seile de sju hav. Med andre ord, han skal bli pirat. Han har nettopp blitt vasket i land på Melée Island der han blir satt på tre prøver av en gjeng pirater som mener de trenger folk. Men før Guy kan bli tatt med i piratgjengen må han bevise at han er verdig gjennom «Tree Trials». Han skal slå The Swordmaster i insult swordfighting, stjele en statuett fra guvernør Marleys villa samt grave frem den legendariske piratskatten på Melee Island som skjuler seg ett eller annet sted på den mørke Melée Island *arrr* Vi styrer unge Guy gjennom en vanvittig verden av pirater, komikk og ikke minst et genialt antall enda mer geniale popkulturelle referanser. Noe jeg personlig er enormt fan av! Handlingen utvilker seg videre til at man forelsker seg i Marley, hun blir kidnappet av den onde spøkelsespiraten LeChuck, og Guy må samle et mannskap for å seile og finne henne på den myteomspunnede øya Monkey Island. Underveis på sin reise møter han fler av spillhistoriens mest fantastiske figurer som blant annet innvolverer den sleipe bruktbåtselgeren Stan, eneboeren Herman Toothroth, Monkey Island-kannibalene og selvfølgelig den onde LeChuck. Dette er karakterer som går igjen i hele serien, og som blir morsommere og morsommere jo flere ganger man spiller spillene fordi man oppdager fler og flere ting rundt dem som ikke henger på greip.

The Secret of Monkey Island er vel på ingen måter et banebrytende spill, det bygger som alle andre eventyrspill fra Lucas på denne tiden på SCUMM-motoren og grafikken er morsom, men den er ikke spesielt bra. Ikke noe Eye candy, men det funker til formålet sitt, nemlig å underholde spilleren gjennom de roughly 20 timene det tar å spille gjennom spillet første gangen. Monkey Island er et relativt krevende spill og man må ta et par beslutninger og tenke meget spesielt for å få løst noen av gåtene. Men som vanlig får spilleren god hjelp av karakterene i spillet om hva de skal gjøre. Hemmeligheten ligger i å lese! Selv om det ikke burde være en hemmelighet! Skjerp dere som ringer inn for helt absurde ting dere kunne løst selv!! Ehm.. litt flashbacks til jobb der. Jeg kunne selvfølgelig skrevet hele historen her, men det er det opp til dere lesere å finne ut av! Sett dere ned å spill spillet! Jeg spanderer en pils på den som runner spillet uten å le en eneste gang! Førstemann!

Spillet kan som vanlig lastes ned fra lugubre hjemmesider og kjøres gjennom den alltid så fantastiske ScummVM-emulatoren.

Og for den som skal gjøre det lovlig; vent på at Xbox Arcade slipper det!

Fredricus Ladaux – Mighty Pirate! Arrgh!

PS! Look behind you, It’s a three headed monkey!

Kommer ikke på nett, fjerna router, restarta modem. Sjekket IP. OK.

Dette er kanskje den strofa jeg skriver mest om dagen, og av en eller annen grunn så skriver jeg nesten automatisk ned denne setningen hvis jeg sitter å skriver et annet sted enn IRC og Messenger. Det er jobben min! Sånn er det. En ting som ikke er jobben min er å polere jernet til Terje nå på våren, men det er allikevel noe jeg valgte å gjøre i dag. Var nesten sol og jeg trengte sysselsetting denne første offisielle vårdagen. Det er sikkert noen andre som mener at det var en eller annen gang i påsken, men dere kan bare dra til helvete fordi jeg jobba hele påsken og fikk ikke en dritt ut av den lille sola som var der. I dag derimot, i dag så ble det andre boller. Jeg kunne sikkert skrevet om at det har kommet ny patch i World of Warcraft i dag, men det er det sikkert 1000 andre blogger som skriver noe om, så det driter jeg litt i. I dag skal det handle om MEG og litt Terje og litt Peder

Starta vel mer eller mindre dagen med at Terje ringte eller var det på MSN, ja MSN var det og spurte om jeg skulle være med på Storo å kjøpe noe stuff han skulle bruke til å polere jernet litt seinere i dag. Jeg trengte noe å ta meg til og takket derfor for tilbudet, sysselsetting er alltid bra saker på en fridag. Kjøpte inn noe Turtlewax og starta.

