Sommeren 2009 fortsetter!

Ladaux satt nok engang stille i sofaen sin og så ut i lufta. Han hadde akkurat vasket opp alle de skitne glassene og tallerkenene som hadde hopet seg opp etter den lange helga. Det var liksom ikke så mye annet å gjøre – ingen å snakke med, tomt var det.

Kanskje jeg skal oppdatere bloggen min igjen? Ladaux så opp maskinen som sto på skrivepulten. Det var som den skrek til han, litt slem og litt snilt. Ladaux hadde jo så mye å dele med de andre rundt han; opplevelsene om resten av sommeren 2009, frem til Øya-festivalen! Ladaux hadde egentlig tenkt til å flytte i dag, men ettersom verkstedet ikke enda hadde klart å levere det de hadde lovet, sto fremdeles bilen på en bukk og Ladaux kom seg ingen steder.

Han sukket litt forsiktig før han satte seg ned foran datamaskinen og begynte å skrive:

Sommeren 2009. Del 2. Tusenfryd, Dyrepark, Sommerøl og festival.

Soundtrack: John Parr – Man in motion – spotify:track:7HCpx07aGtjszk5hmIfVvQ

Sommeren fortsatte som vanlig etter Roskildefestivalen, vi hadde vel egentlig bestemt oss for å ikke avslutte riktig enda, men holde kontakten utover sommeren. Folk hadde fri og sola var ute, hva er da ikke mer riktig enn å fortsette festen? Noe av det første vi gjorde da vi kom hjem fra festivalen var å dra på Tusenfryd husker jeg. Når jeg ser tilbake på det nå så er det kanskje noe av det morsomste jeg gjorde i sommer, hadde en blast! Som alle vet er ikke jeg sånn overvelda begeistret for ting som går høyt over bakken, så jeg holdt meg på jorda under et par av de verste attraksjonene. Synd å si det her, men de tøffeste var faktisk søstrene fra Nydalen. Jeg er derimot mer begeistret for ting som går på skinner. Og gledet meg dermed til Speed Monster-attraksjonen de hadde. Og det var verdt turen alene. Sinnssyk sak! Skumleste var huskene. Som alltid. Vet aldri når de der ryker..

Så var det helg og et par fester. Cava var favoritten og utover uka etter ble hytta til Lasse stedet! Som vanlig i Oslo er det meldt litt uggent vær utover i uka – og onsdagen vi dro dit var ikke noe unntak! Heldigvis for meg og alle de andre som var der var været meldt dritt og det ble selvfølgelig kjempemessig! Bryggekos, og kveldskos resulterte nakenhet, cava, drammenstur og det hele endte med et sinnssykt fett tordenvær i skikkelig mann-mot-natur-konsept! Herlig!

De neste ukene er jeg faktisk litt usikker på hva som skjedde, men mener bestemt at været var ganske ille. Jeg tok ut ferie for tre uker siden, og jeg har nesten ikke gjort noen ting disse dagene. Bortsett fra Dyreparken i Kristiansand da. Ang Hepp, Søppla fra Sigh og undertegnede slang oss inn i Volvoen til Ang og tok sikte på Sørlandet. Har tre ting å si om denne turen og det er:

1.Å dra på byen i Kristiansand S på en tirsdag i fellesferien er en dårlig idé.
2.Man blir vanvittig blir fyllesjuk av å drikke sprit i mange timer fordi det ikke skjer noe på byen.
3.Dyrepark er fett! Giraffer er kule! Fuck dyra!


Søppel fra Sigh sier: Fuck fisker!

Resten av ferien min brukte jeg på å drikke meg full tror jeg. Lite å rapportere sånn egentlig. Hang masse med nye og gamle venner, drakk cava selvsagt! Vært en del på Dattera, Gloria og de der. Mulig jeg har vært i noen bursdagsfester og noe andre greier også. Litt usikker! Hvis det er noe jeg har glemt nå, så er det bare si ifra, så skal jeg føre det opp. Fordi det er best! Har vært et shitty vær denne sommeren, men vi har KOSA VÅRS! Høreru?! Bortsett fra nest siste uka! Da var det bra, og vi var ute med båt! Sommer 🙂

Det har også gått opp for meg hvor mye jeg kommer til å savne Oslo. Er ikke lange biten, men akkurat nå så føles det ut som Katmandu. Hvis jeg har vært litt trist, irritabel og fraværende i det siste, så beklager jeg dette. Kommer til å gå over! Og da skal vi gjøre Buskerud!

Glad i dere

Fredrik

I neste issue så vil jeg ta for meg Øya-festivalen og deretter hvordan jeg opplever å bo utenfor allfarvei!

Sommeren 2009 – Magiens sommer

Første del:

Soundtrack: Journey – Don’t Stop Belivin’

Ladaux sitter ettertenksom på soverommet sitt og ser utover de dryppvåte og stille gatene, mens han vurderte å oppdatere bloggen sin, fordi det var det lenge siden var blitt gjort. Det var ikke det at Ladaux ikke hadde tid til å gjøre det, fordi det hadde han. Det var muligens mangelen på en pc-skjerm som hadde latt hele saken vente på seg, men det var allikevel ingen unnskyldning – laptopen kunne jo brukes. Men allikevel, helt uten noen god forklaring så hadde det altså ikke skjedd. Planen for sommeren var å oppdatere så ofte som mulig, vise frem den fantastiske sommeren i Oslo, dra på museer og se ting. Men mange av disse uteble. Så hva var det egentlig han hadde opplevd? Mye føltes tomt nå, bråket var over og de aller fleste hadde kommet seg hjem. – Det hadde blitt noen spektakulære fester gjennom den kalde og litt kjipe sommeren sukket han for seg selv der han satt. Plutselig lyste øynene hans opp. Roskildefestivalen! Den kan jeg begynne med! Ladaux ble fylt med engasjement og skrev ned det han husket fra denne uka:

Roskilde 2009 lørdag 27 juni til tirsdag 7 juli:

Hadde vel egentlig ingen planer om å stikke på Roskilde i år, det så mørkt ut og få jeg kjenner hadde bestilt billett én uke før vi skulle dra. Men det lå og ulma litt i lufta at vi skulle ned. Mongo hadde vel egentlig bestemt seg i november i fjor, så han var grei skurring. Undertegnede hadde tatt ut ferie for å dra allerede i februar, så det lå vel litt i kortene at han også skulle nedover. Ang trengte liten overtalelse sammen med Brum. Og siden det var Jensen tiende år på rad så var han tatt med i regninga selv. Slik skulle det altså ikke gå.. Én uke før avreise var kom det som måtte skje; Jensen hadde tryna på Monkeybiken sin og måtte styre unna Roskilde og det meste annet den neste måneden. Han ville overleve og danse igjen, men festival, det skjedde ikke.

Brum og undertegnede stakk nedover på lørdagen, været husker jeg var strålende, noe det hadde vært de siste dagene i hovedstaden. Vi hadde som så mange år tidligere lånt bilen til far. En 1989-modell E-klasse med vinglete understell, litt dårlige viskere og elendig lydanlegg, men dette hadde ikke noe å si da bilen har plenty med sjel, takluke og god stemning. Perfekt turbil til noe som skulle bli den perfekte Roskildefestivalen.

På vei ned begynte ryktene og svirre rundt at gjerdet hadde falt sammen allerede og at folk strømma inn tov timer før de egentlig hadde planer om å åpne. Det er lite man får gjort når man sitter i en stålkasse et sted sør for Gøteborg, telefonene var nede og vi lente oss tilbake og regna med at ting ordner seg. Det gjorde det!

Vel nede på sletta måtte vi gamle og nye travere sittende og surmule, drikke og være generelt ufine. Noen bar med andre ord preg av at de hadde sittet noen timer på offentlig transport og var lite lystne på å gjøre noe lignende igjen. Men vi visste råd og flagga at vi skal ta DFDS hjem og hadde plass til to ekstra personer i bilen. Stemningen endret seg raskt, og begersvingningen kunne begynne! Litt krangling om teltplasser er obligatorisk på Roskildefestivalen så dette var ikke å komme utenom. Fulle folk blir fort territorielle har jeg lagt merke til. Vel vel, vi fikk opp teltene og god stemning bredde seg over hele linja.

De første dagene på Roskildefestivalen går fort inni hverandre og det er vanskelig å skille mellom de forskjellige dagene. Det eneste jeg husker fra den første dagen er at det var veldig bra vær, vi var nordmenn på tur og vi var litt slappe på solfaktoren, noe som resulterte i en del solbrenthet. Spesielt vår asiatiske venn King som under parolen «asiater blir ikke solbrente» som la seg i sola for å få litt mer farge, gikk på en smell der.

De neste dagene frem mot festivalen, bortsett fra den dagen vi stakk til Køben for å være spradebasser i form av spa og fine greier, var seg selv veldig like. Vi satt en del i bakgårder og drakk, satt på sletta og drakk og stakk på konsert på kvelden for å drikke. Enkel tilværelse for enkle mennesker. Debattene som ble holdt sto i stil til været og temperaturen og dreide seg mye rundt det å ha sex med hverandres mødre, søsken og ikke minst med hverandres analer. Ikke at det ikke var jenter i leiren de første dagene, det var det, og de var også veldig søte. Men de var i fåtall, og var dermed ganske sjanseløse ovenfor denne oppførselen. Overgivelse var eneste utvei og før man visste ordet av det så var det banning, rygging og pita-snakk også fra den kanten.

Utover uka så dukka det opp enda fler folk, enda mer som og enda mer stemning i det artistene på torsdagen inntok konsertområdet. Jeg er ikke noen konsertanmelder og skal derfor ikke skrive så mye om hvordan dette gikk ned. Jeg mener at årets beste var Trentemøller, årets bombe var Gogol Bordello og årets allsang var Klovner i kamp. Det holder!

Mellom nakendansing, øltømming, småspising og enda mer øltømming vil jeg sette Roskildefestivalen 2009 som en av de absolutt beste gjennom tidene for min del. Dette var festivalen som viste meg at man faktisk kan få nye venner i en alder av seksogtyve år, festivalen som viser at været har mye å si, festivalen som viste meg at å få en klem, uansett hvem det er fra, aldri, aldri er feil. Det er ikke først og fremst musikken som gjorde denne festivalen så bra, men menneskene jeg møtte, og etterhvert lærte meg å bli glad i. Gledesrusen sitter fremdeles og alko-rusen begynner å gi seg. Takk til alle jeg møtte her!

Neste nummer: Roskilde aftermath, hytta til Lasse og sommer i hovedstaden

Ladaux tar for seg pinsen – på etterskudd!