Da i returnerte til Grünerløka var det bare åstarte, Vulvaen bar tydelig preg av vinteren og hadde fått en kort kattevask, men ikke noe som river skikkelig. Washman er ikke det beste for å si det sånn, skal det være skikkelig så må man fikse det selv og ta ting i egne hender. Noe vi gjorde. 3 timer seinere så var bilen blitt blank og fin. Spesiell takk til den hyggelige damen fra Trafikksjefens etat som ba pent om vi kunne flytte bilen, eller så fikk vi med etaten å gjøre. Litt surmuling fra Hansen, men jobben ble gjort!

Etter polering stakk vi opp til Peder som stp å skrudde sykkel, og der henta jeg sykkelen min. Har kjørt en tur i dag, fine greier. Det fine med Monkeyen er at den gjør folk glade! Folk ser den lille sykklen og smiler og koser seg. Sjarm på hjul kaller jeg det da!

Spillblogg:
Ny patch til World of Warcraft! 3.1, med Uluar. Har ikke testa den enda, kommer som sagt ikke til å skrive noe om det heller. Dagens blogg er mest en unnskylding for å legge ut bilder av Terje.

Ha en god dag videre 🙂

Vel da er det endelig påske og mange av dere som leser dette her lurer sikkert på hvorfor man feirer påske, og det skal jeg forklare nå! Uten referanser og kun på det jeg har lært gjennom skolen og kristendomstimene og på tv. Dette blir litt som Norsk litteraturhistorie fra hukommelsen fodi jeg er lite annet enn en lekmann (ikke den lutherske versjonen) når det kommer til kristendom og religion.

Palmesøndag:
Jesus har insett sitt nederlag mot romerene og beveger seg inn mot jerusalem, han blir motatt som en rockestjerne og de fremmøtte kaster palmer for hans føtter. Det som er viktig at man her husker er at det at dette er et par tusen år siden og konfettien tydeligvis ikke var oppfunnet enda, så i god steinalderånd tok man det man hadde, og denne gangen ble det palmeblader. Man kunne også bruke andre ting som sand, noe man også ved siden av palmer hadde masse av.

Tiden mellom søndag og torsdag:
Var det her det var dette med Peter og at han skulle ljuge til romera om at han ikke kjente Jesus tre ganger før hanen galer?

Skjærtorsdag:
Hvorfor det heter skjærtorsdag aner jeg ikke, men det var denne dagen Jesus satt seg ned med disiplene sine og hadde et siste måltid. «Og Jesus sa: Spis brød for det er mitt legme og drikk vinen for det er mitt blod, han oppfordret med andre ord til kanibalisme. Samme ritualet ser vi i dagens nattverd, men der spiser man ganske døve kjeks og drikker etter sigende alkoholfri vin, noe jeg tviler på at Jesus gjorde.. Alkohol er ikke synd, ferdig sak! Etter en kveld med gutta kommer romera og henter Jesus og putter han i fengsel eller noe i den duren. Her er det litt diffust hva som skjedde.. Alt jeg vet er at Leonardo Da Vinci var der og malte det..

Langfredag:
Jesus starter morgenen (trolig litt klein etter gårsdagens vinlag) med å bli vekt opp av romera som skal ha ha ut i sola og henge han opp på korset. Romera, eller var det jødene satte på han en krone av torn som en spottelse mot at fyren mente han var jødenes konge. Noe jeg egentlig forstår, man ljuger ikke på seg en kongetittel sånn uten videre. Man kødder ikke ustraffa med jødene, noe palestinerene og stort sett alle andre nasjoner i midt-østen har lært den harde måten. Nå har vi kommet til den tradisjonelle korsbæringen, eller det var ikke så tradisjon på denne tiden tror jeg, for etter det jeg kan huske så var det vanlig å sette korsene opp først, litt usikker på dette.. Jesus bar da korset fra Jerusalem sentrum og opp på golgata, der golgathronen bor, ond skapning som består av det som blir igjen fra likene som råtner der oppe. Ufyselig sted. en haug med kors der det henger en gjeng å tørker i sola til dem dør..Relativt ufine greier. Vel oppe på denne høyden spikrer romerene og jødene som hele veien opp har spyttet og spent bein på Jesus, Kristus opp på korset og venter i spenning på at han skal dø. Familieunderholdning av dimensjoner med andre ord! Hengene på denne høyden kommer Jesus i kontakt med en annen dude som tydeligvis er en tyv eller noe i den duren, husker ikke hva han heter. Men Jesus overtaler fyren til å ta imot Herren med åpne armer og så blir han frelst og dør. Mens Henger å tørker blir han naturlig nok ganske tørst og skriker til faren sin oppe i himmlen at han skal sende noe regn fordi Jesus er tørst, og sånn blir det så blir alle våte fordi det regner. Litt usikker på om dette er før eller etter at dem synger Always Look on the Bright side of Life.