Her kommer sommeren! Eller gjør den det? Jeg hadde håpet oppe her en stund i pinsen, men det ser ut som om denne sommeren blir like crappy som de forrige to årene. Jeg kan ikke huske å ha vært i parken en eneste gang i fjor.. Men jeg har noen bilder som sier noe annet. Rart med det der.. Greit nok, ting kan jo skje. Mirakler kan oppstå osv. Men sånn jeg nå ser det kommer dette til å bli en crap sommer. Jeg skriver dette innlegget mest fordi jeg kjeder meg, fordi jeg ikke har noe å finne på. Noen av dere som leser dette kan sikkert si; Ladaux, din fantastiske fyr, hvorfor skriver du ikke om Monkey Island 4? Og med dette kan jeg svare; jeg har rett og slett ikke summa meg til å spille det fordømte spillet enda. Ikke fordi det er dårlig, men det er rett og slett ikke like bra som de foregående tre spillene vi alle er så glad i, og litt fordi det er litt kjedelig å lese om bare spill på denne bloggen. Det har seg nemlig slik at uansett hva jeg skriver om er det alltid noen som klager på at jeg skal skrive om noe annet enn det jeg skriver om. Skal jeg være mer utleverende? Hva skal jeg bli flinkere på? Veldig fint om dere kunne brukt kommentarfeltet i bunn her til å skrive noen ord om hva du vil lese om. Nå skal det legges til at denne bloggen har rundt tredve lesere hver gang jeg oppdaterer den, så det er meget stor sansynlighet for at du får ditt ønske hvis du skriver noe. Planen min er å utvikle en hjemmeside til meg selv over tid der jeg kan skrive om fler ting samtidig, og mulig gjøre det slik at fler kan skrive inn, men foreløpig er det slik at jeg ikke har skills nok i php til å takle dette. Men det kommer forhåpentligvis utover høsten, da jeg skal tilbake på skolebenken og lære noe jeg faktisk har brukt for. Ikke noe vondt om sosant, men det er rett og slett ikke det jeg har lyst til å jobbe med i fremtiden. Jeg er datanerd og må leve med at dette er min vei å gå.

Men hva er det denne datanerden har gjort i det siste lurer sikkert mange på, og her kommer svaret:

******* Ladaux tar for seg pinsen ******

Før oppe er pinsen, denne høytiden som ingen helt vet hva er, og ingen bryr seg spesielt om. Jeg kan med en gang fortelle dere at denne høytiden feires fordi displene til Jesus fikk den hellige ånd. Dere vet den insidenten med flammer over huet? Ikke det? Vel, les bibelen, det står der. Denne pinsen hadde jeg bestemt meg for å ta det rolig. Lite penger og fri fra jobben skulle gjøre slik at jeg mer eller mindre hadde bestemt meg for å sitte inne hele helga og ikke løfte en finger. Dengang ei! Første smellen jeg gikk på var å ha fri fredagen før pinse, en dag som det skulle vise seg at sommeren skulle komme for full guffe. Jeg hadde vel omtrent akkurat stått opp, fyrt opp Sexy på p3 og tatt meg en kopp morgenkaffe før suget etter å komme seg ut i parken tok fullstendig overhånd, jeg kjente alkohyler rope, sola skrike og gresset mase om at jeg måtte se til å komme meg ut i parken før sommeren forsvant! Febrilsk logget jeg meg inn på Facebook og leita etter statusoppdateringer som indikerte at noen hadde fått nok og var på vei ut i sola, og resultatene lot ikke vente på seg! Jeg skrev meg løst opp på et par interesselister og tråkke bort på vinmonopolet på Bislett for å kjøpe både cava og rødvin, og slik ble det. Endte opp i Sofienbergparken med noen venner. Jeg husker vå skålte i vin og champagne, lo av tilværelsen og kjøpte øl i butikken med ok promille i 20-tiden. Endte opp i Bogstadveien og våknet dagen etter med et smil på munnen, lett solbrent og en grei fyllesjuke.

Denne dagen skal det ei drikkes, sa Ladaux! I dag skal det rolig tas! Litt utpå dagen ringte mine kolleger fra kundesenteret og spurte om jeg ikke hadde lyst til å være med på litt lett rekreasjonell ølling i frognerparken, og som den svake sjelen jeg er så var ikke dette noe vanskelig valg. Mer sol, mer sommer og mer cava! Var en kort tur innom en fest hos Mikey på Fredensborg. Stakk på Bohemen seinere og møtte mine tidligere kolleger fra Datakjeden, tok et par pils i lystig lag og kom oss hjem. Med et solbrent smil om munnen sovnet jeg denne lørdagen.

Søndag var kommet og jeg måtte som lovt dagen før tusle ned til Amund for å fikse internettet hans. Dette lot seg ikke gjøre, da han hadde fått et defekt modem. Tom var som vanlig present og vi tusla bort i Sofienbergparken for å møre Henrik, Alex og hunden til Alex. Melinda dukka opp og Klas også. Alle som har gjort et forsøk på å kjøpe pils på en søndag i Oslo vet at dette ikke lar seg gjøre sånn uten videre, så vi endte opp med å sitte i parken, sole oss og skylde ned sprit med Villa Farris. Kanskje ikke så classy som rødvin og cava, men det funker på en søndag man har fri dagen etter. Gikk hjem tidlig denne dagen. Smart fyr!

På den fjerde dagen så hvilte Ladaux.

Monkey Island 3 – The Curse of Monkey Island

Nå som det endelig er bekreftet at Monkey Island-serien fortsetter så ligger jeg littegranne bak på denne serien om Monkey Island-spillene. Planen min var å skrive om alle de fire første spillene, for deretter å skrive en lang artikkel om hvorfor man bør spille Tales of Monkey Island etterpå. Men nå er det litt for sent om det. Derfor skal jeg i dag skrive om MI:3, så kommer Monkey Island 4 til uka. Jeg skan nemlig en tur på sørlandet og som alle vet er det ikke noen internettforbindelse før for Larvik. Så selv om jeg har planer om å ta med meg laptopen nedover er det liten til ingen sjans for at jeg får oppdatert bloggen min. Mulig jeg tar med meg Monkey Island 4 nedover for å spille hvis været holder seg lite dårlig som det er meldt.

Mine damer og herrer: Monkey 3 – The curse of Monkey Island!

Siden sist vi så Guybrush har det gått 5 lange år og på den tiden har internettet dukket opp, Norge har hatt OL, Drillo har vært sjef en stund, Ladaux har starta på ungdomskolen og pentiumprosessoren har kommet på markedet. De tre første faktaene der har kanskje ikke hatt så enorm innflytelse på hvorfor Monkey Island 3 er som det er, men den siste er bidrar garantert med på at spillet har endret seg drastisk i form og farge. CD-ROMen har kommet for fullt og Monkey Island ble gitt ut på 2 av dem, fulgte til og med med en soundtrack-skive hvis man bestillte en samleboks på spillet (tror jeg). Med ny teknologi kommer nyvinninger og Monkey 3 er absolutt med på denne. Mens vi i de to første spillene opplevde VGA-oppløsning, krevde Mokey 3 DirectX. Der man i de første spillene fikk totally interacive reggae music mon i MIDI-format, var det i Monkey 3 et helt orkester, med sangtekster og det hele, dette økte kanskje ikke spillbarheten så enormt, men det bidrar til at spillet er vanvittig stilig selv med dagens standard. Spillet fyller 12 år i år og har definitivt tålt tidens tann. Og etter det jeg har sett av remaken av det første spillet, var grafikken bedre i 1997 enn den er i dag. Noe som jeg syntes er litt synd. Jeg hadde forventa mer av remaken av Secret of Monkey Island enn den jeg har blitt presentert med nå. Nok om det, jeg kommer sikkert til å skrive flotte ting om det når jeg får tak i det!

Monkey Island bygger på samme SCUMM-versjon som det glitrende spillet «Full Throttle», og dette kommer trolig av at de har byttet ut Ron Gilbert men produsentene av FT-spillet, men selv om de byttet ut denne geniale mannen, er det fremdeles slik at man føler at man spiller et MI-spill. Man skal være litt forsiktig med å videreføre prosjektet til store legender innen spill. Bare se hva dem gjorde med Leisure Suit Larry-serien. Cum Laude er skrekkeksemplet på hvor til helvete det kan gå. Grøss! Shame on Sierra!

Vi møter Guybrush flytende rundt i en radiobil mitt ute på den åpne sjøen. Guybrush viser seg å være en ettertenksom fyr som gir inntrykk av at han har levd lenge og opplevd mye på sine eventyr. Og han forteller oss i korthet handlingen i de to første spillene. Og med fortelle så mener jeg at han snakker! Ja dere, Guybrush kan snakke! Teknologien har nemlig gjort slik at dette spillet har en cast! Og om de gjør det bra! Dominic Armato er genial som antihelten Guybrush og har en stemme som passer vanvittig godt til karakteren. Jeg husker jeg fryda meg hardt første gang jeg spillte dette spillet. Guybrush ender med å flyte rett inn i et sjøslag der han blir tatt til fange og her starer eventyret. Etter å ha senka båten til LeChuck og latt piraten synke til bunns i de sju hav, plukker han opp en ring og frir til Elaine Marley. På grunn av en ond forbannelse, blir Elaine til gull når hun får på ringen. Gullelaine blir stjålet og Guybrush is at it again!

På sin ferd gjennom karibia for å finne en kur for denne forbannelsen samt å få tilbake Elaine må guybrush som i det første spillet skaffe seg en båt, et crew og løse vanvittige oppgaver som lener mot det bisarre, der anskaffelsen av kartet til Blood Island kan brukes som et godt eksempel. I dette eventyret måter vi gamle kjenninger av Guy; den litt nervøse og forvirra Wally, voodookvinnen, hodeskallen Murray, kanibalene og selvfølgelig den onde spøkelsespiraten LeChuck. Og vi får kjennskap til nye steder som Blood Island og Scull Island og nye karakterer som Goodsoupfamilien der alle er oppkalt etter suppe, cabana boy og den unge saft- og våpengründeren Kenny Falmouth i Puerto Pollo med stemme av selveste Gary Coleman! Alle karakter spillt av usedvanlig gode skuespillere, særlig tidspunktet på utgivelsen av spillet tatt i betraktning.

Jeg kunne gjerne skrevet at dette spillet er det beste i Monkey Island-serien, men jeg føler det blir rått parti med tanke på at spillet mye nyere og dermed kan ga grafikk, stemmer og musikk man ikke fikk til i de første to. La man heller si at dette spillet er like bra som de andre spillene og at det estetiske bidrar på en meget positiv måte til å resultere i et mesterverk!

Sist jeg så dette spillet i butikken er ikke så veldig lenge siden, og etter det jeg kjenner til så er det fremdeles mulig å få tak i hvis man leter litt på nettet etter klassiske spill! Løp og kjøp!

Til slutt så legger jeg med et youtubeklipp av «A pirate I was meant to be» Enjoy!

Monkey Island 2 – LeChuck’s Revenge

Da er det tid for å skrive om Guybrush Treepwoods andre eventyr i denne fantastiske spillserien, siden sist regner jeg automatisk med at alle har spillt gjennom det forrige spillet og ledd så melka har skvulpa ut av nesa. Ja for dere drikker vel melk når dere spiller eventyrspill gjør dere ikke? Siden sist så har jeg faktisk ikke spillt gjennom dette spillet, det gjorde jeg i mars. Kall det gjerne treghet, jeg kaller det å bygge opp forventninger!