Påskeaften:
Jesus dør. og blir begravet i en hule, med en enorm stein så han ikke kommer ut.

1. Påskedag:
Maria Magdalena skal ned i graven til Jesus for å smøre han inn med salve, fordi det gjorde man på denne tiden med søde mennesker, der oppdager hun at Jesus mangler, har han blitt kidnappet? Her blir ting litt diffuse. Jeg TROR Jesus igjen viser seg for de deppende disiplene sine igjen og de ser at han har stått opp fra de døde. Mirakel! Også feirer dem i alle sine dager..

2. Påskedag
Frimandag! Hva som skjedde i Jerusalemtraktene for et par tusen år siden vet jeg ikke, de var sikkert fremdeles glade!

Bilder kommer senere!

Da har turen (endelig) kommet til en av mine desiderte favorittspill. Day of The Tentacle fra LucasArts. Jeg har selvfølgelig (som jeg gjør med alle anmeldelser av stuff på denne bloggen spillt gjennom spillet relativt nylig for å friske opp i hukommelsen min, noe som viste seg å være lurt da det faktisk var en del detaljer heg hadde glemt, og en del detaljer jeg oppdaget som var nye. Siste gjennomspilling ble unnagjort på i overkant av to timer, men kunne sikkert vært korta ned en del hadde det ikke vært for at jeg lette dritlenge etter bilnøkla for å gi til han inbruddstyven. Dere vet han som har «låst seg ute». Igjen så er det da CDROM-versjonen jeg har spillt gjennom. Det er da den med lyd og voice acting. (en bra en sådan). Ingen superkjente, men de gjør en ok jobb.

Jeg husker mitt første møte med dette spillet. Jeg hadde lest om det i ett eller annet spillblad der det ble fortalt om et spill som ikke lignet noe annet som ble produsert, med ekte tegnefilmgrafikk og det kunne spilles med full tale.. Dette, samt at spillet var laget av samme fyren som laget Monkey Island (Grossard, ikke Gilbert) gjorde at jeg mer eller mindre la ut på et korstog etter et kopi av dette spillet. Nå skal det legges til at jeg var ca 12år på denne tiden, så det å få tak i et eksempel som var lovlig, dvs at jeg måtte betale for det, var lite aktuelt, derfor skulle det ta et par år før jeg faktisk fikk spillet mellom henda og satt det opp på en datamaskin. Jeg var i ekstase, her hadde jeg ventet to år på spillet og jeg skulle ikke bli skuffet! Alle mine forventninger ble oppfyllt. Jeg ble møtt av en herlig, morsom og vanvittig sprø grafikk samt enormt fet historie. Det faktum at man kunne fryse ned et hamster og tine det opp i mikrobølgeovnen senere forbløffet meg og gjorde meg til livslang fan. Takk for den LucasArts!

Handlingen i spillet er sær, twisted og allikevel ganske simpel og lett. Here goes:
Tentaklene vi møter i Maniac Mansion spiller igjen hovedrollen i et nytt scumm-spill, det er en grønn og en lilla tentakkel, der den grønne er snill som lammet på tunet og den lilla er slem og ond. Ondere blir han en dag han bestemmer seg får å drikke av det kjemiske avfallet som produseres i kjelleren til Dr. Edison. Med dette utvilker nemlig den onde lilla tentaklen armen og gjør seg klar til å «TAKE ON THE WORLD», noe han klarer. (Skal komme tilbake til dette) og dermed blir våre venner og protagonister nerden Bernhard, den smått psykotiske blondina Laverne og Hoagie, en blanding av Ted fra Bill and Ted, Silent Bob og karakteren til Brendan Frasier i Airheads kallt ut hjemmefra for å stoppe Purple Tentacles onde planer og redde verden fra hans vrede. Omtrent her starter moroa! Gjengen blir av en feiltagelse sendt i tre forskjellige tidsperioder og utifra dette så er det opp til spilleren å gjøre de riktige tingene for å sette på plass brikkene og løse de absurde gåtene og tvistene som spillet har. Og dette gjerne med hjelp av kjente historiske personer som Washington, Jefferson, Handcock, menn som grunnla amerika!