Versjonen jeg spiller i dag er CD-Romsaken som fulgte med i White Box-utgivelsen sammen med det første spillet i serien. Den boksen kjøpte jeg vel ca 1997. Forskjellen fra denne utgivelsen og den som kom på 18(!?) disketter i 1992 vet jeg faktisk ikke, jeg mener begge har «totally interactive reggae music mon» og for min del, etter det jeg husker ser begge klin like ut. Litt morsomt når det kommer til musikken i dette spillet er det en av de første – om ikke dét første spillet som hadde musikk som tilpasset seg etter scenene i spillet. Ja, jeg vet at Super Mario Bros fra 80-tallet har forskjellig musikk på hvert brett og level, men det som gjør musikken i dette spillet annerledes er at den kan endre i scenene. Ikke bare er dette kult, men musikken i spillet er herlig bra, så herlig bra at man gjerne kan sette seg ned å høre på den fordi den er så stilig. Noe som utvilker seg videre til spill nummer tre i serien som har kanskje det beste soundtracket i et spill noen sinne. Og da er det også med at jeg har spillt «The Dig» og «Mass Effect». Og «Halo», det er bra.. Nok om det, her kommer min beskrivelse av Monkey Island 2 – LeChuck’s Revenge!

Spillet starter med at vi finner vår favoritt-anithelt Guybrush Treepwood hengende i et tau ned i noe som minner en del om den luka i «Lost». Man kan tydelig se at taket er sprengt opp, og ned daler kvinnen i Guys liv Elaine Marley. Hun lurer på hva som har skjedd og Guy begynner å fortelle sin historie om hvordan han har havnet i denne litt kjedelige situasjonen.

Deretter kommer introen i spillet og man bygger opp enorm stemning!

Gameplayet i seg selv starter på Scabb Island der man ankommer byen Woodtick etter et par år på sjøen med sjøslag, ran, plyndring og andre sjørøveraktiviteter, men før man får gjort noe som helst dukker den kjiipe sjefen i byen Largo LeGrande opp og stjeler alt utbyttet hans og Guy må nok en gang starte på nytt og første eventyr er igang! Bli kvitt Largo LeGrande og komme seg vekk fra øya.

Etter at man har nedkjempet Largo med en ond voodoospell man har lært av voodookvinnen fra det første spillet, gjør Guy den idiotiske tingen å vise Largo LeChucks skjegg, Largo stjeler dette og gjenoppliver den onde piraten. Og for å stoppe LeChuck nok en gang må Guybrush skaffe seg den legenadriske skatten Big Woop gjennom å finne de fire kartbitene av kartet til de som gravde den ned *pustepes* Og her stopper det jeg gidder å skrive om historien, rett og slett fordi historien i dette spillet – som i det første er enormt intrikat og jeg vil heller ikke spoile noe for dem som aldri har spillt spillet tidligere og som ønsker dette. Spill spillet og finn ut mer!

Nok en gang har Ron Gilbert sammen med Shafer og Grossman laget et spill som ikke uten grunn har skaffet seg enorm kultstatus blant spillerene i verden. Monkey Island 2 har alt som et skikkelig eventyrspill skal ha! Det er en utrolig god historie, velskrevne og dype karakterer, god grafikk samt himmelsk musikk. Spillet inneholder som i de andre spillene enorme mengder referanser både til populærkulturen og ikke minst til andre eventyrspill fra Lucas Arts. Disse referansene er tradisjonsrike saker som man finner igjen i de fleste andre eventyrspill fra 90-tallet enten det er fra LucasArts eller Sierra, og det er stadig like moro å oppdage dem. MI:2 er som det første og alle de andre bygget på Scumm-platformen og er dermed et klassisk point-and-click-spill som vi alle elsker.

Spillet kan lastes ned fra shady nettsider og spilles gjennom ScummVM. Lykke til! Og jeg oppfordrer nok en gang ikke til piratkopiering av spill, men etter det jeg vet så er dette spillet vanskelig å få tak i noen andre steder enn på slike sider.. Så up yours LucasGames! Enten dealer dere med det, eller så reanserer dere det. Dette spillet er perfekt for f.eks Wii-konsollen!

The Secret of Monkey Island

Hi! I’m selling these fine leather jakets..

Nå er det en stund siden jeg skrev noe på denne bloggen, jeg har selvsagt ikke ligget på latsiden av den grunn! Neida, jeg har selvfølgelig kun sittet hjemme og spillt spill og sett på filmer slik at jeg kan ha noe å skrive om. Og mens jeg satt å gjorde research her om dagen, kom jeg over en artikkel i Dagbladet skrevet av en av de kjipeste tekoanmelderene jeg vet om, nemlig Snorre Bryne. Nok en gang hadde en av Dagbladets journalister copypasta en artikkel i Google translate og slengt sitt egent navn på det. Vel nok om hvor lite dugelig db og de fleste andre medier er å skrive om spill. Snorre kunne nemlig informere at Monkey Island blir sluppet til Xbox Arcade! Og hva passer vel da bedre å skrive om enn nettopp – The Secret of Monkey Island.

Igjen så blir dette en veldig objektiv anmeldelse av selve spillet, mye på grunn av at det er mitt desiderte yndlingspill gjennom tidene. Eller rettere sagt; det er min desiderte yndlingspillserie. Alle spillene har enorm sjarm og det mest naturlige er å starte med det første.

Versjonen jeg har spillt gjennom er CDROM-saken som ble gitt ut som Whitebox Classic i ca 1995 (selve spillet kom på ROM i 92) forskjellene er ikke så store fra det originale spillet, men det er litt mer lyd og litt lysere og bedre grafikk samt at item-baren i denne versjonen inneholder ikoner med bilde av tingene man plukker opp, mens til den første versjonen var det ikke noe bilder, kun tekst. For teh g33kz: Er utgitt i EGA, men kom i VGA på CD. Dette gjorde at da jeg som 10-åring spillte dette spillet for første gang hadde litt problemer med å vite hva f.eks «minutes» var. Det eneste jeg fikk vite var at «There sure are a lot of spelling error». Ikke ulikt denne bloggen med andre ord.