Spillet er et klassisk point and click-eventyrspill med SCUMM-interface. Dette krever ikke noe mer forklaring og jeg lar det dermed ligge. Det som gjør dette spillet så herlig originalt er at man må tenke i tre tidsperioder samtidig og dermed huske på at ting man gjør i fortiden preger det man gjør i fremtiden. Enten det være å endre på plantegningen til det amerikanske flagget, eller legge inn et lovforslag i den amerikanske grunnloven om at alle amerikanere skal ha en støvsuger i kjelleren. Et av det desidert festligste episodene i spillet er for eksempel da man endrer en hammer fra høyrehent til venstrehent får å kunne dytte kona til Wierd Ed Edison ut av rommet med overvåkningsutstyret. Spillerene kan også sende items til hverandre gjennom Chron-O-Johns, toaletter man reiser i tiden med. Denne funksjonen kalles for ordens skyld flushing, og trenger dermed neppe noe mer inngående forklaring

Ellers så er spillet fullt av humor, latter og en sinnsyk evne til å vri og snu på ord for å lage morsomme situasjoner som «change red Ed Edison with dead Ted Edison». Dette er en tradisjon som går gjennom i alle SCUMM-spillene og jeg fniser og ler hver gang, Banal humor er min type humor. Det kan også sies at den vante gjengen med kulturelle referanser, spoofs og skits som vi er blitt vant til fra denne typen spill.

Er man usikker på hvor man skal begynne å spille SCUMM-spill så er dette spillet en verdig andreplass. Etterfulgt av Monkey Island-serien.. Ron Gilbert er gud. Men ja, #2 DoTT!

Spillet kan lastes ned på shady hjemmesider og spilles med scummVM. Mulig det kan kjøpes også. Men jeg har kjøpt whiteboxversjonen og har dermed ikke noen skruppler på å laste det ned! HAH!

Bare så jeg ikke glemmer det! Her er min tabell:

1. Rosenborg BK
2. Tromsø IL
3. Stabækk IL
4. Fredrikstad FK
5. Viking FK
6. Vålerengens IF
7. SK Brann
8. Lillestrøm SK
9. FC Lyn Oslo
10.FK Bodø/Glimt
11. Strømsgodsets IL
12. Aalesunds FK
13. IK Start
14. Molde FK
15. Odd Grenland BK
16. Sandefjord Fotball

Og tabellen slik jeg ønsker den skal bli:

1. Vålerenga
2. Sandefjord
3. Ålesund
4. Fredrikstad
5. Strømsgodset
6. Start
7. Rosenborg
8. Molde
9. Tromsø
10. Stabækk
11. Molde
12. Viking
13. Bodø/Glimt
14. Brann
15. Lillestrøm
16. Lyn

Nytt år, nye utfordinger. Lykke til til alle. Heia Enga!

Beneath a Steel Sky (BaSS er blant mange fans ansett som en av de store klassikkerene innenfor adventure-sjangeren og ble utgitt av Revolution og Virgin i 1994. Dette er med andre ord samme gjengen som ga ut den geniale Broken Sword-serien med klassikkerene Shadow of the Templar (1996) og oppfølgeren The Smoking Mirror (1997). Kan også nevne at dem ga ut Lure of the Temtress i 1992, som jeg også har spillt. Et OK spill, men ingen højdare for å si det mildt og billig.