Spillet kom ut i 1991 og ble gitt ut av Lucasfilm Ltd (senere Lucas Arts). Spillet er skrevet og produsert av Ron Gilbert med hjelp av blant annet Dave Gossman, det bygger løst på Disney World-attraksjonen «Treasure Island» og har dermed mange likheter med Pirates-filmene. (de men Johnny Depp, ikke de andre). Det ryktes også at produsentene bak POTC-filmene hentet inspirasjon fra selve spillet.

I begynnelsen av spillet måter vi protagonisten i serien; Guybrush Treepwood. Guybrush har ett ønske i livet, det er å drikke grogg, grave etter skatter og seile de sju hav. Med andre ord, han skal bli pirat. Han har nettopp blitt vasket i land på Melée Island der han blir satt på tre prøver av en gjeng pirater som mener de trenger folk. Men før Guy kan bli tatt med i piratgjengen må han bevise at han er verdig gjennom «Tree Trials». Han skal slå The Swordmaster i insult swordfighting, stjele en statuett fra guvernør Marleys villa samt grave frem den legendariske piratskatten på Melee Island som skjuler seg ett eller annet sted på den mørke Melée Island *arrr* Vi styrer unge Guy gjennom en vanvittig verden av pirater, komikk og ikke minst et genialt antall enda mer geniale popkulturelle referanser. Noe jeg personlig er enormt fan av! Handlingen utvilker seg videre til at man forelsker seg i Marley, hun blir kidnappet av den onde spøkelsespiraten LeChuck, og Guy må samle et mannskap for å seile og finne henne på den myteomspunnede øya Monkey Island. Underveis på sin reise møter han fler av spillhistoriens mest fantastiske figurer som blant annet innvolverer den sleipe bruktbåtselgeren Stan, eneboeren Herman Toothroth, Monkey Island-kannibalene og selvfølgelig den onde LeChuck. Dette er karakterer som går igjen i hele serien, og som blir morsommere og morsommere jo flere ganger man spiller spillene fordi man oppdager fler og flere ting rundt dem som ikke henger på greip.

The Secret of Monkey Island er vel på ingen måter et banebrytende spill, det bygger som alle andre eventyrspill fra Lucas på denne tiden på SCUMM-motoren og grafikken er morsom, men den er ikke spesielt bra. Ikke noe Eye candy, men det funker til formålet sitt, nemlig å underholde spilleren gjennom de roughly 20 timene det tar å spille gjennom spillet første gangen. Monkey Island er et relativt krevende spill og man må ta et par beslutninger og tenke meget spesielt for å få løst noen av gåtene. Men som vanlig får spilleren god hjelp av karakterene i spillet om hva de skal gjøre. Hemmeligheten ligger i å lese! Selv om det ikke burde være en hemmelighet! Skjerp dere som ringer inn for helt absurde ting dere kunne løst selv!! Ehm.. litt flashbacks til jobb der. Jeg kunne selvfølgelig skrevet hele historen her, men det er det opp til dere lesere å finne ut av! Sett dere ned å spill spillet! Jeg spanderer en pils på den som runner spillet uten å le en eneste gang! Førstemann!

Spillet kan som vanlig lastes ned fra lugubre hjemmesider og kjøres gjennom den alltid så fantastiske ScummVM-emulatoren.

Og for den som skal gjøre det lovlig; vent på at Xbox Arcade slipper det!

Fredricus Ladaux – Mighty Pirate! Arrgh!

PS! Look behind you, It’s a three headed monkey!

Pussing av jernet til Terje

Kommer ikke på nett, fjerna router, restarta modem. Sjekket IP. OK.

Dette er kanskje den strofa jeg skriver mest om dagen, og av en eller annen grunn så skriver jeg nesten automatisk ned denne setningen hvis jeg sitter å skriver et annet sted enn IRC og Messenger. Det er jobben min! Sånn er det. En ting som ikke er jobben min er å polere jernet til Terje nå på våren, men det er allikevel noe jeg valgte å gjøre i dag. Var nesten sol og jeg trengte sysselsetting denne første offisielle vårdagen. Det er sikkert noen andre som mener at det var en eller annen gang i påsken, men dere kan bare dra til helvete fordi jeg jobba hele påsken og fikk ikke en dritt ut av den lille sola som var der. I dag derimot, i dag så ble det andre boller. Jeg kunne sikkert skrevet om at det har kommet ny patch i World of Warcraft i dag, men det er det sikkert 1000 andre blogger som skriver noe om, så det driter jeg litt i. I dag skal det handle om MEG og litt Terje og litt Peder

Starta vel mer eller mindre dagen med at Terje ringte eller var det på MSN, ja MSN var det og spurte om jeg skulle være med på Storo å kjøpe noe stuff han skulle bruke til å polere jernet litt seinere i dag. Jeg trengte noe å ta meg til og takket derfor for tilbudet, sysselsetting er alltid bra saker på en fridag. Kjøpte inn noe Turtlewax og starta.

Da i returnerte til Grünerløka var det bare åstarte, Vulvaen bar tydelig preg av vinteren og hadde fått en kort kattevask, men ikke noe som river skikkelig. Washman er ikke det beste for å si det sånn, skal det være skikkelig så må man fikse det selv og ta ting i egne hender. Noe vi gjorde. 3 timer seinere så var bilen blitt blank og fin. Spesiell takk til den hyggelige damen fra Trafikksjefens etat som ba pent om vi kunne flytte bilen, eller så fikk vi med etaten å gjøre. Litt surmuling fra Hansen, men jobben ble gjort!