Grunnen til jeg nå skriver om BaSS er fordi det er veldig i vinden å relatere ting til hverandre og relasjonen her er premieren på filmen Watchmen som igjen bygger på en tegneserie av Dave Gibbons. Dette er samme Dave Gibbons som har tegnet serien. Hvis dette sier noe. Det er også viktig at den versjonen jeg her skriver om er CD-ROM-versjonen og ikke diskettversjonen. Forskjellen ligger først og fremst i at denne har MIDI-lyd og at alle karakterer snakker. Noe som booster spillbarheten betraktelig. Skal komme tilbake til dette senere.

Settingen i spillet er så nært cyberpunk man kommer. Vi befinner oss i en dystopisk verden styrt av megacorps, der enkeltmennesket er satt til side. Hackere sloss for friheten og cyberspace er en viktig del av handligen. De som ikke vet hva jeg mener her bør sjekke det opp. Mulig jeg skriver en egen sak på dette en gang.

Spillet starter med at vår protagonist Robert Foster blir kidnappet fra hjemmet sitt i The Gap (australias outback), alle han kjenner blir drept og han føres inn i en av de seks store bystatene i Australia på denne tiden Union City der han skal etter det vi får vite avhøres. Union City er et typisk Cyber Punk-landskap med sterke relasjoner til sjangeren og ikke minst sjangerfasiten Blade Runner. Men der sjangeren ofte faller på det mørke og regnfulle er BaSS herlig nok ganske lyst og muntert. Helikopteret han fraktes i kræsjlander i en av de enorme skyskraperene der og Foster må finne veien til bunn av denne og ut av byen. Her starter moroa. Forster og hans gode robotvenn Joey leter nå etter veien hjem. Som sub-plot legges det også vekt på å finne ut hvem denne mystiske Overman er og hva er det som er galt med LINC? For ordens skyld er link en mainframe-sak som har gått rogue og som syrer byen med jernhånd for etter det den selv mener utvilklingens beste.

Plottet i spillet er såpass omfattende og vil ta såpass med plass å skrive om at jeg vil fokusere bort fra dette og heller se litt på hvordan spillet i seg selv fungerer. Og fungerer det? Ja. Det gjør det. Over forventning faktisk. Der gjengen bak de andre spillene i samme sjanger stort sett er ansatt hos Sierra Online eller Lucas Arts (tidligere Lucasfilm) viste Revolution at ingen av disse nødvendigvis er de beste til å lage slike spill. Tvert imot viste Revolution at de kunne lage et fullblods adventurespill (ja jeg vet Westwood også gjorde dette, kanskje senere) og gjøre det med både innlevelse og godt resultat. At de fikk med seg Dave Gibbons gjør bare at spilet løfter seg enda mer , særlig i cut-scenene i starten og slutten av spillet. Disse minner kanskje mer om tegneserie enn tegnefilm, men jeg tror dette er gjort med et poeng. Hadde de laget «tunge» animasjoner på dette, noe teknologien lot dem gjøre, men som var vanskelig å få til å se pent ut uten CD-ROM teknologi. For selv om jeg spiller denne versjonen, er spillet først og fremst laget for støtte på disketter. Vil man ha skikkelige animasjoner i en slik type spill kan man heller spille Full Throttle (1995).

Voice actingen i spillet er langt høyere en mange spill fra samme tidsepoke, vi må huske at på denne tiden var dataspill fremdeles ganske tynne greier. En litt underlig detalj er at spillets handling er fra Australia, men det er de færreste av karakterene i spillet som faktisk snakker australsk. Handlingen i spillet dras fremover av en god histore har en morsom tvist etterhvert som vi bli mer og mer kjent.

Hvis det er noe jeg skal dra ned med spillet er det at det er noe enkelt. Kanskje ikke så enkelt som Broken Sword-serien, men jeg syntes kanskje at Revolution kunne ha puttet inn litt mer hjerneføde. Historien syntes jeg kanskje hviler litt for mye på karakterene. Humoren i spillet er vittig og relativt seksuell. Men ikke like hysterisk som i Scumm-spillene. Musikken er også i overkant repetativ, og jeg syntes de skulle lagt mer vekt på dette.

Alt i alt en fornøyelig sak. Med over gjennomsnittet god historie.

Spillet kan lastes ned gratis på www.scummvm.org og spilles av med ScummVM.

Var på kontoret til UIP å så Watchmen i går.