Etter polering stakk vi opp til Peder som stp å skrudde sykkel, og der henta jeg sykkelen min. Har kjørt en tur i dag, fine greier. Det fine med Monkeyen er at den gjør folk glade! Folk ser den lille sykklen og smiler og koser seg. Sjarm på hjul kaller jeg det da!

Spillblogg:
Ny patch til World of Warcraft! 3.1, med Uluar. Har ikke testa den enda, kommer som sagt ikke til å skrive noe om det heller. Dagens blogg er mest en unnskylding for å legge ut bilder av Terje.

Ha en god dag videre 🙂

Den store påskebloggen. Jesu død sånn jeg ser det!

Vel da er det endelig påske og mange av dere som leser dette her lurer sikkert på hvorfor man feirer påske, og det skal jeg forklare nå! Uten referanser og kun på det jeg har lært gjennom skolen og kristendomstimene og på tv. Dette blir litt som Norsk litteraturhistorie fra hukommelsen fodi jeg er lite annet enn en lekmann (ikke den lutherske versjonen) når det kommer til kristendom og religion.

Palmesøndag:
Jesus har insett sitt nederlag mot romerene og beveger seg inn mot jerusalem, han blir motatt som en rockestjerne og de fremmøtte kaster palmer for hans føtter. Det som er viktig at man her husker er at det at dette er et par tusen år siden og konfettien tydeligvis ikke var oppfunnet enda, så i god steinalderånd tok man det man hadde, og denne gangen ble det palmeblader. Man kunne også bruke andre ting som sand, noe man også ved siden av palmer hadde masse av.

Tiden mellom søndag og torsdag:
Var det her det var dette med Peter og at han skulle ljuge til romera om at han ikke kjente Jesus tre ganger før hanen galer?

Skjærtorsdag:
Hvorfor det heter skjærtorsdag aner jeg ikke, men det var denne dagen Jesus satt seg ned med disiplene sine og hadde et siste måltid. «Og Jesus sa: Spis brød for det er mitt legme og drikk vinen for det er mitt blod, han oppfordret med andre ord til kanibalisme. Samme ritualet ser vi i dagens nattverd, men der spiser man ganske døve kjeks og drikker etter sigende alkoholfri vin, noe jeg tviler på at Jesus gjorde.. Alkohol er ikke synd, ferdig sak! Etter en kveld med gutta kommer romera og henter Jesus og putter han i fengsel eller noe i den duren. Her er det litt diffust hva som skjedde.. Alt jeg vet er at Leonardo Da Vinci var der og malte det..

Langfredag:
Jesus starter morgenen (trolig litt klein etter gårsdagens vinlag) med å bli vekt opp av romera som skal ha ha ut i sola og henge han opp på korset. Romera, eller var det jødene satte på han en krone av torn som en spottelse mot at fyren mente han var jødenes konge. Noe jeg egentlig forstår, man ljuger ikke på seg en kongetittel sånn uten videre. Man kødder ikke ustraffa med jødene, noe palestinerene og stort sett alle andre nasjoner i midt-østen har lært den harde måten. Nå har vi kommet til den tradisjonelle korsbæringen, eller det var ikke så tradisjon på denne tiden tror jeg, for etter det jeg kan huske så var det vanlig å sette korsene opp først, litt usikker på dette.. Jesus bar da korset fra Jerusalem sentrum og opp på golgata, der golgathronen bor, ond skapning som består av det som blir igjen fra likene som råtner der oppe. Ufyselig sted. en haug med kors der det henger en gjeng å tørker i sola til dem dør..Relativt ufine greier. Vel oppe på denne høyden spikrer romerene og jødene som hele veien opp har spyttet og spent bein på Jesus, Kristus opp på korset og venter i spenning på at han skal dø. Familieunderholdning av dimensjoner med andre ord! Hengene på denne høyden kommer Jesus i kontakt med en annen dude som tydeligvis er en tyv eller noe i den duren, husker ikke hva han heter. Men Jesus overtaler fyren til å ta imot Herren med åpne armer og så blir han frelst og dør. Mens Henger å tørker blir han naturlig nok ganske tørst og skriker til faren sin oppe i himmlen at han skal sende noe regn fordi Jesus er tørst, og sånn blir det så blir alle våte fordi det regner. Litt usikker på om dette er før eller etter at dem synger Always Look on the Bright side of Life.

Påskeaften:
Jesus dør. og blir begravet i en hule, med en enorm stein så han ikke kommer ut.

1. Påskedag:
Maria Magdalena skal ned i graven til Jesus for å smøre han inn med salve, fordi det gjorde man på denne tiden med søde mennesker, der oppdager hun at Jesus mangler, har han blitt kidnappet? Her blir ting litt diffuse. Jeg TROR Jesus igjen viser seg for de deppende disiplene sine igjen og de ser at han har stått opp fra de døde. Mirakel! Også feirer dem i alle sine dager..

2. Påskedag
Frimandag! Hva som skjedde i Jerusalemtraktene for et par tusen år siden vet jeg ikke, de var sikkert fremdeles glade!

Bilder kommer senere!

Maniac Mansion: Day of the Tentacle!

Da har turen (endelig) kommet til en av mine desiderte favorittspill. Day of The Tentacle fra LucasArts. Jeg har selvfølgelig (som jeg gjør med alle anmeldelser av stuff på denne bloggen spillt gjennom spillet relativt nylig for å friske opp i hukommelsen min, noe som viste seg å være lurt da det faktisk var en del detaljer heg hadde glemt, og en del detaljer jeg oppdaget som var nye. Siste gjennomspilling ble unnagjort på i overkant av to timer, men kunne sikkert vært korta ned en del hadde det ikke vært for at jeg lette dritlenge etter bilnøkla for å gi til han inbruddstyven. Dere vet han som har «låst seg ute». Igjen så er det da CDROM-versjonen jeg har spillt gjennom. Det er da den med lyd og voice acting. (en bra en sådan). Ingen superkjente, men de gjør en ok jobb.