Regi: Zack Snyder.
Med: Malin Akerman, Billy Crudup, Jackie Earle Haley, Matthew Goode, Jeffrey Dean Morgan, Patrick Wilson, Carla Gugino.

Denne filmen er basert på en tegneserie av David Moore og Dave Gibbons, jeg skal være hundre prosent ærlig å si at jeg aldri har lest. Jeg vet, jeg vet shame on me osv, min omgang med disse folka er gjennom filmen «V for Vendetta» (Moore) og Dave Gibbons gjennom det briliante spillet Beneath a Steel Sky fra 1994. Et spill jeg har bestemt meg for å skrive mer om senere. Følg med! 😀

Filmen har satt handlingen sin til et alternativt 1985, der Richard Nixon fremdeles er
president i USA og superhelter er en del av hverdagen. Det vil si; var en del av hverdagen. Superheltene ble for en tid tilbake forbudt og dermed kan dem ikke utøve superkreftene sine lenger.

Filmen starter med at en av superhetene, «The Comedian» (Dean Morgan) blir drept og kastet ut fra leiligheten sin på Manhattan. En av superheltene, Rorschach (Earle Haley) tar opp etterforskningen og kommer frem til at alle tidligere superhelter er truet. Omtrent samtidig blir en annen superhelt, Dr. Manhattan (Crudup) konfrontert med at forskere som har jobbet med har fått kreft og at årsaken er ham selv. Dette resulterer i at den gudelignende superhelten mister noe av fatningen sin og forlater etterhvert jorden til fordel for den mye mer livlige planeten Mars. Vi møter også andre superhelter som dama til Dr. Manhattan, Silk Spectre (Åkerman) og den litt rufsete og nerdete superhelten Nite Owl spillt av Patrick Wilson.
Midt oppe i alt dette øker faren for atomkrig mellom stormaktene USA og USSR, dødsklokka står fire minutter på midnatt og hele verden venter i skrekk og spenning.

Filmatisk så beveger filmen seg veldig mot film noir-tredisjonen, Rorschachs etterforskende voiceover og filmens bekmørke undertone setter stemningen i filmen. Her er det få lyspunkter. Det regner kontinuelig i hele filmen, alle er sure og grinete på hverandre og musikken trekker følelsene enda lenger ned under dyna enn man allerede er etter den sinnsykt fete åpningsccenen med blod og gørr. Og der bli man stort sett under hele filmen. Musikken i filmen er preget av tidsriktig musikk og et score som fungerer utmerket. Bruken av musikk trekker meg litt tilbake til Robert Zemekis-filmen Forrest Gump fra 1994 der musikken i bakgrunnen hele tiden forteller hvor i tiden man befinner seg. Men på en litt annen måte.. Musikken i Watchmen forteller heller hvordan man bør føle seg, blant annet gjennom Bob Dylan-låter. Jeg personlig ble litt satt ut da 99 Red Balloons kom på. Magisk! De leker virkelig! Herlig! Jeg har allerede nevnt at regissør Zack Snyder tydelig takler den gammeldagse regien, og visst faen takler han den nye vinen også. Dette er jo ikke helt ukjent for meg ettersom jeg faktisk har fått med meg 300 og visste hva denne fyren er god for. Takk Zack Snyder! Takk for at du har laget denne filmen! Hvis det er noe jeg skulle utsette på dette verket, for ja det er et verk. Så er det at sloss-scenene kan bli litt i overkant cheezy for min dell Slow motion i Matrix/Kung Fu-stillinger er fett for unga og eye candy er viktig. Jeg personlig syntes ikke det er SÅ fett. Men det er ok. Med andre ord så er hele filmen fantastisk og sloss-scenene over OK.

Plusser vi på at Dr.Manhattan er den kuleste superhelten i, og utenfor denne galaksen og Rorschach er den nest kuleste så har vi fine greier. Kan også legge til at det er en del male frontal nudity i denne filmen, selv om det er animert er det så close til
det virkelige at det får gjelde. Jeg som mann kan ofte syntes det er litt kleint når man ser over to timer med film med en naken dude som hovedperson. Men ikke her, fyren oser maskulinitet og det er mulig jeg går gay på en animert dude her, men jeg gir faen. Han er sjef! Puppene til Malin Åkerman dukker jo også opp, og det er jo ikke feil.