Jeg husker mitt første møte med dette spillet. Jeg hadde lest om det i ett eller annet spillblad der det ble fortalt om et spill som ikke lignet noe annet som ble produsert, med ekte tegnefilmgrafikk og det kunne spilles med full tale.. Dette, samt at spillet var laget av samme fyren som laget Monkey Island (Grossard, ikke Gilbert) gjorde at jeg mer eller mindre la ut på et korstog etter et kopi av dette spillet. Nå skal det legges til at jeg var ca 12år på denne tiden, så det å få tak i et eksempel som var lovlig, dvs at jeg måtte betale for det, var lite aktuelt, derfor skulle det ta et par år før jeg faktisk fikk spillet mellom henda og satt det opp på en datamaskin. Jeg var i ekstase, her hadde jeg ventet to år på spillet og jeg skulle ikke bli skuffet! Alle mine forventninger ble oppfyllt. Jeg ble møtt av en herlig, morsom og vanvittig sprø grafikk samt enormt fet historie. Det faktum at man kunne fryse ned et hamster og tine det opp i mikrobølgeovnen senere forbløffet meg og gjorde meg til livslang fan. Takk for den LucasArts!

Handlingen i spillet er sær, twisted og allikevel ganske simpel og lett. Here goes:
Tentaklene vi møter i Maniac Mansion spiller igjen hovedrollen i et nytt scumm-spill, det er en grønn og en lilla tentakkel, der den grønne er snill som lammet på tunet og den lilla er slem og ond. Ondere blir han en dag han bestemmer seg får å drikke av det kjemiske avfallet som produseres i kjelleren til Dr. Edison. Med dette utvilker nemlig den onde lilla tentaklen armen og gjør seg klar til å «TAKE ON THE WORLD», noe han klarer. (Skal komme tilbake til dette) og dermed blir våre venner og protagonister nerden Bernhard, den smått psykotiske blondina Laverne og Hoagie, en blanding av Ted fra Bill and Ted, Silent Bob og karakteren til Brendan Frasier i Airheads kallt ut hjemmefra for å stoppe Purple Tentacles onde planer og redde verden fra hans vrede. Omtrent her starter moroa! Gjengen blir av en feiltagelse sendt i tre forskjellige tidsperioder og utifra dette så er det opp til spilleren å gjøre de riktige tingene for å sette på plass brikkene og løse de absurde gåtene og tvistene som spillet har. Og dette gjerne med hjelp av kjente historiske personer som Washington, Jefferson, Handcock, menn som grunnla amerika!

Spillet er et klassisk point and click-eventyrspill med SCUMM-interface. Dette krever ikke noe mer forklaring og jeg lar det dermed ligge. Det som gjør dette spillet så herlig originalt er at man må tenke i tre tidsperioder samtidig og dermed huske på at ting man gjør i fortiden preger det man gjør i fremtiden. Enten det være å endre på plantegningen til det amerikanske flagget, eller legge inn et lovforslag i den amerikanske grunnloven om at alle amerikanere skal ha en støvsuger i kjelleren. Et av det desidert festligste episodene i spillet er for eksempel da man endrer en hammer fra høyrehent til venstrehent får å kunne dytte kona til Wierd Ed Edison ut av rommet med overvåkningsutstyret. Spillerene kan også sende items til hverandre gjennom Chron-O-Johns, toaletter man reiser i tiden med. Denne funksjonen kalles for ordens skyld flushing, og trenger dermed neppe noe mer inngående forklaring

Ellers så er spillet fullt av humor, latter og en sinnsyk evne til å vri og snu på ord for å lage morsomme situasjoner som «change red Ed Edison with dead Ted Edison». Dette er en tradisjon som går gjennom i alle SCUMM-spillene og jeg fniser og ler hver gang, Banal humor er min type humor. Det kan også sies at den vante gjengen med kulturelle referanser, spoofs og skits som vi er blitt vant til fra denne typen spill.

Er man usikker på hvor man skal begynne å spille SCUMM-spill så er dette spillet en verdig andreplass. Etterfulgt av Monkey Island-serien.. Ron Gilbert er gud. Men ja, #2 DoTT!

Spillet kan lastes ned på shady hjemmesider og spilles med scummVM. Mulig det kan kjøpes også. Men jeg har kjøpt whiteboxversjonen og har dermed ikke noen skruppler på å laste det ned! HAH!

Tippeligaen 2009

Bare så jeg ikke glemmer det! Her er min tabell:

1. Rosenborg BK
2. Tromsø IL
3. Stabækk IL
4. Fredrikstad FK
5. Viking FK
6. Vålerengens IF
7. SK Brann
8. Lillestrøm SK
9. FC Lyn Oslo
10.FK Bodø/Glimt
11. Strømsgodsets IL
12. Aalesunds FK
13. IK Start
14. Molde FK
15. Odd Grenland BK
16. Sandefjord Fotball

Og tabellen slik jeg ønsker den skal bli:

1. Vålerenga
2. Sandefjord
3. Ålesund
4. Fredrikstad
5. Strømsgodset
6. Start
7. Rosenborg
8. Molde
9. Tromsø
10. Stabækk
11. Molde
12. Viking
13. Bodø/Glimt
14. Brann
15. Lillestrøm
16. Lyn

Nytt år, nye utfordinger. Lykke til til alle. Heia Enga!