Skal du se én film denne våren: Se gjerne denne! Terningkast: 6

PS! Ser at Dagbladet gir filmen en 3. Noe som beviser at Inger Merete Hobbelstad er ravende gal!

Som sikkert mange har fått med seg er det en stund siden jeg sist satte meg ned og blogget. Dette er fordi livet mitt for tiden består av å vente på varmere tider. Sommeren nærmer seg og snøen laver ned! Klart for enda et spill man kan kose seg med inne. Jeg skal nå ta for meg: Indiana Jones – Fate of Atlantis (FoA)!

Som ingen sikkert har fått med seg følger dette spillet med i utgivelsen av et nytt Indy-spill på Wii jeg ikke gidder å sjekke hva heter, fordi det er ubetydelig i denne sammenhengen. Det jeg vil prate om her er en gammel klassikker som tar alderdommen pent. Jeg måtte plukke det frem igjen før jeg skrev dette og det viser seg at det kanskje er enda tøffere i dag enn det det var.

FoA er bygget på den velkjente SCUMM-motoren til Lucas Arts og er dermed et grafisk point-and-click eventyrspill. I samme stil som Monkey Island, Day of the tentacle, Zak MacKranken osv, kjennere vet hva jeg snakker om og de som ikke vet det. Look it up!

Vi starter spillet i ekte Indiana Jones-stil der Indy jakter på en skatt og det hele utvikler seg til å bli ganske hysterisk etterhvert. Ettersom spillert går fremover slår Indy seg mer og mer og det hele ender i kjelleren på det historiske museet i Boston der Indiana Jones er ansatt som foreleser. Indy hooker dermed opp med en ung dame som heter Sophia Hapgood (Treepwood?!) som jobber som akiologiforeleser og de bestemmer seg for å lete etter Atlantis, og dermed begynner moroa!

Spillet er delt opp i tre deler; The Wits path, The Fists path og The Team path. Der den ene går på å bruke hjernen og snakke seg gjennom trøbbel, deretter er det Fists, og som navnet tilsier har man en litt mer direkte tilnærmingsmåte til oppgavene og til sist Team, der man må samarbeide med frøken Hapgood om å løse oppgavene. Jeg personlig er like glad i alle og jeg har selvfølgelig runna spillet i alle modusene! Uansett hvilken av dem man velger kan man banne på tre ting: 1. At det er en del nazier som lurer i buskene, 2. Betydningen av en dialog når det kommer til filosofer (dette slo meg først etter at jeg hadde tatt ex.phil) og 3. at det er jævla vanskelig å runne dette forbanna spillet og man til tider river seg hardt i håret og skrur av for å åpne det månedsvis senere og oppleve at det er like forbanna vanskelig. Lucas Arts er ikke kjent for å ha enkle og sansynlige oppgaver, men i dette spillet har dem virkelig tatt løpefart. Heia! Skal man ha noe lettere så plukker man opp Day of the Tentacle.

Ellers så har spillet de samme gamle spoofene på andre Lucas-spill og humoren er gjenkjennelig for dem som har spilt de andre andre spillene i Scummserien. Musikken i spillet er selvfølgelig MIDI-basert og dermed tøff og på CD-utgaven får man også hele spillet med voice acting. Jeg har spillt begge og jeg må innrømme at skuespillerene faktisk ikke er så dårlige som mange andre i sjangeren, men jeg syntes det er mest sjarmerende å spille slike spill uten dialog (minus Sam & Max, der dialogen er fantastisk.. og kanskje litt TotT..). Spillet ble i sin tid sluppet på, hold deg fast! _18_ floppyer, noe som gjorde at spillet egnet seg dårlig for dem som var så heldige og hadde kjøpt det på Amiga 500-maskinen uten harddisk. For oss med PC var dette aldri noe problem! Vi fikk seinere svi da Access slapp «Under a Killing Moon» på CD. var vel 5 stk eller.no og de hadde en loadetid fra helvete! Da var Amigaen uansett begravt og død. Slik den er den dag i dag, selv om entusiastene henger fast på den fremdeles.. Ta dere sammen!

Avslutter med å si: All hail Nur-Ab-Sal!

Spillet kan lastes ned å shady hjemmesider og spilles av med ScummVM 🙂